Lesningsgudstjenesten
Den 5 december 2023, tirsdag
tirsdag - advent uke I

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Gud si åsyn til oss vende, Gabriel til jord han sende;
tenar tru åt Ordet tende oss eit himmelljos så bjart.
Ordet yver møyi dala, ljuvt og mildt det hjarta svala
for i ordi som han tala, namnet Eva ave vart.

Ordet vart til kjøt; den reine måtte hava han åleine;
so hev Herrens son, den eine, vilja koma til vår jord.
Utan mann fekk møyi føde, møyarfanget bera grøde;
ingi liding eller møde kjende ho, då ho vart mor.

Verdig ingen er å finne Herrens skoreim løyse, binde,
det er nok for deg å vinne tru på denne løyndom stor:
Mannen er kje verdig funnen, koma nær den klungerrunnen
som i elden er kje brunnen, fyrr han fer or sine skor.

Englerøyst som klokkeljomen båra gjenom heilagdomen;
utan dogg gav staven blomen, møyi fødde blomen lik.
Frukt av frygd og livsens ynde, ikkje sorg og harmsens lynde;
Adam kunne ikkje synde, åt han av ein frukt så rik.

Høyr oss, Jesus, gode broder, heilag byrd for heilag moder,
du som kom til heimsens tjoder, frå Guds trone til ein stall!
Byrdi vår du her hev bore, budde her som me i fåre;
vil du slette synden’ våre, du som einast ikkje fall.

Som di hjord på engjar fine, Frelsar, fylgjer fari dine,
so vår Skapar fylgd av sine inn i Himmeriket skrid.
Der er frelsa, liv som strøymer, Gud i kvila si oss gøymer,
der er ljos som ævleg fløymer, Gud er alt i allan tid.



Ant. 1 Herre, reis deg, kom meg til hjelp, rekk hånden ut til min frelse.

Salme 10
Takksigelse
Salige er dere fattige, for Guds rike er deres (Luk 6,20).

I

Herre, hvorfor er du så fjern? *
Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengsels tider?

Ugudelige jager i sitt hovmod den arme, *
men fanges selv ved de knep dę fant på.

Den gudløse priser sin onde lyst, *
den griske forbanner og ringeakter Herren.

Den ugudelige sier i sitt overmot: *
„Gud krever ikke til regnskap.

Det finnes ingen Gud." *
Slik er det han tenker.

Han lykkes alltid i alt han gjør; *
fjernt i det høye er dine dommer.

Av alle sine motstandere blåser han. *
Han sier i sitt hjerte:

„Jeg skal ikke vakle, *
ikke lide nød fra slekt til slekt."

Hans munn er full av forbannelse, svik og vold, *
han har urett og ondskap på tungen.

Han ligger på lur ved gårdene *
og dreper i lønndom uskyldige folk.

Hans øyne speider etter den svake, *
han lurer som løven i krattet.

Han vil gripe den arme i bakhold, *
fange ham og ta ham i garnet.

Han dukker seg ned og krøker seg sammen, *
den vergeløse blir tatt til fange.

„Gud glemmer," slik er hans tanke, *
„han skjuler sitt ansikt og ser det nok aldri."

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Herre, reis deg, kom meg til hjelp, rekk hånden ut til min frelse.

Ant. 2 Herre, du ser vår elendighet.

II

Herre, reis deg! Løft din hånd, *
glem ikke de elendige.

Hvorfor skal de gudløse ringeakte Gud +
og si ved seg selv: *
„Du krever jo ikke til regnskap."

For du ser både møye og sorg, *
du ser og tar alt i din hånd.

Hen elendige tar sin tilflukt til deg, *
for farløse er du en hjelper,

bryt den ondes og ugudeliges arm, +
krev ham til regnskap for hans ondskap *
og gjør den til intet.

Herren er konge for evig og alltid; *
fremmede folk skal forsvinne fra hans jord.

Herre, du hører de hjelpeløses bønn, *
vender øret til dem og gir dem mot.

He farløse og undertrykte *
hjelper du til deres rett.

Mennesker som hører jorden til, *
skal ikke lenger volde skrekk.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herre, du ser vår elendighet.

Ant. 3 Herrens ord er sanne, de står fast for evig.

Salme 12
Bønn om hjelp mot de hovmodige
For vår elendighets skyld sendte Faderen sin Sønn (Augustin).

Hjälp oss, Herre, ty de fromma är borta, *
de trogna är försvunna från jorden.

De talar lögn, den ene med den andre, *
med hala tungor, och med falskhet i hjärtat.

Frels meg, Herre, de fromme er borte, *
trofaste mennesker finnes ikke mer.

Hver mann taler løgn med sin neste, *
med falske lepper og tvedelt sinn.

Ve over alle som taler svik, *
hver tunge som taler store ord.

De sier: „Tungen er vår styrke. +
Vi har leppene med oss. *
Hvem er vår mester?

Herren sier: +
„Fordi vergeløse undertrykkes og fattige stønner,
vil jeg reise meg nå. *
Jeg vil frelse dem som lengter etter hjelp."

Herrens ord er rene som brent sølv, *
lutret i ilden, syv ganger renset.

Herre, du vil bevare oss, *
alltid verne oss mot denne slekt.

Gudløse mennesker svermer omkring *
usseldom hersker blant menneskenes barn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Herrens ord er sanne, de står fast for evig.

En røst roper i ødemarken: Rydd vei for Herren
Gjør hans stier rette.

Første lesning
Jes 2,6-22;4,2-6

Du har forkastet ditt folk, Jakobs ætt. For de tar varsler som folk i Østen, driver med spådom som filisterne og gir håndslag til fremmede folk. Deres land er fullt av sølv og gull, det er ingen ende på deres skatter. Deres land er fullt av hester, det er ingen ende på deres vogner. Deres land er fullt av avguder; de bøyer seg og tilber det de har laget med sine hender, det de har gjort med sine fingrer. Da skal menneskene bøyes og hver mann ydmykes. Tilgi dem ikke! Ga inn i fjellet, gjem deg i jorden for Herren som vekker redsel, og for hans storhet og velde! Sine stolte øyne må mannen slå ned, menneskenes hovmod skal bøyes, Herren alene er høy den dagen. For Herren, Allhærs Gud, har fastsatt en dag til dom over alt som er stort og stolt, over alt som rager opp - det skal synke sammen, over alle Libanons sedrer som kneiser og løfter seg høyt, over alle Basans eiker, over alle høye fjell og alle ruvende høyder, over alle kneisende tårn og alle festningsmurer, over alle Tarsis- skip og alle herlige skuter. Da blir mannens stolthet bøyet og hovmodige mennesker ydmyket. Herren alene er høy den dagen. Og med avgudene er det ute for alltid. Da skal folk gå inn i grotter og gjemme seg i jordhuler for Herren som vekker redsel, for hans storhet og velde, når han reiser seg og slår jorden med skrekk. Den dagen skal menneskene kaste fra seg avgudene av sølv og gull, som de har laget seg og tilber, kaste dem til moldvarp og flaggermus, og komme seg inn i fjellhuler for Herren som vekker redsel, for hans storhet og velde, når han reiser seg og slår jorden med skrekk. Hold opp med å stole på mennesker! De har bare en pust i sin nese. Hva er de å regne for? (...) Den dagen skal Herrens spire være til pryd og ære og landets frukt bli til stolthet og heder for dem som slapp unna i Israel. De som er blitt tilbake i Sion, og som er igjen i Jerusalem, de skal kalles hellige, alle som er skrevet opp til livet i Jerusalem. Når Herren har vasket bort urenheten hos Sions døtre og skylt Jerusalems blodskyld vekk med dommens og renselsens ånd, da skal han skape en røksky om dagen og en lysende, luende ild om natten over hele Sion-fjellet og over møteplassene der. For over alt herlig skal det være et dekke, et tak som skygger for heten om dagen og gir ly og skjul for uvær og regn.

Responsorium

Menneskets stolte øyne blir ydmyket, og mennenes stolthet blir bøyet,
+ og Herren alene er høy på den dag.
De skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer i all sin makt og herlighet,
+ og Herren alene er høy på den dag.

Annen lesning
Fra en påskehomilie av den hellige Gregor fra Nazianz.
Den vidunderlige byttehandel

Den sterke hjelp som kom, det var Guds eget Ord, han som er fra evighet, usynlig, grenseløs, ulegemlig, opphav av opphavet, lys av lys, livets og udødelighetens kilde, tro kopi av urbildet, det urokkelige segl, det uforanderlige bilde, Faderens mål og mening. Han kommer til det som er hans eget bilde, ifører seg kjød for kjøds skyld, forenes med fornuft og sjel for min sjels skyld og renser derved likt med likt. I alle ting blir han menneske, dog ikke i synd.
Han ble unnfanget av Jomfruen som Anden på forhånd hadde renset på kropp og sjel, for det å føde må holdes i ære, men enda mer det å være jomfruelig. Han stod frem som Gud iført kjød, og forente to motsetninger, kjød og And. Anden var den som guddommeliggjorde, kjødet ble guddommeliggjort.
For en ny og uhørt krysning! A underlige sammenblanding! Han som er, blir til; den uskapte blir skapt; han som ikke begrenses av noe, begrenses av fornuft og sjel som går imellom guddommeligheten og det dorske kjød.
Han som gjør rik, griper til tiggerstaven; han tigger til seg mitt kjød, slik at jeg kan bli rik på hans guddom. Han som er guddommens fylde, gjør seg til intet; han tilintetgjør for en stund sin egen herlighet, slik at jeg kan få del i hans guddoms fylde.
Hvilken rikdom på godhet! Hvilket mysterium for min skyld! Jeg fikk del i Guds bilde, men tok ikke vare på det. Han tar del i mitt kjød, både for å redde bildet og å gjøre kjødet udødelig. For annen gang stifter han samfunn med oss, og denne annen gang er meget vidunderligere enn den første.
Det var nødvendig at mennesket skulle bli gjort hellig ved at Gud ble menneske. Gud ville sette oss fri etter at tyrannen var blitt overvunnet med makt, og føre oss til seg med Sønnen som mellommann. Slik skulle det legges for dagen at Sønnen gir Faderen forrang i alt, til ære for ham som har lagt alt til rette etter sin frelsesplan.
For den gode hyrde, han som setter sitt liv til for fårene (Joh 10,11), begav seg ut på leting etter det bortkomne får på de fjell og hauger der du ofret (Hos 4,13). Der fant han det villfarne får, og da han hadde funnet det, bar han det på sine skuldre, de selvsamme skuldre som bar treet. Han bar det tilbake til det liv som er ovenfra.
For etter den lampe som går foran, følger det blennende lys; Ordet følger røsten, og brudgommen kommer etter brudgommens venn, han som bereder for Herren et eiendomsfolk (Ex 19,5 etc) og renser det med vann før Anden blir gitt.
Vi trengte en Gud som ble kjød, og som døde så vi skulle leve. Vi er døde med ham for å renses; vi er oppstått med ham, for vi døde med ham; vi er herliggjort med ham, for med ham er vi stått opp fra de døde.

Responsorium

Da tidens fylde kom, sendte Gud sin Sønn til verden, født av en jomfru, loven underlagt,
+ for å løskjøpe dem som var bundet av loven.
For sin store kjærlighets skyld sendte Gud sin egen Sønn i syndige menneskers skikkelse,
+ for å løskjøpe dem som var bundet av loven.

Bønn

Herre, vår Gud, la deg forsone ved våre bønner. Gi oss din barmhjertige hjelp i våre trengsler så vi finner trøst ved din Sønns komme og aldri mer tynges av noen synd. Ved ham, vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.