Lesningsgudstjenesten
Den 23 september 2021, torsdag
Pio av Pietrelcina prest

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Himlene, Herre, forteller din ære,
Mesteren prises av hvelvingen blå.
Solen og månen og stjernenes hære
sier oss grant hva din makt kan formå.
Ei er det ord eller tale som lyder,
over all jorden dog når deres røst.
Folkeferd alle det vitnesbyrd tyder,
gjenklang det har i hvert menneskebryst.

Solen går frem som en brudgom i smykke,
løper sin bane med kraft som en helt,
vekker av jorden til livsgledens lykke
skapningen all under himmelens telt.
Dag etter dag om din miskunnhet melder,
som våre dager, så styrke vi fikk.
Natthimlens blinkende øyne forteller:
Ei sover du om til hvile vi gikk.

Herre, ditt ord er vårt lys fra det høye,
rent og fullkomment og evig som du,
åpner for sannhet og livet vårt øye,
omvender sjelen, gir visdom i hu.
Å, at jeg aldri fra det måtte vanke!
Glem hva jeg syndet og lær meg ditt bud!
Å, at jeg kunne i tale og tanke
tekkes deg, Herre, min klippe, min Gud!



Ant. 1 Herren, vår Gud, verner med sitt ord den som er ham tro.

Salme 18
Takksigelse
Hvis Gud er for oss, hvem kan da vare mot oss? (Rom 8,31).

IV

Guds vei er fullkommen, rent er Herrens ord. *
Han er et skjold for alle som tar sin tilflukt til ham.

Hvem er Gud foruten Herren, *
hvem er klippe, om ikke vår Gud?

Det er Gud som gir meg styrke, *
han gjør min vei fullkommen.

Han gir meg føtter som en hind, *
holder meg oppe på høydene.

Han lærer mine hender å stride, *
mine armer å spenne buen av bronse.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Herren, vår Gud, verner med sitt ord den som er ham tro.

Ant. 2 Herre, din høyre hånd er min støtte og min frelse.

V

Du gir meg din frelse til skjold, *
din høyre holder meg oppe, din ydmykhet gjør meg stor.

Du baner vei for mine skritt, *
mine ankler skal ikke vakle.

Jeg forfølger mine fiender og når dem igjen, *
jeg snur ikke før jeg har slått dem.

Jeg knuser dem så de ikke kan reise seg, *
de faller under mine føtter.

Du spenner beltet omkring meg til strid, *
mine motstandere tvinger du i kne.

Du slår mine fiender på flukt, *
og jeg utrydder dem som hater meg.

De roper, men ingen frelser, *
de roper til Herren, han svarer dem ikke.

Jeg knuser dem til støv for vinden, *
jeg koster dem ut som avfall på gaten.

Du berger meg fra folk i strid, *
setter meg til høvding for folkeslag.

Folk jeg ikke kjente, må tjene meg, *
de adlyder uten å nøle.

Fremmede mennesker kryper for meg, *
de fremmede synker sammen, de kommer skjelvende ut av sine borger.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herre, din høyre hånd er min støtte og min frelse.

Ant. 3 Lovet være Gud, min frelse, som lar meg seire over det onde.

VI

Herren lever! Lovet være min klippe, *
opphøyet være Gud, min frelser!

Det er Gud som lar meg få hevn, *
du legger folkeslag under meg.

Du frir meg fra mine fiender, ja, lar meg beseire dem, *
du berger meg fra voldsmenn.

Derfor vil jeg takke deg, Herre, blant folkene, *
synge til ære for ditt navn.

Han gir sin konge seier, viser troskap mot sin salvede, *
mot David og hans ætt til evig tid.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Lovet være Gud, min frelse, som lar meg seire over det onde.

Åpne du mine øyne, Herre.,
Så jeg kan betrakte din herlige lov.

Første lesning
Hes 37,15-28
Fra profeten Esekiels bok.
Når Herren forener Israel og Juda

Herrens ord kom til meg, og det lød så: Du menneske, ta deg en stav og skriv på den: «For Juda og hans brødre blant israelittene.» Ta så en annen stav og skriv på den — på Efraims stav: «For Josef og hans brødre blant alle israelittene.» Sett dem sammen, så de blir til én stav i din hånd. Når så dine landsmenn spør: «Vil du ikke la oss vite hva du mener med dette?» Da skal du svare: Så sier Herren Gud: Se, jeg tar Josefs stav som tilhører Efraim og hans brødre, Israels stammer, og setter den sammen med Judas stav. Så gjør jeg dem til én stav; de blir til ett i min hånd.
Stavene som du skriver på, skal du holde i hånden så de ser dem. Du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg henter israelittene fra de folkeslagene de drog bort til. Jeg samler dem fra alle kanter og fører dem til deres eget land. Så gjør jeg dem til ett folk i landet, på Israels fjell. De skal alle ha én og samme konge. De skal ikke lenger være to folk og ikke mer være delt i to kongeriker. Da skal de ikke gjøre seg urene mer med avgudene og all styggedommen og med alle sine ugjerninger. Jeg vil berge dem fra alle stedene hvor de levde i synd, og jeg vil gjøre dem rene. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
Min tjener David skal være konge over dem; de skal alle ha én og samme hyrde. De skal følge mine lover og ta vare på mine forskrifter, så de lever etter dem. Så skal de få bo i landet som jeg gav min tjener Jakob, og som deres fedre bodde i. Både de og deres barn og barnebarn skal bo i det gjennom alle tider, og min tjener David skal være deres fyrste for alltid.
Jeg slutter en fredspakt med dem; en evig pakt skal det være. Jeg lar dem bosette seg og øke i tall, og jeg reiser min helligdom blant dem for alltid. Min bolig skal være hos dem. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. Da skal folkeslagene sanne at jeg er Herren, som helliger Israel, når min helligdom er hos dem for alltid.

Responsorium Esek 37,21.24; Joh 10,11

Se, jeg henter Israels barn og samler dem fra alle kanter og gjør dem til ett folk.
* Og de skal bli én hjord og ha én hyrde.
En god hyrde setter sitt liv inn for fårene.
* Og de skal bli én hjord og ha én hyrde.

Annen lesning
Fra brev av den salige Pio av Pietrelcina.
Jeg vil rope høyt til ham og ikke slutte å bønnfalle ham

I kraft av lydigheten setter jeg meg fore å fortelle Dem åpent om det som hendte meg fra den femte om kvelden i denne augustmåned i 1918 og hele dagen etter. Jeg duger ikke til å fortelle Dem det som hendte i løpet av denne tiden med ekstrem pine. Jeg hørte skriftemål fra våre gutter om kvelden den femte da jeg plutselig ble skremt av en himmelsk skikkelse som jeg så for mitt indre øye. I hånden holdt han et slags redskap som så ut som et svært langt blad av jern med en skarp spiss, som det syntes å komme ild ut av. I samme øyeblikk jeg registrerte alt dette, så jeg at mannen kastet redskapen av alle krefter inn i min sjel. Med besvær utstøtte jeg en klage og trodde at jeg holdt på å dø. Jeg ba gutten gå sin vei fordi jeg følte meg dårlig og for svak til å fortsette.
Dette martyriet fortsatte, uten opphør, til morgenen den syvende, august 1918. Jeg er ikke i stand til å beskrive hvor mye jeg led i denne svært triste perioden. Jeg så til og med innvollene mine bli slitt og sønderrevet av den gjenstanden, og alt sammen ble ødelagt. Siden da og frem til i dag har jeg vært dødelig såret. I dypet av min sjel føler jeg et sår som stadig er åpent og gjør at jeg ynker meg hele tiden. Hva skal jeg si Dem om det De spør om, hva som skjedde da jeg ble korsfestet? Min Gud, hvilken skam og ydmykelse jeg føler over å måtte vise det du har virket i denne din usle skapning! Det var om morgenen den 20 i forrige måned, september, i koret etter å ha feiret den hellige messe, at jeg ble overrasket av en hvile som var lik en deilig søvn. Både indre og ytre sanser og sjelsevner befant seg i en uutsigelig fred. Både inne i meg og omkring meg rådet bare stillhet; den ble etterfulgt av stor fred og beredvillighet til å bli ribbet for alt og en hvile selv i ødeleggelsen. Alt dette hendte på et øyeblikk.
Og mens alt dette skjedde, så jeg foran meg en mystisk skikkelse som lignet på den jeg hadde sett om kvelden den femte august; det eneste som var forskjellig, var at det dryppet blod fra hendene, føttene og siden hans. Da jeg så ham, ble jeg skrekkslagen; hva jeg følte da, er jeg ikke i stand til å fortelle Dem. Jeg trodde jeg kom til å dø, og jeg ville ha dødd om ikke Herren hadde grepet inn og støttet hjertet mitt, som jeg følte var i ferd med å hoppe ut av brystet på meg.
Synet av skikkelsen svant, og jeg ble klar over at mine hender og føtter og side var gjennomboret og dryppet blod. Forestill Dem pinen jeg kjente da og som jeg fortsatt kjenner nesten hver dag. Såret i hjertet blør mye, særlig fra torsdag kveld til lørdag. Far, jeg dør av smerte over pinen og den påfølgende skam jeg føler i dypet av min sjel. Jeg frykter å dø av blodtap om Herren ikke hører mitt stakkars hjertes klage og tar dette fra meg. Vil Jesus, som er så god, gi meg denne nåde?
Han vil i det minste ta fra meg skammen disse ytre tegnene volder meg. Jeg vil rope høyt til ham og ikke slutte å bønnfalle ham før han i sin miskunn befrir meg, ikke fra pinen og smerten - siden jeg ser det er umulig og kjenner ønsket om å drukne meg i smerte - men fra disse utvendige tegn som er for meg uutholdelig skam og ubeskrivelig ydmykelse.
Skikkelsen jeg hadde til hensikt å fortelle om i mitt tidligere brev, er ingen annen enn den jeg fortalte om i det andre, han jeg så den femte august. Han øver sin gjerning uten stans, noe som medfører den ytterste pine for sjelen. I mitt indre kjenner jeg en konstant brumming, lik en foss, hvor det ustoppelig renner blod. Min Gud! Straffen din er rettferdig og din dom rett, men vis meg til sist miskunn. Herre, jeg kommer alltid til å si til deg med profeten: Herre, tukt meg ikke i din vrede, refs meg ikke i din harme! Far, nå som De kjenner hele mitt indre, forsøm ikke å sende meg et trøstens ord midt i slik en voldsom og hard bitterhet.

Responsorium Mat 16,24; Hebr 12,2

Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og
* ta opp sitt kors og følge meg.
Kristus, for å få den gleden han hadde i vente, holdt ut på korset uten å bry seg om skammen.
* Han må ta opp sitt kors og følge meg.

Bønn

Evige Gud, i din miskunn gjorde du den salige Pio til din forkynner av budskapet om Kristi kjærlighet. La oss på hans forbønn vokse i kunnskap om deg, og gi oss trofast å vandre for ditt åsyn og bære frukt i all god gjerning. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.