Lesningsgudstjenesten
Den 28 november 2024, torsdag
torsdag - uke II

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Ännu är det tidigt i världen.
Fridens man fördömdes i rätten.
Domen står ännu fast,
korset står ännu kvar,
myndigheter söker hans vänner.
Ännu är det tidigt i världen.

Ännu är det tidigt på dagen.
Ingen ande blåser i dalen.
Ordet från Guds profet
över de dödas ben
stör ej ännu döden i graven.
Ännu är det tidigt på dagen.

Herrens stund är ännu ej slagen.
Sju sigill har gömt vad han sade.
Fåfäng profetens gråt,
bittert de storas hån.
"Aldrig kommer sanning i dagen.'
Herrens stund är ännu ej slagen.

Hastigt löper Vävarens skyttel.
"Ännu" — se vad ordet betyder:
mönstret som träder fram
liknar ett slaktat lamm,
men det bär en krona som lyser.
Hastigt löper Vävarens skyttel.

Stunden kommer, ja, den är inne:
han, det dömda, trofasta vittnet,
telning av Davids rot,
håller i livets bok.
Han är värd att bryta sigillen.
Stunden kommer, ja, den är inne.

Jord och himmel sjunger tillsammans:
"Dig som dömdes, dig som blev slaktad,
dig hör för evigt till
ära och lov och pris."
Alla folk och folkslag och stammar,
jord och himmel sjunger tillsammans. Amen.

eller:

Vredens stora dag är nära,
elden då skall allt förtära,
så var siarsångens lära.

Hela världen, skräckbetagen,
skåda skall de stränga dragen
av sin domare den dagen.

Domsbasuner mäktigt skälla
och ur jordens gravar alla
mänskor framför tronen kalla.

Döden själv skall häpen vara,
när, att inför domen svara,
sig de döda uppenbara.

Boken öppnas, där står skrivet
vad av alla är bedrivet
i det flydda jordelivet.

Uppenbart blir allt som gömdes,
åter framlagt allt som glömdes,
avdömt allt som förr ej dömdes.

Milde Jesus, minns: för mina
synder gick du till din pina;
skjut ej bort mig från de dina.

Trött du vandrat vägar vida
korsets kamp för mig att strida,
att jag skulle nåd förbida.

Du som hamnar kränkta lagen,
låt min skuld från mig bli tagen
innan domens stund är slagen.

När du synderskan benådar
och till rövarn huldrikt skådar,
tröst och hopp du mig ock bådar.

Vredens dag, du underbara,
då envar för dom skall svara!
Vem skall rädda då oss arma?
Gud allsmäktig, dig förbarma!

Jesus Krist, dig till oss vänd
och din frid oss alla sänd. Amen.

Ant. 1 Det var du som seiret, Herre, til evig tid vil vi feire ditt navn.

Salme 44
Folkets olyckor
I alle disse prøvelser vinner vi en overveldende seier ved ham som gav oss sin kjærlighet (Rom 8,37)

I

Gud, med egne ører har vi hørt det, *
våre forfedre fortalte oss sagn:

Om de storverk du gjorde i deres dager, *
det du gjorde i gammel tid ved din hånd.

For å plante dem drev du folkeslag bort, *
for å utbre dem knuste du folkene.

Ikke var det ved sverd de vant landet, *
ikke seiret de ved sin arm;

men det var ved din høyre, dm arm, *
ved ditt åsyns lys, for du hadde dem kjær.

Det var du, min konge og min Gud, *
som rådet forJakobs seire.

Ved din hjelp slo vi våre fiender til jorden, *
ved ditt navn trådte vi motstanderne i støvet.

Min lit stod ikke til buen, *
sverdet gav ingen seier;

det var du som seiret over folkene *
og dekket våre fiender med skam.

Dagen lang jublet vi i deg, vår Gud, *
uten opphør feiret vi ditt navn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Det var du som seiret, Herre, til evig tid vil vi feire ditt navn.

Ant. 2 Skån oss, Herre, gjør oss ikke til spott.

II

Likevel støtte du oss bort med skam, *
du rykker ikke lenger ut med våre hærer.

Du lar oss rømme for fienden, *
motstanderne røver av hjertens lyst.

Du overgir oss som dyr til slakt, *
og sprer oss blant folkeslag.

Til spottpris har du solgt ditt folk, *
på det salget tjente du ikke.

Du gjør oss til spott for våre granner, *
til spe for dem omkring oss.

Du gjør oss til et ordtak blant folkene, *
de trekker på skuldrene og rister på hodet.

Hele dagen står min vanære for meg, *
mitt ansikt rødmer av skam,

under hån og spottende tilrop, *
ved synet av hat og hevn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Skån oss, Herre, gjør oss ikke til spott.

Ant. 3 Reis deg, Herre, kom oss til hjelp for din kjærlighets skyld.

III

Alt dette har skjedd oss, enda vi ikke har glemt deg *
og ikke har sveket din pakt.

Vi har ikke vendt våre hjerter fra deg, *
våre føtter forlot ikke din vei,

da du knuste oss i sjakal enes land *
og dekket oss med dødens skygge.

Hadde vi glemt å tilbe vår Gud, *
rakt hendene ut mot en fremmed gud,

da ville vel Gud ha sett det, *
han som kjenner hva hjertet holder skjult?

For din skyld drepes vi hele dagen, *
vi føres som sauer til slakt.

Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? *
Sov ikke lenger, forkast oss da ikke for alltid!

Hvorfor skjuler du ditt åsyn, *
glemmer vår trengsel og nød?

Strupen fylles av støv, *
og maven er klistret til jorden.

Reis deg, og kom oss tjl hjelp; *
kjøp oss fri for din kjærlighets skyld!

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Reis deg, Herre, kom oss til hjelp for din kjærlighets skyld.

Herre, til hvem skulle vi gå?
Du har det evige livs ord.

Første lesning
2 Pet 2,9-22
Fra Peters annet brev.
Fordømmelse av synd

Kjæreste: Herren vet å fri de gudfryktige ut av deres prøvelser, mens han vokter over de urettferdige for å straffe dem på dommens dag. Og først og fremst gjelder dette dem som følger sine skitne begjær og forakter Herrens myndighet. I sitt frekke hovmod viker de ikke engang tilbake for å håne de himmelske makter, enskjønt der er engler, som står høyere både i makt og styrke, og allikevel lar være å spotte når de anklager dem overfor Herren. Men disse menneskene er som fornuftløse dyr, av naturen bestemt til å fanges og drepes; de spotter ting de ikke kjenner. Som dyr skal de også omkomme, en lønn som svarer til deres ondskap, skal de få. Ja, til skam og skjensel er de, der de finner sin glede i å svire ved høylys dag, og gjør det til en svir å bedra dere, alt mens de sitter blant dere og fråtser. Det eneste de har øye for, er løse kvinner, de er umettelige i sin hunger etter synd; de fører ubefestede sjeler i forderv, og mestere i å kare til seg er de blitt. Guds forbannelse er over dem! De har forlatt den rette vei og gitt seg ut på villstrå, i Balaams, Beors sønns fotspor, han som lot seg friste av penger til å handle urett. Allikevel, han ble talt til rette for sin misgjerning; et lastedyr uten talens bruk fikk et menneskes stemme og stanset profetens vettløse ferd.
Disse menneskene er kilder uten vann, tåkedotter som driver med stormen; det dypeste mørke er rede for dem. For store er de i munnen, men deres ord er fåfengt snakk, siden de bruker tilfredsstillelsen av sansenes begjær til å lokke folk som såvidt var kommet fri fra sine forvillede omgivelser. Frihet lover de dem, og lever selv i slaveri under oppløsningens krefter! For det en ligger under for, det er en slave av. Men når noen først har lært sin Herre og Frelser Jesus Kristus å kjenne, og dermed er blitt fri for verdens smitte, men så på ny lar seg fange inn og bli dens slave, da er de i en verre stilling enn før. Da ville det ha vært bedre om de aldri hadde kjent rettferdighetens vei, enn at de først lærer den å kjenne og så vender seg bort fra det hellige bud de fikk seg overgitt. På dem kan en sanne hva ordtaket sier: «Hunden snur seg til sitt spy,» og «ikke før er grisen vasket, så velter den seg i sølen».

Responsorium Fil 4,8.9; 1 Kor 16,13

Alt som er sant, alt som er edelt, alt som er rett, alt som er rent, fyll tanke og sinn med det.
* Da skal fredens Gud være med dere.
Vær årvåkne, stå fast i troen, vær tapre og sterke.
* Da skal fredens Gud være med dere.

Annen lesning
Fra Den hellige biskop Johannes Krysostomos’ prekener over Matteusevangeliet.
Hvis vi er får, seirer vi;
hvis vi er ulver, blir vi beseiret

Så lenge vi er får, seirer vi, og enda vi er omgitt av talløse ulver, har vi overtaket. Men hvis vi blir ulver, blir vi beseiret. For da får vi ikke hjelp av hyrden. Han gjeter jo ikke ulvene, men sauene. Når du da ikke lar ham vise sin kraft, forlater han deg og går sin vei.
Men det han sier, er følgende: «Ikke bli urolige fordi jeg byr dere å være som sauer og duer når jeg sender dere ut blant ulvene. Jeg kunne gjøre det motsatte, ikke utsette dere for noe ondt og ikke kaste dere som sauer for ulver, men gjøre dere mer fryktinngytende enn løver. Men det er rett at jeg gjør som jeg gjør. For slik får dere større ære, og slik forkynnes også min kraft.» Dette sa han nemlig også til Paulus: Min nåde er nok for deg, for det er gjennom avmakt at min kraft utfolder sin fulle styrke. «Jeg har derfor bestemt at dere skal ha det slik.» For når han sier: Jeg sender dere ut som får, sier han underforstått: «Mist ikke motet av den grunn! For jeg har full visshet om at på denne måten vil ingen kunne overvinne dere.»
Men han ville også at de selv skulle bidra med noe så det ikke skulle se ut som de fikk alt gratis og fikk sin krone uten grunn. Derfor sier han videre: Var altså listige som slanger og troskyldige som duer. Men noen innvender: «Hva formår vår kløkt når farene er så mange? Hvordan kan vi vise kløkt når vi tumles omkring i så mange bølger? Om sauen har fått aldri så stor kløkt, hva gagner det når den er blant ulver - og så mange ulver! Og om duens troskyldighet er aldri så stor, hva hjelper det når så mange hauker forfølger den?» Nei, for disse dyrene er det nok ingen hjelp i kløkt og troskyldighet, men for dere er disse egenskaper til stor hjelp.
Men la oss da se hvilken kløkt Kristus her krever. Slangens kløkt, sier han. Slangen gir slipp på alt. Om den så må kvitte seg med deler av kroppen, gjør den gjerne det når bare hodet er i behold. På samme måte, sier han, skal også du gi slipp på alt unntatt troen: pengene, kroppen, ja livet selv. For troen er hodet og roten. Selv om du mister alt, men har troen i behold, skal du senere gjenvinne alt, ja mer enn det. Derfor sa han at vi hverken bare skulle være troskyldige eller bare kloke. Nei, han forenet disse to egenskapene, slik at de to til sammen virkelig kunne bli én dyd. Han tok slangens kløkt for at de sår du får, ikke skal føre til døden, og duens milde enfold for at du ikke skal hevne deg på dem som skader deg, og ikke forfølge dem som legger snarer for deg. For har du ikke denne troskyldige mildhet, er ikke kløkten til noen nytte.
Ingen må tro at disse budene ikke kan oppfylles. For Kristus kjenner tingenes natur bedre enn noen annen. Han vet at villskap ikke slukkes med villskap, men med mildhet.

Responsorium Matt 10,16; Joh 12,36

Se, jeg sender dere ut som får blant ulver, sier Herren.
* Vær kloke som slanger og troskyldige som duer.
Tro på lyset, mens dere har lyset, så dere kan bli lysets barn.
* Vær kloke som slanger og troskyldige som duer.

Bønn

Herre, vekk dine troende til større iver etter din frelse, så vi stadig rikere mål kan motta din hjelp og styrke. Ved vår Herre…