Lesningsgudstjenesten
Den 23 juli 2024, tirsdag
tirsdag - uke IV
Birgittas av Vadstena himmelska födelsedag

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Himlene, Herre, forteller din ære,
Mesteren prises av hvelvingen blå.
Solen og månen og stjernenes hære
sier oss grant hva din makt kan formå.
Ei er det ord eller tale som lyder,
over all jorden dog når deres røst.
Folkeferd alle det vitnesbyrd tyder,
gjenklang det har i hvert menneskebryst.

Solen går frem som en brudgom i smykke,
løper sin bane med kraft som en helt,
vekker av jorden til livsgledens lykke
skapningen all under himmelens telt.
Dag etter dag om din miskunnhet melder,
som våre dager, så styrke vi fikk.
Natthimlens blinkende øyne forteller:
Ei sover du om til hvile vi gikk.

Herre, ditt ord er vårt lys fra det høye,
rent og fullkomment og evig som du,
åpner for sannhet og livet vårt øye,
omvender sjelen, gir visdom i hu.
Å, at jeg aldri fra det måtte vanke!
Glem hva jeg syndet og lær meg ditt bud!
Å, at jeg kunne i tale og tanke
tekkes deg, Herre, min klippe, min Gud!



Ant. 1 La mitt rop nå frem til deg, Herre, skjul ikke ditt ansikt for meg.

Salme 102
Den landflyktiges bønn
I all vår trengsel gir Gud oss mot og styrke (2 Kor 1,4).

I

Herre, hør min bønn, *
la mitt rop nå frem til deg.

Skjul ikke ditt åsyn for meg på nødens dag! *
Vend ditt øre til meg og svar når jeg roper!

For mine dager svinner som røk, *
mine lemmer brenner som ild.

Mitt hjerte er slått og vissent som gress, *
så jeg glemmer å spise mitt brød.

Jeg sukker og jeg stønner, *
jeg er bare skinn og ben.

Jeg er blitt som pelikanen i ødemarken, *
som uglen på øde steder.

Jeg ligger våken og klager *
som en enslig fugl på taket.

Mine fiender håner meg dagen lang, *
de som roste meg, bruker mitt navn til forbannelse.

Jeg spiser aske for brød *
og blander min drikk med tårer.

Herre, fordi du var harm på meg, *
har du grepet meg og slengt meg bort.

Mine dager er på hell, skyggene blir lange, *
jeg visner bort som gress.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 La mitt rop nå frem til deg, Herre, skjul ikke ditt ansikt for meg.

Ant. 2 Herre, hør de elendiges klage.

II

Men du, Herre, troner til evig tid, *
ditt minne varer fra slekt til slekt.

Du vil reise deg av kjærlighet til Sion; *
nå er tiden inne til å vise nåde, timen er kommet.

Dine tjenere elsker Sions stener, *
de ynkes over dets støv.

Hedningene skal frykte Herrens navn, *
alle jordens konger din herlighet,

når Herren bygger Sion opp igjen *
og viser seg i sin herlighet,

når han hører de elendiges klage *
og ikke forsmår deres bønner.

Dette skal skrives for kommende slekter, *
et nyskapt folk skal love Herren.

For han bøyde seg ned fra sin hellige høysal, *
fra himmelen skuet han ned på jorden,

for å lytte til fangenes sukk *
og løslate dem som var dømt til døden.

Da skal Herrens navn forkynnes på Sion, *
hans lov og pris i Jerusalem,

når folkeslag og kongeriker *
kommer sammen for å tjene Herren.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herre, hør de elendiges klage.

Ant. 3 Du grunnla jorden, Herre, himmelen er dine henders verk.

III

Underveis har han svekket min kraft, *
han har forkortet mine dager.

Jeg sa: Min Gud, ta meg ikke bort midt i min levetid. *
Dine år varer fra slekt til slekt.

Du grunnla jorden i gammel tid, *
himmelen er et verk av dine hender.

De skal gå til grunne, men du forblir. *
De skal slites som klesplagg, du skifter dem ut.

De skiftes ut, men du er den samme, *
uten ende er dine år.

Dine tjeneres barn skal få bo i fred, *
deres ætt skal bestå for ditt åsyn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Du grunnla jorden, Herre, himmelen er dine henders verk.

Lytt, mitt folk, til min lov.
Vend øret til ordene fra min munn.

Første lesning
2 Kor 2,12-3,6
Fra Paulus’ andre brev til korinterne.
Paulus, apostel for den nye pakt

Jeg kom altså til Troas for å forkynne Kristi evangelium, og fant der en åpen dør for mitt arbeid i Herrens tjeneste; men jeg var stadig urolig over ikke å finne min bror Titus der, så jeg tok avskjed med dem og drog til Makedonia.
Og takk være da Gud, som hele tiden fører oss frem i Kristi triumftog, og som bruker oss til å la kunnskapen om ham spre seg over alle land, som en duft av røkelse; ja, vi er selv et røkelsesoffer, som Kristus lar stige opp for Gud, både blant dem som skal oppnå frelse og blant dem som går sin undergang i vold, for disse siste en dødbringende duft av død, for de første en livgivende duft av liv. Og overfor dette, hvem strekker vel til? Selv om det er sant at vi ikke, som sa mange andre, driver handel med Guds ord; nei, vi taler av et rent sinn, Vi taler i Kristus, som Guds utsendte, for Guds åsyn.
Begynner vi nå igjen å anbefale oss selv? Som om vi kan.« t skulle trenge noe anbefalingsbrev, det være seg til dere eller fra dere, slik som visse andre! Vårt anbefalingsbrev det er dere selv, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker; for alle er det åpenbart at dere er et brev fra Kristus, besørget gjennom oss, og skrevet, ikke med blekk, men med den levende Guds And, ikke på stentavler, men på menneskehjerter - tavler av kjøtt og blod.
Ja, så trygge står vi overfor Gud, takket være Kristus. Ikke så å forstå, at vi av egen evne skulle makte noe, og dermed kunne gjøre krav på noe som vårt eget; nei, alt hva vi evner skylder vi Gud! Han er det, som har gitt oss både fullmakt og kraft til å tjene en ny pakt - en som ikke hviler på den skrevne bokstav, men på ånd. For bokstaven bringer død, mens ånden gir liv.

Responsorium 2 Kor 3,4.6.5

Vi har tillit til Gud ved Kristus.
* Han som også gjorde oss til tjenere for en ny pakt som ikke bygger på bokstav, men på And.
Vi evner jo ikke selv å tenke ut noe på egen hånd. Det er Gud som gjør oss i stand til det.
* Han som også gjorde oss til tjenere for en ny pakt som ikke bygger på bokstav, men på Ånd.

Annen lesning
Fra den hellige biskop og martyr Ignatius av Antiokias brev til magneserne.
Dere har Kristus i dere

La oss ikke være ufølsomme for hans godhet. For hvis han oppfører seg slik mot oss som vi oppfører oss mot ham, da er det ute med oss! Så nå som vi er blitt hans disipler, la oss lære å leve i overensstemmelse med kristendommen. Den som blir kalt med et annet navn enn det, tilhører ikke Gud, Bort med den gamle og sure deigen og bli til en ny surdeig, det vil si Jesus Kristus. La dere salte i ham, så ingen av dere blir bedervet, for det er etter lukten dere vil bedømmes. Det er meningsløst å uttale Jesu Kristi navn og holde fast ved jødedommen. For det er ikke kristendommen som har trodd på jødedommen, det er jødedommen som har trodd på kristendommen, og i den samles alle som tror på Gud.
Dette sier jeg, mine kjære, ikke fordi jeg har hørt at noen av dere er slik. Men selv om jeg er ringere enn dere, vil jeg advare dere så dere ikke blir tatt på kroken av noen tom lære. Vær heller overbevist om den fødsel, lidelse og oppstandelse som fant sted da Pontius Pilatus var landshøvding. Disse hendelsene skjedde virkelig og i sannhet ved Jesus Kristus, vårt håp. Måtte det ikke skje at noen av dere vender dere bort fra det.
La meg glede meg med dere i alt, hvis jeg da er verdig til det. For er jeg enn i lenker, så kan jeg ikke måle meg med en av dere i frihet. Jeg vet at dere ikke er oppblåst, for dere har Jesus Kristus i dere. Og hva mere er, når jeg roser dere, vet jeg at dere blir forlegne av det, slik det står skrevet: Den rettferdige er sin egen anklager. Legg derfor vinn på å grunnfestes i Herrens og apostlenes lære, så at alt dere gjør, må gå vel for dere, i kjødet og ånden, i tro og kjærlighet, i Sønnen og Faderen og Anden, i begynnelsen som på slutten, sammen med deres høystærede biskop og kransen av prester rundt dere, verdige og fylte av Anden, og de gudfryktige diakonene. Vær lydige mot biskopen og hverandre, slik Jesus Kristus som menneske adlød Faderen, og slik apostlene adlød Kristus, Faderen og Ånden, så det må være både legemlig og åndelig enhet.
Jeg vet at dere er fylt av Gud, så jeg har oppmuntret dere i korthet. Husk meg i bønnene deres, så jeg må nå frem til Gud, og be for Kirken i Syria som jeg ikke er verdig til å kalles medlem av. For jeg trenger deres forenede bønn og kjærlighet i Gud, så Kirken i Syria kan bli verdig til å forfriskes gjennom deres Kirke.
Efeserne hilser dere fra Smyrna hvor jeg skriver dette brevet fra. De er her for Guds ære og har sammen med sin biskop Polykarp, hjulpet meg i ett og alt i likhet med dere. Også de øvrige kirkene hilser dere i Jesu Kristi ærefrykt. Lev vel i samstemthet med Gud, dere som besitter den udelte uadskillelige ånd som er Jesus Kristus.

Responsorium Ef 3,16.17.19; Kol 2,6-7

Må Gud gi dere at Kristus ved troen bor i deres hjerter
* og at dere er rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Må dere bli fylt av hele Guds fylde!
Lev i ham, vær rotfestet i ham og bygget på ham! Hold fast ved troen.
* Og at dere er rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Må dere bli fylt av hele Guds fylde!

Bønn

Herre, se i miskunn til ditt folk, og utøs din nådes gaver over oss. Bevar oss i håpet, troen og kjærligheten, så vi alltid våkne holder dine bud. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.