Breviar - Tidebønnene


Lesningsgudstjenesten
Den 19 januar 2022, onsdag
Henrik biskop og martyr Finlands vernehelgen

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Himlene, Herre, forteller din ære,
Mesteren prises av hvelvingen blå.
Solen og månen og stjernenes hære
sier oss grant hva din makt kan formå.
Ei er det ord eller tale som lyder,
over all jorden dog når deres røst.
Folkeferd alle det vitnesbyrd tyder,
gjenklang det har i hvert menneskebryst.

Solen går frem som en brudgom i smykke,
løper sin bane med kraft som en helt,
vekker av jorden til livsgledens lykke
skapningen all under himmelens telt.
Dag etter dag om din miskunnhet melder,
som våre dager, så styrke vi fikk.
Natthimlens blinkende øyne forteller:
Ei sover du om til hvile vi gikk.

Herre, ditt ord er vårt lys fra det høye,
rent og fullkomment og evig som du,
åpner for sannhet og livet vårt øye,
omvender sjelen, gir visdom i hu.
Å, at jeg aldri fra det måtte vanke!
Glem hva jeg syndet og lær meg ditt bud!
Å, at jeg kunne i tale og tanke
tekkes deg, Herre, min klippe, min Gud!



Ant. 1 Lær meg Herre, å telle mine dager, så jeg kan bli vis.

Salme 39
Bønn under sykdom
Skapningen er intetheten underlagt,... men et håp har den å se frem til (Rom 8,20).

I


Jeg tenkte: „Jeg vil akte på min ferd, *
så jeg ikke synder med tungen.

Jeg vil holde min munn i tømme, *
så lenge jeg har den gudløse for meg.“

Stille ble jeg og målløs, *
mer enn jeg skulle, holdt jeg min munn;
smerten sved.

Mitt hjerte brant i meg mens jeg grublet, *
ilden flammet opp og jeg talte:

„Herre, la meg få kjenne min utgang, +
mine tilmålte dager, hvor få de er. *
La meg få vite hva tid jeg skal bort.“

Mine dager måler du ut med en håndsbredd, *
min levetid er som intet for deg.

Bare et pust er mannen i sin styrke, *
som en skygge går han sin vei.

Hans strev er tomhet, *
han samler rikdom, men aner ikke for hvem.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Lær meg Herre, å telle mine dager, så jeg kan bli vis.

Ant. 2 Herre, hør min bønn og vær ikke døv for min gråt.

II

Hva skal jeg vente på, Herre, *
mitt håp står bare til deg.

Fri meg fra all min synd, *
gjør meg ikke til dårers spott.

Jeg tier, jeg åpner ikke munnen, *
for det var du som gjorde det slik.

Fri meg fra dine slag, *
jeg går til grunne når du slår med din hånd.

Når du tukter og straffer en mann for hans synd, *
fortærer du hans prakt som møllen,
ja, alle mennesker er som et pust.

Herre, hør min bønn, *
vend øret til min klage.

Vær ikke døv for min gråt, *
for jeg er som en fremmed hos deg,
en utlending som alle mine fedre.

Vend fra meg ditt straffende blikk, så lyser jeg opp, *
før jeg går bort og er ikke mer.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 2 Herre, hør min bønn og vær ikke døv for min gråt.

Ant. 3 I all evighet håper jeg på Guds miskunn.

Salme 52
Mot den falske tunge
Den som roser seg, skal rose seg av Herren (1 Kor 1,31).


Hvorfor brisker du deg av din ondskap,
du mektige mann? *
Guds miskunn varer tjl evig tid.

Hele dagen pønsker du på ondt, *
din tunge er skarp som en kniv, du farer med svik.

Du velger ondt for godt og løgn for sannferdighet, *
du elsker bitende tale, du svikefulle tunge.

Derfor skal Herren knuse deg, *
ødelegge deg til siste rest.

Han skal rive deg ut av ditt telt *
og utslette deg av de levendes land.

De rettferdige skal se det og frykte, *
og de skal håne ham og si:

„Der er mannen som ikke satte sin lit tjl Gud, *
men stolte på sin rikdom
og trodde seg sterk i sin synd.“

Men jeg er som et frodig oliventre i Herrens hus. *
Jeg stoler på Herrens miskunn for alltid.

Til evig tid vil jeg takke deg, *
for du grep inn.

Jeg setter mitt håp til ditt navn, for det er godt, *
sammen med dem som har deg kjær.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 I all evighet håper jeg på Guds miskunn.

Min sjel håper på hans ord.
Jeg venter og håper på Herren.

Første lesning
Deut 7,6-14; 8,1-6
Fra Deuteronomium
Israel, det utvalgte folk


På den tid talte Moses til folket og sa:
Du er et hellig folk for Herren din Gud. Deg har Herren din Gud valgt ut blant alle folk på jorden til å være hans eiendomsfolk.
Når Herren hadde godhet for dere og utvalgte dere, var det ikke fordi dere var større enn alle andre folk; for dere er det minste av alle folkene. Nei, Herren elsket dere og ville holde den ed han hadde sverget deres fedre. Derfor førte han dere ut med sterk hånd og fridde deg ut av trellehuset, av faraos, egypterkongens vold. Så vit da at Herren din Gud, han er Gud, den trofaste Gud som holder fast ved sin pakt og sin miskunn i tusen ledd mot dem som elsker ham og holder hans bud. Men de som hater ham, dem gjengjelder han ved å la dem gå til grunne. Han er ikke sen til å gjøre gjengjeld mot den som hater ham. Så hold da fast ved de bud, forskrifter og dommer som jeg gir deg i dag, så du lever etter dem.
Dersom dere er lydige mot disse bud og legger vinn på å leve etter dem, vil Herren din Gud holde fast ved sin miskunn og den pakt som han sluttet med dine fedre og bekreftet med en ed. Han vil elske deg og velsigne deg og øke din ætt. Han vil velsigne dine barn og din grøde, ditt korn, din most og din olje, avkommet av ditt storfe og tilveksten til ditt småfe, i det landet som han med ed lovet dine fedre å gi deg. Velsignet skal du være fremfor alle andre folk; hos deg skal ingen være ufruktbar, verken menn eller kvinner eller noen av dine husdyr.
Alle de bud som jeg gir deg i dag skal dere legge vinn på å holde, så dere kan leve og bli tallrike og få komme og innta det landet som Herren sverget at han ville gi deres fedre. Kom ihu hvordan Herren din Gud førte deg hele veien disse førti år i ørkenen, fordi han ville ydmyke deg og prøve deg for å få vite hva som bodde i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke. Han ydmyket deg og lot deg sulte. Så gav han deg manna, en mat som verken du eller dine fedre kjente til. Slik ville han la deg forstå at mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn. Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke i disse førti år. Så skal du skjønne at Herren din Gud vil oppdra deg som en mann oppdrar sin sønn. Hold budene fra Herren din Gud, så du går på hans veier og frykter ham.

Responsorium 1 Joh 4,10.16; Jf. Jes 63,8.9

Gud elsket oss og sendte sin Sønn til soning for våre synder.
* Vi har lært å kjenne den kjærlighet som Gud har vist oss, og vi er kommet til tro på den.
Herren er blitt oss en frelser; i sin kjærlighet løste han oss ut.
* Vi har lært å kjenne den kjærlighet som Gud har vist oss, og vi er kommet til tro på den.

Annen lesning
Om den hellige Henriks liv, biskop av Uppsala og martyr.
Han utsatte seg for dødsfare for å arbeide på få og fattige fårs frelse


På den tid da den navngjetne konge, St. Erik, rådet over Sverige, styrte den ærverdige yppersteprest, den salige Henrik, kirken i Uppsala. Han kom opprinnelig fra England og utmerket seg ved et hellig liv og var kjent for sitt mannsmot. Opplyst av disse to lys gjorde folket i landet stadig større fremskritt i kunnskapen om Gud og dyrkelsen av ham. Den hellige konge omfattet den fremragende yppersteprest med ekte kjærlighet på grunn av hans liv og levnet, forlente ham med den høyeste kirkelige verdighet og beæret ham ofte med sin fortrolighets gunst.
Lykkelig var på den tid dette land som den guddommelige majestet hadde stilt under slikt lederskap! Ikke behøvde man å frykte for at et splittet rike ville miste sine blader av tørke all den stund folkenes høvdinger stod sammen i enighet til Guds ære og til fremme for fredelige og rolige forhold for undersåttene. På den tid økte kirken i tall og vokste opp til et Guds tempel; lover ble bøtt på, lover som var foreldet eller urettferdige, eller som ondskap hadde forvrengt. Fred og rettferdighet ble nidkjært fremmet for undersåttene. Glupske ulver våget ikke å slipe sine gifttenner om til det ugjenkjennelige så lenge kongen satt på sin trone og med sitt faste forsett drev alt ondt på flukt, og den gode hyrde mandig våket over sin hjord.
Da Finlands folk, som den gang var forblindede og grusomme hedninger, påførte innbyggerne i Sverige stor skade, tok den hellige kong Erik med seg den salige bisp Henrik fra kirken i Uppsala, samlet leidangen og drog i hærferd mot Kristi navns fiender. Han tvang dem inn under troen og sitt velde med makt, mange ble døpt, kirker ble grunnlagt rundt om i landet, og han vendte tilbake til Sverige med en strålende seier. Men den salige Henrik som så på seg selv som innsatt av Gud til å dyrke og bevare Herrens vingård, ble modig igjen i landet for å vanne de nydøptes spede beplantning med dugg fra den himmelske lære og for å bestyrke gudsdyrkelsen. Han tok ikke hensyn til at han kunne utsette seg for fare ved å øke Guds ære. A hvilken trosglød, hvilken guddommelig kjærlighetsglød ble ikke antent på den gudelige yppersteprests gullalter!1 Han hadde forlatt sine rikdommer, sine venners trøsterike selskap og Uppsalas høye erkesete. Nå utsatte han seg for stor dødsfare for å arbeide på få og fattige fårs frelse. Han etterlignet nemlig hyrden som forlot de niognitti får for kjærlig å lete etter det ene som virret rundt i ødemarken, og da han hadde funnet det, bar han det til kveen på sine egne skuldre.
Mens han strevde for å bygge opp og styrke kirken i Finland, hendte det seg at han ville straffe en drapsmann for hans store udåd med kirkens tukt, slik at ikke overdreven mildhet skulle være en oppmuntring til synd. Morderen avviste dette botemiddel og vendte det til ytterligere fordømmelse for seg selv, og la ham som refset ham, for hat. Med vold gikk han løs på rettferdighetens tjener, han som bare hadde hans frelse for øye, og hogg ham ned på grufullt vis. Slik ble denne Herrens prest båret frem som offer, velbehagelig for Guds åsyn. Han døde for rettferds sak og trådte lykksalig inn i det tempel som er i Jerusalem i det høye, kronet med seierens strålende palmegren.
Deretter tok forbryteren, gudsmannens banemann, den barett som den hellige yppersteprest pleide å bære på sitt hode, og satte den på sitt eget. Da han kom hjem, skrøt han skamløst av den ugjerning han hadde begått, og sa at han hadde felt bjørnen. Med det mente han drapet på den salige mann. Han gledet seg over sin illgjerning og frydet seg over sin udåd. Men da han prøvde å ta av seg baretten som han hadde satt på hodet, klistret både hud og kjøtt seg fast og måtte rives løs fra issen. Dette var et passende utslag av Guds gjengjeldelse, nemlig å utsette for slik smerte ham som hadde våget å legge hånd på Herrens salvede og rane et lik. Ringfingeren på det hellige legeme manglet, for knivstikkeren hadde kuttet den av etter drapet. Selv etter grundig leting var den ikke til å oppdrive på grunn av snømengden, for forbrytelsen ble begått om vinteren. Da våren kom og snøen og isen smeltet, var det en kraksende ravn som kretset rundt liket, som viste hvor den lå. Dermed ble fingeren funnet, fromt dekket og oppbevart av jorden. Ved dette mirakel var det høyere makter som viste seg.

Responsorium 2 Tim 4,7-8; Fil 3,8.10

Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet, bevart troen.
* Så ligger da rettferdighetens krans rede for meg.
Jeg regner alt som tap for å få kjenne Kristus, få samfunn med hans lidelser og bli gjort lik med ham i hans død.
* Så ligger da rettferdighetens krans rede for meg.

Bønn

Allmektige, evige Gud, din biskop Henrik ofret sitt liv for den kristne tro i Finland, og du gav ham martyrpalmen ved en ærefull død. Vi ber deg. Gi oss ved hans fortjenester og forbønn din nåde og evig herlighet. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.


Invitatorium
19. januar 2022, onsdag
Henrik biskop og martyr Finlands vernehelgen

Herre, løs min tunge.
Så min munn kan forkynne din pris.

Ant. Kom, la oss tilbe Herren, martyrenes Konge.

Salme 95
Oppfordring til lovsang.

Kom, la oss juble for Herren, *
rope av glede for Gud, vår frelse.
La oss tre frem for hans åsyn med lovsang, *
synge hans pris med salmer.

For Herren er en mektig Gud, *
en stor konge over alle guder.
Han holder jordens dyp i sin hånd, *
han har fjellenes høyder i eie.

Havet er hans, *
han har skapt det,
hans hender har formet *
det tørre land.

Kom, la oss tilbe og kaste oss ned, *
knele for Herrens, vår Skapers åsyn.
For han er vår Gud. *
Vi er det folk han fører, den hjord han leder.

Lytt til hans røst i dag, forherd ikke deres hjerter *
som på opprørets og fristelsens dag i ørkenen,
da deres fedre satte meg på prøve, *
skjønt de hadde sett min gjerning.

I førti år var jeg harm på denne slekt. *
Jeg sa: „Deres hjerter er forherdet,
de kjenner ikke mine veier.“
Så svor jeg i min vrede: *
„De skal ikke gå inn til min hvile.“

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Laudes
19. januar 2022, onsdag
Henrik biskop og martyr Finlands vernehelgen

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne
A, kor heilag er vår høgtid,
martyrdomens minnedag,
då i vyrdnad me lyt prise
dei som vann dei store slag.

Klårt for augo strålar teikni,
martyrdygder grant seg tér,
all den venleik som dei åtte
frå sin skapar no me ser.

All sin hug og tru og hjarta
til sin Gud dei yvergav;
aldri yvervunne gjekk dei
gjenom pinslor til si grav.

Fengsla, slegne, pinte vart dei,
fyrr dei gjenom trengsla vann,
eld og sverd i kjøtet herja,
martyrdauden mange fann.

Men når soleis gjenom pinslor
deira lekam under gjekk,
vann dei sæleløn i Himlen,
Kristi ljuve trøyst dei fekk.

Dei som ikkje verdi ansa,
men hev stridt so hard ein strid,
verde var med Himlens englar
vera saman allan tid.

De som ervingar med Kristus
er til Himmerikes løn,
dykk me bed for Gud å bera
fram vår hjartans trong i bøn,

at me etter yverferdi
til eit anna liv fær rom
miliom Herrens sæle vener,
fegnast i hans herlegdom.


Ant. 1 Din miskunn er bedre enn livet. Min munn skal synge din pris.

Salme 77
Minnet om Guds verk
Om vi er hardt trengt fra alle kanter, knekket er vi ikke (2 Kor 4,8).


Jeg løftet min røst mot Gud, *
jeg ropte til Gud, og han hørte min bønn.

Jeg søkte Herren på trengselens dag, *
om natten med utstrakte hender, og han skuffet meg ikke.

Min sjel lot seg ikke trøste, *
jeg mintes Gud i avmakt og min sjel syknet hen.

Mine øyne var åpne før morgengry, *
jeg var urolig og tungen målløs.

Jeg tenkte på fordums dager *
og mintes lengst henfarne år.

Jeg gransket mitt hjerte om natten *
og grublet og spurte min ånd etter svar.

Vil Gud forkaste oss evig *
og aldri mer vise nåde?

Er hans miskunn forbi for alltid, *
fra nå og til slektenes ende?

Har Gud da glemt sin medynk, *
har han lukket sitt hjerte i vrede?

Jeg sa: Det er min smerte *
at den Høyestes høyre er ikke som før.

Jeg mintes Herrens verk, *
jeg skal huske dine fordums under.

Jeg tenkte på all din gjerning *
og grunnet på dine verker.

Gud, din vei er hellig, hvilken Gud er stor som vår? *
Du er den Gud som gjør under.

Du åpenbarte din kraft for folkene, *
ved din arm har du gjenløst ditt folk,
sønner av Jakob og Josef.

Vannene så deg, Gud, *
vannene så deg og vred seg i angst,
og urdypet skalv av gru.

Regnets mektige bulder lød, *
skyenes gjallende røst.

Som dine piler for frem *
slik rullet din tordnende stemme.

Lynene lyste til verdens ende, *
jorden ristet og skalv.

Din vei gikk gjennom havet, +
din sti gjennom dypeste vann, *
dine spor kunne ingen se.

Du førte ditt folk som en hjord *
ved Moses’ og Arons hånd.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Din miskunn er bedre enn livet. Min munn skal synge din pris.

Ant. 2 Martyrer for Herren, velsign ham til alle tider.

Annas sang (1 Sam 2,1-10)
Den ydmyke gleder seg i Herren
Han støtte herskere ned fra tronen, og opphøyet de ringe; sultne har han mettet med gode gaver (Luk 1,52-53).


Mitt hjerte fryder seg i Herren, *
i Gud finner jeg min styrke.

Min munn er vidt opplatt mot mine fiender, *
for jeg gleder meg over din frelse.

Ingen er hellig som Herren, ingen er til uten deg, *
det er ingen klippe som vår Gud.

Slutt med alt deres hovmodige skryt, *
hold opp med den frekke tale!

For Herren er Gud, han vet alt, *
han prøver hver eneste gjerning.

Den mektiges bue er brutt, *
den svake omgjordet med styrke.

Mette må tjene sitt brød, *
de sultne slutter å streve.

Den ufruktbare blir mor til syv, *
den som er rik på sønner, visner hen.

Det er Herren som råder over liv og død, *
han fører ned i dødsriket og fører opp.

Herren gjør fattig, og han gjør rik *
han fornedrer og han opphøyer.

Han løfter arming opp fra støv, *
fra dyngen fattig mann.

Han benker dem blant stormenn *
og gir dem hedersplass.

For jordens søyler hører Herren til, *
på dem har han bygget verden.

Han verner sine trofastes skritt, +
de onde går til grunne i mørket, *
ikke ved egen kraft er mennesket sterkt.

De som står Herren imot, går til grunne. *
Over dem lar han det tordne fra himmelen.

Herren dømmer den vide jord. *
Han vil gi sin konge styrke, stor kraft til sin salvede.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 2 Martyrer for Herren, velsign ham til alle tider.

Ant. 3 Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en søyle i min Guds tempel.

Salme 97
Herrens herlighet når han trer frem til dommen
Denne salmen forteller om verdens frelse og om alle folkenes tro på ham (Athanasius).


Herren er konge, fryd deg, du jord, *
de talløse øyer juble.

Omkring ham er mulm og skyer, *
rettferd og rett er hans trones grunnvoll.

Ild farer frem for hans åsyn, *
den fortærer hans fiender.

Hans lyn opplyser jordens riker. *
Jorden ser det og bever.

Fjellene smelter som voks for hans åsyn, *
for hele jordens Herre.

Himlene kunngjør hans rettferd, *
folkeslagene skuer hans herlighet.

Skam over dem som dyrker bilder,
er stolte av sine guder, *
tilbe Herren, alle guder.

Sion hører det og jubler, Judas døtre synger av fryd *
over dine dommer, Herre.

For du, Herre, er den høyeste over hele jorden, *
høyt hevet over alle guder.

Herren elsker den som hater det onde, *
han vokter sine og frir dem ut.

Lys rinner opp for de rettferdige *
og glede for de rene av hjertet.

Juble i Herren, alle rettferdige, *
lovsyng hans hellige navn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en søyle i min Guds tempel.

Lesning
2 Kor 1,3-5


Lovet være Gud, vår Herres Jesu Kristi Far, - en Far så inderlig barmhjertig, en Gud som alltid står oss bi! I all vår trengsel gir han oss mot og styrke, slik at vi, takket være den trøst vi selv får fra Gud, også skal kunne stå andre bi i deres nød. For som Kristi lidelser kommer inn over oss i rikt mål, likeså rikelig får vi hjelp og trøst gjennom Kristus.

Responsorium

Herren er min styrke, + og min lovsang.
Herren er min styrke, + og min lovsang.
Han ble meg til frelse.
+ Og min lovsang.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Herren er min styrke, + og min lovsang.

Ant. Den som hater sitt liv i denne verden, vil redde det for det evige liv.

Benedictus (Sakarias' lovsang om forløperen for Messias)
Luk 1:68-79


Velsignet være Herren, Israels Gud, *
for han har sett til sitt folk og løst det ut.

Han har oppreist for oss en kraft til frelse *
i sin tjener Davids ætt;

slik han lovet fra fordum *
gjennom sine hellige profeters munn:

Å frelse oss fra våre fiender *
og fra deres hånd som hater oss;

vise miskunn mot våre fedre når han minnes sin hellige pakt, *
den ed han svor Abraham, vår far;

å gi oss å tjene ham uten frykt, *
fridd fra våre fienders hender,

i hellighet og rettferd for hans åsyn *
alle våre dager.

Også du, barn, skal kalles profet for den Høyeste. *
Du skal gå forut for Herren og rydde hans veier,

for å gi hans folk kunnskap om frelsen *
gjennom syndenes forlatelse,

ved vår Guds barmhjertighet og miskunn *
som vil la solrenning fra det høye gjeste oss,

for å åpenbare seg for dem som sitter i mørke og dødens skygge, *
og styre våre skritt inn på fredens vei.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.

Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. Den som hater sitt liv i denne verden, vil redde det for det evige liv.

Forbønner

La oss feire vår Frelser, det sanndru vitne, for martyrenes skyld, de som gikk i døden for Guds Ord, og si:
R. Du har løskjøpt oss til Gud ved ditt blod.

- Ved dine martyrer som frivillig gikk i døden for å vitne om troen, gi oss, Herre, sann åndelig frihet.
- Ved dine martyrer som ofret liv og blod, gi oss, Herre, standhaftighet og redelighet i troen.
- Ved dine martyrer som tok opp sitt kors og fulgte etter deg, gi oss, Herre, mot og kraft til å bære de prøvelser som livet byr på.
- Ved dine martyrer som har tvettet sine kjortler i Lammets blod, gi oss, Herre, nåde til å stå imot kjødets fristelser og verdens forlokkelser.

Fader vår

Fader vår,
du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skie din vilje,
som i himmelen så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld,
som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det onde.

Bønn

Allmektige, evige Gud, din biskop Henrik ofret sitt liv for den kristne tro i Finland, og du gav ham martyrpalmen ved en ærefull død. Vi ber deg. Gi oss ved hans fortjenester og forbønn din nåde og evig herlighet. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

Avslutning

Herren velsigne oss, bevare oss fra alt ondt og føre oss til det evige liv. Amen.



Texter från: "Tidebønnene" - St. Olav Forlag 2006
Förord till "Kyrkans dagliga Bön" av bp Hubertus Brandenburg


Ters
Den 19 januar 2022, onsdag
Henrik biskop og martyr Finlands vernehelgen


Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Hold oppe, Gud, hos oss ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!

La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet,
ditt navn til pris i evighet.

Gud Hellig And, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!

eller: O Gud, på nåde rik ⇓⇑
eller: Du, Herre, opprettholder alt ⇓⇑


Ant. 1 Jeg har grunnet på mine veier og vender tilbake til ditt vitnesbyrd.

Salme 119 (57-64 VIII Heth)

Ja, Herren er min lodd og del. *
Jeg har sagt at jeg vil holde dine bud.

Jeg bønnfaller deg av hele mitt hjerte, *
vær meg nådig etter ditt ord.

Jeg har grunnet på mine veier *
og vender tilbake til ditt vitnesbyrd.

Jeg iler, jeg nøler ikke *
med å holde dine bud.

De ugudeliges nett snører seg om meg, *
jeg glemmer ikke din lov.

Jeg står opp midt på natten og priser deg *
for dine rettferdige dommer.

Jeg holder meg til alle som frykter deg *
og som tar vare på dine bud.

Jorden er full av din miskunn, *
Herre, lær meg dine bud.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Jeg har grunnet på mine veier og vender tilbake til ditt vitnesbyrd.


Ant. 2 Frykt og beven griper meg, hør på meg og svar meg, Herre.

Salme 55 (2-15.17-24)
Mot falske venner
Han begynte å skjelve av frykt og angst (Mark 14,33).

I


Herre, hør min bønn, *
skjul deg ikke når jeg roper.

Hør på meg og svar meg, *
min sorg gir meg ikke ro..

Jeg skjelver under fiendens rop, *
de gudløse tramper meg ned.

Ondskap velter de innover meg, *
rasende går de løs på meg..

Mitt hjerte skjelver i dødens gru. *
Frykt og beven griper meg,
redsel overvelder meg.

Å, hadde jeg vinger som duen, *
da fløy jeg bort og fant trygghet..

Langt bort ville jeg fly, *
i ørkenen ville jeg slå meg ned.

Herre, skyndsomt ville jeg finne ly for den bitende vind, *
den ødeleggende storm og deres giftige tunge..

Jeg ser vold og kiv i byen. *
Natt og dag vandrer de omkring på dens murer.

Sorg og elendighet rår i byen, den er full av forderv, *
urett og svik viker ikke fra torvet..

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 2 Frykt og beven griper meg, hør på meg og svar meg, Herre.


Ant. 3 Jeg roper til Gud, og Herren frir meg ut.

II

Var det en fiende som krenket meg, *
kunne jeg tåle det.

Reiste en uvenn seg mot meg, *
da flyktet jeg for ham.

Men du var min like, min venn, min fortrolige, *
sammen gledet vi oss over å ferdes i Herrens hus.

Jeg roper til Gud, *
og Herren frir meg ut.

Natt og dag sukker og klager jeg. *
Han vil høre mitt rop.

Hans fred har fridd meg fra den strid de førte mot meg, *
for mange var imot meg.

Gud hører meg, *
han som råder fra evighet, skal ydmyke dem.

De forandrer seg ikke, *
de frykter ikke Gud.

Fienden legger hånd på sine venner, *
han har krenket sin pakt.

Hans tale er glattere enn smør, *
men i hjertet tenker han på strid.

Hans ord er mildere enn olje, *
men gjemmer skarpe sverd.

Kast din byrde på Herren, han har omsorg for deg. *
Han vil ikke la den rettferdige gå til grunne for evig.

Og du, Gud, vil styrte drapsmann og sviker, *
ned i den dype grav.

Bare halvparten av sine dager får de se, *
men jeg setter min lit til deg.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Jeg roper til Gud, og Herren frir meg ut.

Kort lesning
Deut l,16-17a


Dengang gav jeg deres dommere dette påbud: Hør på deres landsmenn og døm rettferdig når noen har sak med en landsmann eller med en innflytter som bor hos ham. Gjør ikke forskjell på folk når dere dømmer! Både høy og lav skal dere høre på og ikke være redde for noen; for dommen hører Gud til.

Herren er rettvis og elsker rettferd.
De oppriktige av hjertet skal få se hans åsyn.

Bønn

Herre, hellige Far, du trofaste Gud, du som sendte Anden som var lovet, for å forene menneskene som synden hadde splittet, gi oss å fremme enhetens og fredens sak i denne verden. Ved Kristus, vår Herre.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.


Sekst
Den 19 januar 2022, onsdag
Henrik biskop og martyr Finlands vernehelgen


Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Hold oppe, Gud, hos oss ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!

La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet,
ditt navn til pris i evighet.

Gud Hellig And, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!

eller: O Gud, på nåde rik ⇓⇑
eller: Du, Herre, opprettholder alt ⇓⇑


Ant. 1 Jeg har grunnet på mine veier og vender tilbake til ditt vitnesbyrd.

Salme 119 (57-64 VIII Heth)

Ja, Herren er min lodd og del. *
Jeg har sagt at jeg vil holde dine bud.

Jeg bønnfaller deg av hele mitt hjerte, *
vær meg nådig etter ditt ord.

Jeg har grunnet på mine veier *
og vender tilbake til ditt vitnesbyrd.

Jeg iler, jeg nøler ikke *
med å holde dine bud.

De ugudeliges nett snører seg om meg, *
jeg glemmer ikke din lov.

Jeg står opp midt på natten og priser deg *
for dine rettferdige dommer.

Jeg holder meg til alle som frykter deg *
og som tar vare på dine bud.

Jorden er full av din miskunn, *
Herre, lær meg dine bud.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Jeg har grunnet på mine veier og vender tilbake til ditt vitnesbyrd.


Ant. 2 Frykt og beven griper meg, hør på meg og svar meg, Herre.

Salme 55 (2-15.17-24)
Mot falske venner
Han begynte å skjelve av frykt og angst (Mark 14,33).

I


Herre, hør min bønn, *
skjul deg ikke når jeg roper.

Hør på meg og svar meg, *
min sorg gir meg ikke ro..

Jeg skjelver under fiendens rop, *
de gudløse tramper meg ned.

Ondskap velter de innover meg, *
rasende går de løs på meg..

Mitt hjerte skjelver i dødens gru. *
Frykt og beven griper meg,
redsel overvelder meg.

Å, hadde jeg vinger som duen, *
da fløy jeg bort og fant trygghet..

Langt bort ville jeg fly, *
i ørkenen ville jeg slå meg ned.

Herre, skyndsomt ville jeg finne ly for den bitende vind, *
den ødeleggende storm og deres giftige tunge..

Jeg ser vold og kiv i byen. *
Natt og dag vandrer de omkring på dens murer.

Sorg og elendighet rår i byen, den er full av forderv, *
urett og svik viker ikke fra torvet..

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 2 Frykt og beven griper meg, hør på meg og svar meg, Herre.


Ant. 3 Jeg roper til Gud, og Herren frir meg ut.

II

Var det en fiende som krenket meg, *
kunne jeg tåle det.

Reiste en uvenn seg mot meg, *
da flyktet jeg for ham.

Men du var min like, min venn, min fortrolige, *
sammen gledet vi oss over å ferdes i Herrens hus.

Jeg roper til Gud, *
og Herren frir meg ut.

Natt og dag sukker og klager jeg. *
Han vil høre mitt rop.

Hans fred har fridd meg fra den strid de førte mot meg, *
for mange var imot meg.

Gud hører meg, *
han som råder fra evighet, skal ydmyke dem.

De forandrer seg ikke, *
de frykter ikke Gud.

Fienden legger hånd på sine venner, *
han har krenket sin pakt.

Hans tale er glattere enn smør, *
men i hjertet tenker han på strid.

Hans ord er mildere enn olje, *
men gjemmer skarpe sverd.

Kast din byrde på Herren, han har omsorg for deg. *
Han vil ikke la den rettferdige gå til grunne for evig.

Og du, Gud, vil styrte drapsmann og sviker, *
ned i den dype grav.

Bare halvparten av sine dager får de se, *
men jeg setter min lit til deg.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Jeg roper til Gud, og Herren frir meg ut.

Kort lesning
Jes 55,8-9


Mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, lyder ordet fra Herren. Som himmelen er høyere enn jorden, er mine veier høyere enn deres veier og mine tanker høyere enn deres tanker.

Herre, hærskarenes Gud, hvem er som du?
Styrke og trofasthet omgir deg.

Bønn

Allmektige, miskunnsrike Gud, du som unner oss hvile ved middagstid, se med velvilje på det arbeid som er påbegynt, rett på det som vi har gjort feil og gi at alt fullendes etter din vilje. Ved Kristus, vår Herre.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.


Non
Den 19 januar 2022, onsdag
Henrik biskop og martyr Finlands vernehelgen


Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Hold oppe, Gud, hos oss ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!

La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet,
ditt navn til pris i evighet.

Gud Hellig And, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!

eller: O Gud, på nåde rik ⇓⇑
eller: Du, Herre, opprettholder alt ⇓⇑


Ant. 1 Jeg har grunnet på mine veier og vender tilbake til ditt vitnesbyrd.

Salme 119 (57-64 VIII Heth)

Ja, Herren er min lodd og del. *
Jeg har sagt at jeg vil holde dine bud.

Jeg bønnfaller deg av hele mitt hjerte, *
vær meg nådig etter ditt ord.

Jeg har grunnet på mine veier *
og vender tilbake til ditt vitnesbyrd.

Jeg iler, jeg nøler ikke *
med å holde dine bud.

De ugudeliges nett snører seg om meg, *
jeg glemmer ikke din lov.

Jeg står opp midt på natten og priser deg *
for dine rettferdige dommer.

Jeg holder meg til alle som frykter deg *
og som tar vare på dine bud.

Jorden er full av din miskunn, *
Herre, lær meg dine bud.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Jeg har grunnet på mine veier og vender tilbake til ditt vitnesbyrd.


Ant. 2 Frykt og beven griper meg, hør på meg og svar meg, Herre.

Salme 55 (2-15.17-24)
Mot falske venner
Han begynte å skjelve av frykt og angst (Mark 14,33).

I


Herre, hør min bønn, *
skjul deg ikke når jeg roper.

Hør på meg og svar meg, *
min sorg gir meg ikke ro..

Jeg skjelver under fiendens rop, *
de gudløse tramper meg ned.

Ondskap velter de innover meg, *
rasende går de løs på meg..

Mitt hjerte skjelver i dødens gru. *
Frykt og beven griper meg,
redsel overvelder meg.

Å, hadde jeg vinger som duen, *
da fløy jeg bort og fant trygghet..

Langt bort ville jeg fly, *
i ørkenen ville jeg slå meg ned.

Herre, skyndsomt ville jeg finne ly for den bitende vind, *
den ødeleggende storm og deres giftige tunge..

Jeg ser vold og kiv i byen. *
Natt og dag vandrer de omkring på dens murer.

Sorg og elendighet rår i byen, den er full av forderv, *
urett og svik viker ikke fra torvet..

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 2 Frykt og beven griper meg, hør på meg og svar meg, Herre.


Ant. 3 Jeg roper til Gud, og Herren frir meg ut.

II

Var det en fiende som krenket meg, *
kunne jeg tåle det.

Reiste en uvenn seg mot meg, *
da flyktet jeg for ham.

Men du var min like, min venn, min fortrolige, *
sammen gledet vi oss over å ferdes i Herrens hus.

Jeg roper til Gud, *
og Herren frir meg ut.

Natt og dag sukker og klager jeg. *
Han vil høre mitt rop.

Hans fred har fridd meg fra den strid de førte mot meg, *
for mange var imot meg.

Gud hører meg, *
han som råder fra evighet, skal ydmyke dem.

De forandrer seg ikke, *
de frykter ikke Gud.

Fienden legger hånd på sine venner, *
han har krenket sin pakt.

Hans tale er glattere enn smør, *
men i hjertet tenker han på strid.

Hans ord er mildere enn olje, *
men gjemmer skarpe sverd.

Kast din byrde på Herren, han har omsorg for deg. *
Han vil ikke la den rettferdige gå til grunne for evig.

Og du, Gud, vil styrte drapsmann og sviker, *
ned i den dype grav.

Bare halvparten av sine dager får de se, *
men jeg setter min lit til deg.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Jeg roper til Gud, og Herren frir meg ut.

Kort lesning
1 Sam 16,7b


Gud ser ikke på det som mennesket ser på. Mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet.

Ransak meg Gud, så du kjenner mitt hjerte.
Led meg på evighets vei.

Bønn

Herre Jesus Kristus, du som utstrakte dine hender på korset for å frelse menneskene, gi oss å handle slik du vil og gjøre din frelsegjerning kjent for verden. Ved Kristus, vår Herre.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.


Vesper
Den 19 januar 2022, onsdag
Henrik biskop og martyr Finlands vernehelgen

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Herre, jeg hjertelig ønsker å fremme din ære,
dertil du skapte meg at jeg din tjener skal være.
Hvor er jeg sæl som kan med liv og med sjel
tjene så nådig en herre!

Å, at jeg kunne i gjerning så gjerne jeg ville
prise deg, Fader, all miskunns og kjærlighets kilde!
Til alt ditt verk gjør meg lærvillig og sterk,
la meg ditt vennskap ei spille!

Vekk selv mitt sinn og oppmuntre meg flittig å sjunge!
Til din takksigelse løsne min stammende tunge!
Immanuel, du bør i legem og sjel
prises av gamle og unge!

Du er den første og siste, som alle ting bærer,
du er den vise og gode, alt levende nærer.
Intet består, ingen sitt endemål når,
uten ved deg som regjerer.


Ant. 1 Ved Guds nådegave er jeg Evangeliets tjener.

Salme 62
Fred i Gud
Måtte håpets Gud fylle dere med troens glede og fred (Rom 15,13).


Min sjel finner hvile i Gud alene. *
Min frelse kommer fra ham.

Han er min klippe, min frelse, mitt vern. *
Jeg skal aldri falle.

Hvor lenge skal dere gå løs på en mann *
for å slå ham ned, som en hellende vegg,
en falleferdig mur?

Deres planer er løgn, *
deres fryd å forføre med smigrende ord.

De elsker løgn og velsigner med munnen, *
men forbannelsen lever i deres hjerte.

Min sjel finner hvile i Gud alene. *
Mitt håp kommer fra ham.

Han er min klippe, min frelse, mitt vern. *
Jeg skal aldri falle.

Gud er min frelse, min ære, mitt faste fjell, *
jeg søker tilflukt hos ham.

Folk, sett alltid din lit til Gud, *
utøs ditt hjerte for ham, for han er vår tilflukt.

Småfolk er bare et pust, stormenn en løgn. *
På vektskålen vipper de opp, de er lettere enn luft.

Stol ikke på vold, løp ikke rundt for å røve. *
La ikke voksende rikdom besnære ditt sinn.

Én ting sa Gud, to ting har jeg hørt: *
at makten tilhører Gud, han er trofast;

og at han belønner enhver *
etter det han har gjort.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Ved Guds nådegave er jeg Evangeliets tjener.

Ant. 2 Dette er den tro og kloke tjener som Herren har satt til å bestyre sitt hus.

Salme 67
Alle folkeslag skal prise Herren
Dere skal vite at Guds frelse er sendt til hedningene (Apg 28,28).


Gud være oss nådig og velsigne oss, *
han la sitt åsyn lyse over oss.

Dine veier skal kjennes på jorden, *
din frelse blant folkeslag.

Måtte folkene takke deg, Gud, *
alle folkeslag love deg.

Måtte folkene juble og synge, *
for du dømmer jorden med rettferd.

Du dømmer folkene med rettsinn, *
du styrer alle jordens folk.

Måtte folkene takke deg, Gud, *
alle folkeslag love deg.

Landet har gitt sin grøde, *
Gud, vår Gud, har velsignet oss.

Gud velsigne oss, *
all jorden frykte ham.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Dette er den tro og kloke tjener som Herren har satt til å bestyre sitt hus.

Ant. 3 Fårene skal høre min røst, det skal bli én hjord og én hyrde.

Canticum
Kolosserbrevet (1,12-20)

Kristus er den førstefødte av de levende
og den første som oppstod fra de døde


Takk Faderen med glede, *
han som gjorde oss skikket til de helliges arv i lyset.

Han har revet oss ut av mørkets makt *
og ført oss over i sin elskede Sønns rike.

I ham er vi frikjøpt *
og har fått tilgivelse for våre synder.

Han er den usynlige Guds bilde, *
all skapningens førstefødte.

For i ham ble alt skapt i himlene og på jorden, *
det synlige og det usynlige.

Det være seg troner eller herredømmer,
makter eller myndigheter, *
alt ble skapt ved ham og for ham.

Han er før alt, *
og alt består i ham.

Han er hode for legemet, for Kirken. *
Han er opphavet, den førstefødte av de døde,

så at han i ett og alt *
skulle være den fremste.

For i ham har Gud villet la hele fylden bo *
og ved ham forsone alt med seg,

ja, alt på jorden og i himlene, *
da han stiftet fred ved blodet fra hans kors.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Fårene skal høre min røst, det skal bli én hjord og én hyrde.

Lesning
1 Pet 5,1-4


Jeg formaner presbyterne blant dere, i egenskap av embedsbror og vitne om Kristi lidelser, og som delaktig i den herlighet som skal åpenbares: Vokt den Guds hjord som er dere betrodd. Og gjør det, ikke som under tvang, men av fri vilje, slik Gud ønsker det; heller ikke for ussel vinnings skyld, men alene av iver og hengivenhet. Og opptre ikke som herrer overfor dem dere har fått å ta vare på, men tre frem som et forbilde for hjorden. Da skal dere motta den herlighetens seierskrans som aldri visner, den dag den øverste hyrde viser seg.

Responsorium

Dette er han som elsker sine brødre, + han som ber meget for folket.
Dette er han som elsker sine brødre, + han som ber meget for folket.
Han viet sitt liv til tjeneste for sine brødre.
+ Han som ber meget for folket.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige And.
Dette er han som elsker sine brødre, + han som ber meget for folket.

Ant. Dette er den tro og kloke forvalter som Herren vil sette over sitt husfolk for å gi dem mat i rette tid.

Magnificat (Marias lovsang)
Luk 1:46-55


Min sjel opphøyer Herren, *
min ånd fryder seg i Gud, min frelser,

han som har sett til sin ringe tjenerinne. *
For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig.

Store ting har han gjort mot meg, han den mektige. *
Hellig er hans navn.

Hans miskunn varer fra slekt til slekt *
mot dem som frykter ham.

Han gjorde storverk med sin sterke arm, *
han spredte dem som gikk med hovmodstanker.

Han støtte herskere ned fra tronen *
og opphøyet de ringe.

Sultne mettet han med gode gaver, *
rikfolk ble sendt tomhendt bort.

Han tok seg av Israel, sin tjener, *
for han kom ihu sin miskunn.

Slik han hadde lovet våre fedre: *
Abraham og hans ætt til evig tid.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And.

Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. Dette er den tro og kloke forvalter som Herren vil sette over sitt husfolk for å gi dem mat i rette tid.

Forbønner

La oss lovprise Kristus, alle menneskers yppersteprest for Guds åsyn, og ydmykt be:
R. Herre, frels ditt folk.

- Du som opplyste din Kirke ved mange hellige og gode hyrder, la ditt kristne folk aldri mangle slike lysende eksempler.
- Du som tilgav folket dets synder da Moses bad deg om det, la dine hellige hyrders forbønner rense din Kirke for synd.
- Du som salvet dine hellige hyrder midt blant deres brødre og gav dem din And, fyll med din Hellige And dem som leder ditt folk.
- Du som gav deg selv for dine hellige hyrder, gi at ingen av dem du vant ved ditt blod, må fjerne seg fra deg.
- Du som gjennom dine hyrder gir det evige liv til fårene, og ikke lar noen rive dem ut av din hånd, frels de avdøde som du gav ditt liv for.

Fader vår

Fader vår,
du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skie din vilje,
som i himmelen så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld,
som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det onde.

Bønn

Allmektige, evige Gud, din biskop Henrik ofret sitt liv for den kristne tro i Finland, og du gav ham martyrpalmen ved en ærefull død. Vi ber deg. Gi oss ved hans fortjenester og forbønn din nåde og evig herlighet. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

Avslutning

Herren velsigne oss, bevare oss fra alt ondt og føre oss til det evige liv. Amen.


Kompletorium
Den 19 januar 2022
Onsdag


Gud, kom meg til hjelp.
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige And, ,
som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja)

Hymne

Før dagens siste lysning dør
og natten breder ut sitt slør,
vi ber deg, Skaper, mild og kjær,
vær du oss med din allmakt nær.

La svinne hver en syndig drøm
og led vår tankes ville strøm.
Mot helvedsfyrstens list og vold
vær du i natt vårt vern og skjold.

O milde Fader, hør vår bønn,
du som med din enbårne Sønn
og Trøsteren, den Helligånd
allverden styrer med din hånd. Amen.

eller:

O Hellige Treenighet,
du lys som ei av nedgang vet,
din sol er slukt, la i vårt sinn
ditt guddoms lys gå salig inn!

Din lov er årle oss i munn,
og ydmyk bønn om aftenstund;
igjennom tiden tung og trang
deg priser, Gud, vår arme sang.

Gud Fader evig ære skje,
Guds Sønn som ville til oss se,
Guds And, vår trøst og salighet,
lov, takk og pris i evighet!


Ant. 1  Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte?

Salme 31 (1-6)
Tillitsfull bønn i vanskeligheter
Fader, i dine hender overgir jeg min Ånd (Luk 23,46).


Herre, til deg tar jeg min tilflukt, *
la meg aldri i evighet bli til skamme.

Frels meg ved din rettferd, *
lytt til mitt rop, kom meg til hjelp.

Vær meg et vern, en klippe, *
en borg til frelse.

Du vil føre meg ut av deres skjulte snarer, *
for, Herre, du er mitt vern.

I dine hender overgir jeg min ånd, *
du forløser meg, Herre, du trofaste Gud.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1  Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte?

Ant. 2  Fra dypet kaller jeg på deg, Herre.

Salme 130
Fra det dype roper jeg
Han skal frelse sitt folk fra deres synder (Matt 1,21).


Fra dypet kaller jeg på deg, Herre, *
Herre, hør min røst.

Gjør ditt øre lydhørt *
for mitt tryglende rop.

Om du gjemmer på misgjerninger, Herre, *
Herre, hvem kan da bli stående?

Men hos deg er tilgivelse, *
så vi med ærefrykt skal tjene deg.

Jeg venter og håper på Herren, *
min sjel håper på hans ord.

Min sjel lenges etter Herren, *
mer enn vekteren lenges etter morgenrøden.

Mer enn vekteren på morgenrøden *
skal Israel vente på Herren.

For hos Herren er barmhjertighet, *
og hos ham er forløsningens fylde.

Og han skal forløse Israel *
fra all dets syndeskyld.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2  Fra dypet kaller jeg på deg, Herre.

Lesning
Ef 4,26-27

Om dere blir vrede, så synd ikke, la ikke solen gå ned over deres vrede, gi ikke djevelen noen sjanse.

Responsorium

I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Du har løskjøpt oss, Herre, sannhetens Gud.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.

Ant. Frels oss, Herre, vokt oss om vi våker eller sover, så vi kan våke med Kristus og hvile i fred.

Simeons lovsang
Luk 2:29-32


Herre, nå kan du la din tjener fare i fred, *
etter ditt ord.

For mine øyne har sett din frelse *
som du har beredt for folkenes åsyn,

et lys til åpenbaring for hedningene, *
en herlighet for ditt folk, Israel.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. Frels oss, Herre, vokt oss om vi våker eller sover, så vi kan våke med Kristus og hvile i fred.

Bønn

 Herre Jesus Kristus, mild og ydmyk av hjerte, du gir dem som følger deg en byrde som er lett, et åk som er godt å bære. Vi ber deg, ta imot vår bønn og dagens arbeid og unn oss den hvile vi trenger, så vi kan bli stadig mer villig til å tjene deg, du som lever og råder fra evighet til evighet.

Velsignelsen

Den allmektige og barmhjertige Gud unne oss en rolig natt og en salig død. Amen.


Antifon til Jomfru Maria

Salve, Regina, mater misericordiæ:
Vita dulcédo et spes nostra, salve.
Ad te clamåmus éxsules filii Hevæ.
Ad te suspiråmus, geméntes et flentes
in hac lacrimårum valle.
Eia ergo, advocåta nostra,
illos tuos misericórdes óculos ad nos convérte.
Et Jesum, benedictum fructum ventris tui,
nobis post hoc exsilium osténde.
O clemens, o pia, o dulcis Virgo Maria.

eller:

Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor.
Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset!
Til deg roper vi, Evas landflyktige barn.
Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal.
Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss.
Og når vår utlendighets tid er forbi,
vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt.
Du barmhjertige, du trofaste, du milde Jomfru Maria.