Lesningsgudstjenesten
Den 4 december 2022, søndag
Søndag II i advent

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Gud si åsyn til oss vende, Gabriel til jord han sende;
tenar tru åt Ordet tende oss eit himmelljos så bjart.
Ordet yver møyi dala, ljuvt og mildt det hjarta svala
for i ordi som han tala, namnet Eva ave vart.

Ordet vart til kjøt; den reine måtte hava han åleine;
so hev Herrens son, den eine, vilja koma til vår jord.
Utan mann fekk møyi føde, møyarfanget bera grøde;
ingi liding eller møde kjende ho, då ho vart mor.

Verdig ingen er å finne Herrens skoreim løyse, binde,
det er nok for deg å vinne tru på denne løyndom stor:
Mannen er kje verdig funnen, koma nær den klungerrunnen
som i elden er kje brunnen, fyrr han fer or sine skor.

Englerøyst som klokkeljomen båra gjenom heilagdomen;
utan dogg gav staven blomen, møyi fødde blomen lik.
Frukt av frygd og livsens ynde, ikkje sorg og harmsens lynde;
Adam kunne ikkje synde, åt han av ein frukt så rik.

Høyr oss, Jesus, gode broder, heilag byrd for heilag moder,
du som kom til heimsens tjoder, frå Guds trone til ein stall!
Byrdi vår du her hev bore, budde her som me i fåre;
vil du slette synden’ våre, du som einast ikkje fall.

Som di hjord på engjar fine, Frelsar, fylgjer fari dine,
so vår Skapar fylgd av sine inn i Himmeriket skrid.
Der er frelsa, liv som strøymer, Gud i kvila si oss gøymer,
der er ljos som ævleg fløymer, Gud er alt i allan tid.



Ant. 1 Se, Kongen kommer med makt og velde for å frelse alle folkeslag. Halleluja, Halleluja!

Salme 104
En sang til Herren, Skaperen
Hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er blitt borte, se, det nye er blitt til (2 Kor 5,17).

I

Lov Herren, min sjel, *
Herre, min Gud, hvor du er stor!

Du har kledd deg i høyhet og herlighet, *
lyset er kappen du hyller deg i.

Du spente himlene ut som et telt *
og tømret din høysal over vannet.

Du gjør skyene til dm vogn *
og farer frem på vindens vinger.

Vindene gjør du til sendebud, *
ildsluer til dine tjenere.

Du grunnfestet jorden på dens søyler, *
aldri i evighet skal den rokkes.

Havdypet dekket den som en kappe, *
vannene stod over fjellene.

Men de flyktet for dm trussel, *
for din tordenrøst måtte de rømme.

De hoppet over fjellene og fosset ned i dalene *
til det sted du hadde bestemt.

Du satte dem en grense de ikke får gå over, *
aldri mer skal de dekke jorden.

I dalene lar du kilder velle frem, *
bekker renner mellom fjellene.

De gir vann til markens dyr, *
villesler slukker sin tørst.

Der bygger himmelens fugler rede, *
i løvhenget synger de.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Se, Kongen kommer med makt og velde for å frelse alle folkeslag. Halleluja, Halleluja!

Ant. 2 Gled deg og fryd deg, Jerusalems datter, se, din Konge kommer til deg. Frykt ikke Sion, snart kommer din frelse.

II

Du vanner fjellene fra din høysal, *
jorden mettes med frukten av det du har gjort.

Gress lar du gro for feet *
og vekster som mennesket kan dyrke.

Slik lar du brødet gå frem av jorden *
og vinen som gleder menneskets hjerte.

Du lar ansiktet skinne av olje, *
og brødet styrker menneskets hjerte.

Herrens trær får slukket sin tørst, *
Libanons sedrer som han har plantet.

I dem bygger fuglene rede, *
i sypressen har storken sin bolig.

De høyeste fjell er stenbukkens hjem, *
i bergskorter finner grevlingen ly.

Du skapte månen til å fastsette tider, *
og solen som vet når den skal gå ned.

Du sender mørket, og natten kommer, *
da kryr de frem, alle skogens dyr.

Ungløver brøler etter bytte *
og krever at Gud skal fore dem.

Når solen rinner, lusker de vekk *
og legger seg til i sme huler.

Da går mennesket til sin gjerning *
for å gjøre sitt arbeid til det blir kveld.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Gled deg og fryd deg, Jerusalems datter, se, din Konge kommer til deg. Frykt ikke Sion, snart kommer din frelse.

Ant. 3 Ved den store Konges komme blir menneskenes hjerter rene, så vi verdig kan gå ham i møte. Se, han kommer og drøyer ikke.

III

Herre, hvor mange dine gjerninger er! *
Du gjorde dem alle med visdom.
Jorden er full av det du har skapt.

Der er havet, stort og vidt,
med et mylder ingen kan telle, *
både av små dyr og store.

Der går det skip, der er Leviatan *
som du skapte for å more deg med.

Alle setter sin lit til deg, *
at du skal gi dem føde i rette tid.

Du strør ut, og de sanker, *
du åpner din hånd og metter dem med gode gaver.

Skjuler du ditt åsyn, gripes de av redsel; *
tar du livsånden fra dem, utånder de
og vender tilbake til jord.

Du sender din Ånd, og de skapes. *
Du fornyer jordens åsyn.

Måtte Herrens herlighet vare til evig tid; *
måtte Herren glede seg over sitt verk!

Han ser på jorden, og den skjelver, *
han rører ved fjellene, og de står i røk.

Hele mitt liv vil jeg lovsynge Herren, *
synge for min Gud så lenge jeg lever.

Måtte min sang finne nåde hos Herren! *
Måtte Herren alltid være min glede!

Måtte synderne forsvinne fra jorden, +
de ugudelige ikke mer være til! *
Min sjel, lov Herren!

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Ved den store Konges komme blir menneskenes hjerter rene, så vi verdig kan gå ham i møte. Se, han kommer og drøyer ikke.

Se opp og løft hodet,
for deres forløsning er nær.

Første lesning
Jes 22,8b-23

Den dagen så du deg om etter våpen og utstyr i Skoghuset. Dere så at Davids-byen hadde mange revner. Så samlet dere vannet i Nedredammen, telte husene i Jerusalem og rev noen ned for å styrke muren. Dere grov en dam mellom de to murene for vannet fra Gamledammen. Men dere vendte ikke blikket mot ham som gjorde alt dette, og så ikke opp til ham som planla det for lenge siden. Herren, Allhærs Gud, kalte dere den dagen til å gråte og klage, til å rake hodet og kle dere i sørgeplagg. Men se, det er glede og jubel! Dere slår i hjel okser og slakter sauer, spiser kjøtt og drikker vin. „La oss spise og drikke, for i morgen dør vi!“ Herren, Allhærs Gud, har åpenbart seg for meg og sagt: „Sannelig, denne synden blir ikke sonet så lenge dere lever! “ sier Herren, Allhærs Gud. Så sier Herren, Allhærs Gud: Gå inn til slottsforvalteren, Sjebna, som står for kongens hus! Hva har du her, og hvem har du her, siden du hugger deg ut en grav? Du hugger en grav på et høyt sted, huler deg ut en bolig i berget. Se, Herren skal slenge deg bort, slenge deg bort, du sterke mann. Han griper deg og ruller deg sammen og kaster deg som en ball på åpen mark. Der skal du dø, og der skal dine stasvogner ende, du som er en skam for din herres hus! Jeg vil støte deg bort fra din stilling og rive deg ned fra din plass. Den dagen vil jeg tilkalle min tjener Eljakim, Hilkias sønn. Jeg vil kle ham i din drakt, spenne ditt belte om ham og legge den myndighet du har hatt, i hans hånd. Han skal være en far for innbyggerne i Jerusalem og folket i Juda. Jeg legger nøkkelen til Davids hus på hans skulder. Når han åpner, skal ingen lukke, og når han lukker skal ingen åpne. Jeg slår ham inn som en knagg på et sikkert sted. Han skal bli et æressete for sin fars ætt.

Responsorium

Så sier den Hellige og Sanndru, han som har Davids nøkkel:
+ Se, jeg har satt døren åpen for deg, en dør som ingen kan lukke.
Du har holdt fast ved mitt ord og ikke fornektet mitt navn.
+ Se, jeg har satt døren åpen for deg, en dør som ingen kan lukke.

Annen lesning
Fra kommentaren til profeten Jesaja av Eusebius, biskop av Cæsarea.
En røst som roper i ødemarken

„Røsten til en som roper i ødemarken: Gjør veien klar for Herren, jevn stiene ut for ham.“ Her sier profeten klart at de begivenhetene han spår om, ikke vil finne sted i Jerusalem, men i ørkenen. Der skal Herrens herlighet åpenbare seg, og alt som lever, skal få se Guds frelse. Dette ble oppfylt, historisk og ord for ord, da Johannes Døperen forkynte i ødemarken ved Jordan at frelsen ville komme til syne, for det var da også der Guds frelse åpenbarte seg. Ja, der ble Kristi herlighet åpenbart for alle: Da han var blitt døpt, åpnet himlene seg og den Hellige And senket seg ned over ham i en dues skikkelse, og ble over ham, og Faderens røst lød. Den vitnet om Sønnen og sa: „Dette er min Sønn, som jeg har kjær, lytt til ham.“
Dette ble sagt fordi Gud nå var i ferd med å tre inn i en ødemark som alltid hadde vært utilgjengelig. De hedenske folkeslag var nemlig som en ørken i kunnskapen om Gud, og de var utilgjengelige for Guds rettferdige og hans profeter. Derfor byr røsten å gjøre veien klar for Guds Ord, å rydde vei i veiløst land, slik at vår Gud kan holde sitt inntog når han kommer. „Gjør veien klar for Herren" - det betyr å forkynne Evangeliet, selve den nye trøst som søker å la alle mennesker få kjenne Guds frelse.
„Stig opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Rop høyt med kraftig røst, Jerusalems gledesbud!" Disse ordene nevner i riktig rekkefølge dem som forkynner det glade budskap og Guds komme blant menneskene etter at det først har vært tale om røsten som roper i ørkenen. Det stemmer når de som forkynner det glade budskap og Guds komme blant menneskene, blir nevnt etter at det først har vært tale om røsten som roper i ødemarken. Det stemmer når de som forkynner Evangeliet, omtales straks etter profetien om Johannes Døperen. For hva er dette Sion, om ikke hun som før ble kalt Jerusalem? Også Sion er jo et fjell. Som det heter i Skriften: „Sion-fjellet, hvor du har din bolig." Og apostelen sier: „Dere står foran Sions berg". Henspiller ikke dette på apostelflokken, som ble valgt ut av det gamle folk, de som hørte omskjærelsen til. Dette Sion eller Jerusalem er hun som tok imot Guds frelse, og som selv troner på Guds høye fjell, det vil si på hans enbårne Ord. Han byr henne som er steget opp på det høye fjell, å forkynne frelsens glade budskap. Men hvem er det som bringer gledesbudskapet, om ikke de som forkynner Evangeliet? Hva vil det si å forkynne Evangeliet? Det er å bære bud til alle folkeslag, men først til byene i Juda, om Kristi komme til jorden.

Responsorium

Herrens forløper kom, og Herren selv vitner om ham:
+ Blant dem som er født av kvinner, er ingen større enn Johannes Døper.
For han er profet, og mer enn profet, for Frelseren sier om ham:
+ Blant dem som er født av kvinner, er ingen større enn Johannes Døper.

Te Deum

Deg. Gud, lover vi. *
Deg, Herre, bekjenner vi.
Deg evige Fader, ærer all jorden. *
Deg lover alle engler.
Deg bekjenner himlene og alle makter. *
Deg ærer kjerubim og serafim,
og med uopphørlig røst de roper: *
Hellig! Hellig! Hellig! Herre Gud Sebaot!
Fulle er himlene og jorden *
av din herlighet og velde.
Deg priser apostlenes mektige kor. *
Deg lover profetenes ærverdige skare.
Deg opphøyer martyrenes hvitkledte hær. *
Deg bekjenner over all jorden den hellige Kirke,
Fader, umåtelig i velde, *
og din høylovede sanne og enbårne Sønn,
og Trøsteren, *
den Hellige Ånd.
Du er herlighetens konge, Kriste. *
Du er Faderens evige Sønn.
Du er blitt menneske for å utfri mennesket *
og du skydde ikke jomfruens skjød.
Du har overvunnet dødens brodd *
og opplatt himlenes rike for de troende.
Du troner ved Guds høyre hånd, i Faderens herlighet. *
Som vår dommer tror vi du skal komme.
Deg ber vi derfor: Hjelp dine tjenere, *
som du har gjenløst med ditt dyre blod.
Tell dem blant dine hellige i den evige herlighet. *
Frels ditt folk, o Herre, og velsign din arvelodd.
Led dem og opphøy dem til evig tid. *
Dag for dag velsigner vi deg, og vi lover ditt navn i evighet *
og i evigheters evighet.
[Verdiges, Herre, i denne dag *
å bevare oss uten synd.
Miskunne deg over oss, Herre, *
miskunne deg over oss.
Din miskunn hvile over oss, Herre, *
vi som håper på deg.
Til deg, Herre, har jeg satt min lit, *
la meg ikke bli til skamme i evighet.]


Bønn

Allmektige og miskunnsrike Gud, la ikke denne verdens strev og bekymringer hindre oss i å løpe din Sønn i møte. Gi oss del i din himmelske visdom, så vi kan bli Kristi medarvinger, han som lever og råder med Faderen i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.