Lesningsgudstjenesten
Den 8 december 2021, onsdag
Jomfru Marias uplettede unnfangelse

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Barn av Guds kärlek, ung som paradiset,
innan vår skuld än från dess ljus oss drivit,
är du, Maria, i Guds ord bebådad,
Guds tjänarinna, ödmjuk, högt benådad.

Under ditt hjärta Jesus har du burit.
Genom ditt hjärta ängslans svärd har skurit.
Du stod vid korset, du såg smärtans stunder,
närmast din son och närmast nådens under.

För att du trodde, du bland en otalig
skara av helgon nu blir prisad salig,
lyft av en lovsång stark som hav och floder.
Du är vår syster, du är Herrens moder. Amen.

eller: Som liljan... ⇓⇑


Ant. 1 Da hun ble unnfanget, ble Maria velsignet av Herren og fant miskunn hos Gud, sin Frelser.

Salme 24
Herren kommer til sitt tempel
Himmelens porter åpnet seg for Kristus da han ble løftet opp i sitt kjød (Ireneus).

Herrens er jorden og alt den bærer, *
jorderik og alle som bor der.

Han festet den over havet, *
den står fast over vannene.

„Hvem kan stige opp på Herrens fjell? *
Hvem kan stå i hans helligdom?"

„Den som har rent hjerte og skyldfrie hender, *
som ikke farer med svik og ikke sverger falsk.

Han mottar velsignelse fra Herren, *
rettferdighet fra Gud, sin frelser."

„Dette er den ætt som søker Herren, *
Jakob som søker ditt åsyn."

„Porter, løft deres buer, spring opp, evige dører, *
for herlighetens Konge kommer."

„Hvem er den herlighetens Konge?" *
„Herren, den veldige, sterk i strid."

„Porter, løft deres buer, spring opp, evige dører, *
for herlighetens Konge kommer."

„Hvem er den herlighetens Konge?" *
„Herren, den Høyeste, han er herlighetens Konge."

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Da hun ble unnfanget, ble Maria velsignet av Herren og fant miskunn hos Gud, sin Frelser.

Ant. 2 Herren kom henne til hjelp ved morgengry, den Høyeste helliget sin bolig.

Salme 46
Gud er vår tilflukt og vår styrke
Hans navn skal vxre Emmanuel, det betyr: Gud med oss (Matt 1,23).

Gud er oss et mektig vern, *
en hjelper som alltid er rede.

Derfor frykter vi ikke om jorden ryster, *
om fjellene bever i havets dyp,

om bølgene bruser og fråder av skum, *
om fjellene skjelver i opprørt hav.

Herren, hærskarenes Gud, er med oss, *
Jakobs Gud er vår faste borg.

En elv med sine grener fryder Herrens stad, *
helliger den Høyestes bolig.

Gud er i dens midte, den kan ikke rokkes. *
Herren kommer den til hjelp ved morgengry.

Folkeslag kommer i kok, riker vakler. *
Han hever sin røst og jorden revner.

Herren, hærskarenes Gud, er med oss. *
Jakobs Gud er vår faste borg.

Kom og se hva Herren har gjort, *
han som fyller jorden med age.

Han gjør slutt på krig over hele jorden. *
Buer har han brutt, spyd har han knekket
og kastet skjold på ilden.

„Hold opp! Dere må innse at jeg er Gud, *
opphøyet over folkene, høyt over hele jorden."

Herren, hærskarenes Gud, er med oss, *
Jakobs Gud er vår faste borg.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herren kom henne til hjelp ved morgengry, den Høyeste helliget sin bolig.

Ant. 3 Herlige ting er blitt sagt om deg, du Guds egen by, Herren grunnla deg på det hellige fjell.

Salme 87
Jerusalem alle folkeslags mor
Det Jerusalem som er i det høye, det er fritt, og det er vår mor (Gal 4,26).

Den by han har grunnlagt på det hellige fjell, *
har Herren kjær.

Det er Sions porter han har kjær *
fremfor alle Jakobs boliger.

Herlige ting er blitt sagt om deg, *
du Guds egen by.

Rahab og Babylon regner jeg *
blant dem som kjenner meg.

Noen er født i Filisterland, *
i Tyrus eller Nubia,

men om Sion skal det hete: „Her er alle født.“ *
Den Høyeste har det i sitt vern.

Herren fører inn i manntall folk og fyrster
som her er født. *
Alle hører de hjemme i deg.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Herlige ting er blitt sagt om deg, du Guds egen by, Herren grunnla deg på det hellige fjell.

Det er Gud som gir meg styrke.
Han gjør min vei fullkommen..

Første lesning
Rom 5:12-21

Synden kom inn i verden ved ett menneske, og med synden også døden. Og slik nådde døden alle mennesker, siden de alle syndet. For også før Loven var synden i verden; bare blir det ikke holdt regning med den der hvor det ikke er noen lov. Allikevel hersket døden, helt fra Adam av og frem til Moses, også over dem som ikke hadde begått noen synd tilsvarende det lovbrudd Adam begikk. Men Adam står også som et bilde på ham som skulle komme. Bare kan ikke det som skjedde etter fallet, sammenlignes med Guds nådes gave. For om de mange måtte dø fordi den ene hadde falt, ble dette langt overgått av Guds nåde, av nådegaven fra det ene menneske Jesus Kristus, som blir alle andre til del i så rikt mål.
Og videre: Resultatet av den enes synd kan heller ikke sammenlignes med gaven. Dommen ble en fordømmelse, på grunn av den ene mann; mens nådegaven som fulgte så mange lovbrudd, var en rettferdiggjørelse. Og betydde ett eneste menneske og dets fall at døden fikk herredømme, så skal langt mer de som mottar nåden og rettferdighetens rike gave, eie liv og herske takket være Jesus Kristus - ham alene.
Altså: Likesom én manns fall ble årsak til alle menneskers fordømmelse, på samme måte blir én manns rettferdiggjørende verk til liv og rettferdighet for alle mennesker. Det vil si, som de mange er blitt syndere fordi en enkelt mann var ulydig, slik skal også de mange bli rettferdige gjennom en enkelt manns lydighet.
Loven kom til for å gjøre fallet så meget større. Men om synden økte, økte nåden så overveldende meget mer. Og som synden har utøvet sitt herredømme gjennom døden, slik skulle også nåden herske gjennom rettferdigheten, og føre oss til det evige liv, ved Jesus Kristus, vår Herre.

Responsorium

Synden kom inn i verden ved ett menneske; og i ham syndet alle.
+ Frykt ikke, Maria, for du har funnet nåde hos Gud.
Du frelste min sjel fra døden og fridde meg ut fra min fiendes hånd.
+ Frykt ikke, Maria, for du har funnet nåde hos Gud.

Annen lesning
Fra en bønn av den hellige Anselm, erkebiskop av Canterbury.
Jomfru, den velsignelse som har fylt deg, velsigner hele naturen.

Himmel og stjerner, jord, elver, dag og natt - alle ting som ble skapt til menneskenes gagn - lykkønsker nå hverandre, for ved deg, å Frue, har de gjenfunnet skjønnheten de en gang tapte, og ved deg er en ny og uutsigelig nåde skjenket dem.
Da de mistet den verdighet som var deres natur: å være undergitt og tjene dem som lover og ærer Gud, ble de som døde ting, så kuet og vansiret var de av avgudsdyrkere som Gud ikke hadde skapt dem for. Men nå er de oppvekket til sin sanne verdighet, for på ny er de underlagt dem som ærer Gud, og kan atter tjene menneskene.
Men de jubler også over en ny og uforlignelig nåde: For ikke bare føler de at Gud, deres skaper, hersker over dem som en usynlig konge. Nei, de møter ham synlig, midt i blant dem.
Han selv tar dem i bruk og helliger dem, og denne store nåde kommer til oss som frukten av ditt skjød, du høyt velsignede jomfru.
Ved fylden av din nåde opplever alle som var i dødens vold, sin befrielse, og også de som bor over jorden fryder seg i sin gjenreisning. For ved Sønnen, den herlige, som fødtes av din jomfrudom, jubler alle de rettferdige som gikk bort forut for hans livgivende død, for han har sprengt deres fengsel. Og englene gleder seg over at deres by, den som lå halvt i ruiner, nå er bygget opp på ny. Du nådefulle! I din nådes overstrømmende fylde kveges og grønnes nå skapningen. A, over all måte velsignede jomfru! I din velsignelse er all naturen velsignet: Ikke bare signer Skaperen sin skapning, men skapningen velsigner sin Skaper.
Gud gav Maria sin Sønn, han som alene er født av Guds hjerte og er ham lik, den Sønn Gud elsket som seg selv. Og i Marias skjød skapte han seg en sønn, ikke en annen, men den samme. Derfor er den ene og samme Jesus ifølge sin natur Guds og Marias felles Sønn. Hele naturen er skapt av Gud og Gud er født av Maria. Gud har skapt alt, og Maria har født Gud. Gud som har skapt alt, skapte seg selv i Marias skjød. Slik gjenskapte han alt det han hadde skapt. Han som hadde makt til å skape alt av intet, han ville ikke gjenreise den vanhelligede skapning uten Marias hjelp.
Gud er altså far til alt som er skapt, og Maria er mor til alt som er gjenskapt. Gud er Faderen og alt er blitt til ved ham, Maria er mor til alt som er gjenreist. For Gud gav liv til Sønnen, og ved Sønnen er alt blitt skapt. Maria fødte Sønnen, og ved ham er alt blitt frelst. Gud gav liv til Sønnen, og absolutt intet er godt uten ved Sønnen. Maria fødte Sønnen, og absolutt intet er godt uten ved Sønnen. Ja, Herren er i sannhet med deg, for Herren gav deg en slik gave at hele naturen skylder å takke deg, deg og ham.

Responsorium

La oss sammen prise Herren,
+ for Herren har vist meg sin miskunn.
For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
+ for Herren har vist meg sin miskunn.

Te Deum

Deg. Gud, lover vi. *
Deg, Herre, bekjenner vi.
Deg evige Fader, ærer all jorden. *
Deg lover alle engler.
Deg bekjenner himlene og alle makter. *
Deg ærer kjerubim og serafim,
og med uopphørlig røst de roper: *
Hellig! Hellig! Hellig! Herre Gud Sebaot!
Fulle er himlene og jorden *
av din herlighet og velde.
Deg priser apostlenes mektige kor. *
Deg lover profetenes ærverdige skare.
Deg opphøyer martyrenes hvitkledte hær. *
Deg bekjenner over all jorden den hellige Kirke,
Fader, umåtelig i velde, *
og din høylovede sanne og enbårne Sønn,
og Trøsteren, *
den Hellige Ånd.
Du er herlighetens konge, Kriste. *
Du er Faderens evige Sønn.
Du er blitt menneske for å utfri mennesket *
og du skydde ikke jomfruens skjød.
Du har overvunnet dødens brodd *
og opplatt himlenes rike for de troende.
Du troner ved Guds høyre hånd, i Faderens herlighet. *
Som vår dommer tror vi du skal komme.
Deg ber vi derfor: Hjelp dine tjenere, *
som du har gjenløst med ditt dyre blod.
Tell dem blant dine hellige i den evige herlighet. *
Frels ditt folk, o Herre, og velsign din arvelodd.
Led dem og opphøy dem til evig tid. *
Dag for dag velsigner vi deg, og vi lover ditt navn i evighet *
og i evigheters evighet.
[Verdiges, Herre, i denne dag *
å bevare oss uten synd.
Miskunne deg over oss, Herre, *
miskunne deg over oss.
Din miskunn hvile over oss, Herre, *
vi som håper på deg.
Til deg, Herre, har jeg satt min lit, *
la meg ikke bli til skamme i evighet.]


Bønn

Gud, ved Jomfru Marias uplettede unnfangelse, beredte du en verdig bolig for din Sønn. Med hans frelsende død for øye, bevarte du henne fra all synd. Vi ber deg: Gi at også vi på hennes forbønn blir rene for synd og når frem til deg. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.