Lesningsgudstjenesten
Den 22 juni 2025, søndag
Kristi Kropps och Blods högtid

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Det helga bröd på altarbordet vilar
som Jesus själv en gång i Betlehem.
Vid kalkens blod mitt hjärtas lovsång ilar
till Golgota, Guds nåds Jerusalem.

Här krabban är — jag faller ned, tillbeder.
Här källan är, vars flöden frälsning ger.
0 höga Sakrament, som oss bereder
att Gud, den evige, på jorden se. Amen.

Ant. 1 Si til gjestene: Bordet er dekket. Kom til bryllupsfesten. Halleluja!

Salme 23
Den gode hyrde
Lammet skal være deres hyrde og føre dem til kilder med livets varm (Åp 7,17).

Herren er min hyrde, meg fattes intet. *
Han lar meg ligge i grønne enger.

Han leder meg til hvilens vann *
og gir meg nye krefter.

Han fører meg på rettferds stier *
til ære for sitt navn.

Selv om jeg vandrer i dødsskyggens dal, *
skremmer det onde meg ikke.

For du er med meg, *
din kjepp og din stav, de trøster meg.

For fiendens øyne dekker du mitt bord *
og salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over.

Bare miskunn og det som godt er *
skal følge meg alle dager,

og jeg får bo i Herrens hus *
gjennom lange tider.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Si til gjestene: Bordet er dekket. Kom til bryllupsfesten. Halleluja!

Ant. 2 Den som tørster, la ham komme til meg og drikke av den evige kilde.

Salme 42
Lengsel etter Herren og hans tempel
Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann (Ap 22,17).

Som hjorten lengter etter rinnende bekker, *
slik lengter min sjel etter deg, min Gud.

Min sjel tørster etter den levende Gud, *
når kan jeg tre frem for hans åsyn?

Tårer er mitt brød både dag og natt. *
Hele dagen sier de til meg: „Hvor er din Gud?“

Med fryd i sjelen kommer jeg ihu *
at jeg vandret mot Herrens herlige bolig.

I festtog, under jubelrop og takkesang, *
en pilegrimsskare i fest.

Hvorfor er du motløs, mm sjel? *
Hvorfor river du og sliter i meg?

Håp på Gud, jeg skal ennå prise ham, *
mitt åsyns frelse og min Gud.

Min sjel er motløs og tynget ned, *
derfor vender jeg tanken mot deg,

fra Jordans land og fra Hermons høyder, *
ja, fra berget Misar.

Avgrunn kaller på avgrunn ved duren av dine fossefall. *
Dine bølger og brenninger skyller over meg.

Herren sender sin miskunn om dagen. *
Hans sang er hos meg om natten
når jeg ber til den levende Gud.

Jeg vil si til Gud, min klippe: *
„Hvorfor glemmer du meg?

Hvorfor skal jeg gå motløs omkring, *
knuget av fienden?“

Fiendens hån går meg gjennom marg og ben. *
Hele dagen sier de: „Hvor er din Gud?“

Hvorfor er du motløs, mm sjel? *
Hvorfor river du og sliter i meg?

Håp på Gud. Jeg skal ennå prise ham, *
mitt åsyns frelse og min Gud.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Den som tørster, la ham komme til meg og drikke av den evige kilde.

Ant. 3 Herren næret oss med den beste hvete og mettet oss med honning fra klippen.

Salme 81
Høytidelig fornyelse av pakten
Vokt dere, sd det ikke finnes noen blant dere med et ondt og vantro hjerte (Hebr3,12).

Juble av glede for Gud, vår styrke, *
rop av fryd for Jakobs Gud.

Stem i en sang, la tamburinen lyde, *
den liflige harpe og sitar.

Støt i basun på nymånedagen, *
og på fullmånedagen, vår fest.

For det er en lov for Israel, *
et bud fra Jakobs Gud,

et vitnesbyrd gitt til Josef, *
den gang han drog ut fra Egyptens land.

En røst jeg ikke kjenner sier: *
„Jeg har løftet byrden fra hans skulder,
befridd hans hender fra åket.

Da du var i trelldom, ropte du til meg, *
og jeg fridde deg ut.

Jeg svarte deg fra tordenskyen, *
jeg prøvde deg ved Meribas vann.

Hør mitt folk, jeg formaner deg, *
Israel, om du bare ville høre meg.

Hos deg skal det ikke finnes noen annen gud. *
Du skal ikke tilbe en fremmed gud.

Det er jeg, Herren, din Gud, *
som har ført deg ut av Egyptens land.

Lukk opp din munn, *
og jeg vil fylle den.

Mitt folk har ikke hørt min røst. *
Israel har ikke villet lyde meg.

Så lot jeg dem fare, forherdet som de var, *
og de fulgte sine egne planer.

Om bare mitt folk ville høre meg, *
og Israel vandre på mine veier,

på et øyeblikk skulle jeg slå deres fiender *
og vende min hånd mot det folk som kuer dem.

De som hater Herren, skulle hykle for ham, *
deres ulykkestid skulle aldri ta ende.

Mitt folk ville jeg nære med fineste hvete *
og mette dem med honning fra klippen."

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Herren næret oss med den beste hvete og mettet oss med honning fra klippen.

Visdommen har bygget seg et hus. Halleluja!
Blandet sin vin og dekket sitt bord. Halleluja!

Første lesning
Ex 24,1-11
Fra Exodus
De skuet Gud og de spiste og drakk

I de dager sa Gud til Moses: „Stig opp til Herren, du og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste! Og bøy dere til jorden og tilbe, mens dere ennå er langt borte. Bare Moses skal gå frem til Herren. De andre må ikke gå frem, og folket får ikke stige opp sammen med ham.“ Da Moses kom og bar frem for folket alle Herrens bud og alle rettsreglene, svarte de samstemmig: „Alle de bud Herren har gitt oss, vil vi holde. “ Så skrev Moses opp alle de ord Herren hadde talt. Neste morgen stod han tidlig opp og bygget et alter like ved fjellet og reiste tolv stenstøtter for Israels tolv stammer. Siden sendte han ut noen unge israelitter. De bar frem brennoffer og slaktet okser til måltidsoffer for Herren. Moses tok halvparten av blodet og helte det opp i skålene; den andre halvparten stenket han på alteret. Så tok han paktsboken og leste den opp for folket, og de sa: „Vi vil være lydige og gjøre alt det Herren har sagt.“ Da tok Moses blodet, stenket det på folket og sa: „Dette er blodet som hører til den pakten Herren slutter med dere på grunnlag av alle disse ordene.“
Så gikk Moses og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste opp på fjellet. Der fikk de se Israels Gud. Under hans føtter var det som et gulv av safirsten, klart som himmelen selv. Men han løftet ikke sin hånd mot Israels gjeveste menn. De skuet Gud og de spiste og drakk.

Responsorium Joh 6,48.49.50.51.52

Jeg er livets brød. Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde siden;
* det brød som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør.
Jeg er det levende brød, kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brød, skal leve i all evighet.
* Det brød som kommer ned fra himmelen er slik at den som spiser av det, ikke dør.

Annen lesning
Fra den hellige Thomas Aquinas’ bok om Kristi legemsfest.
Det dyrebare, det vidunderlige måltid

Guds enbårne Sønn tok vår menneskenatur opp i seg for å gi oss del i sin guddom. Han ble menneske for å gjøre mennesker til guder. Det som han tok opp i seg fra oss, ofret han nemlig for å frelse oss. Han bar jo frem sitt legeme som offer til Gud Fader på korsets alter for å forsone oss med ham. Sitt blod lot han flyte både for å kjøpe oss fri og for å vaske oss rene, slik at vi både kunne bli satt fri fra vårt sørgelige slaveri og renses for alle våre synder. For at vi skulle ha hos oss et stadig minne om så stor en velgjerning, etterlot han de troende sitt legeme som føde og sitt blod som drikke, til å inntas under brødets og vinens skikkelse. Hvilket kostelig, hvilket vidunderlig måltid dette er, frelsesbringende og fylt av sødme! Kan det tenkes noe som er mer dyrebart enn dette måltid? Her er det ikke kjøtt av kalver og bukker som settes frem for oss, slik som før under loven, men Kristus, sann Gud. Finnes det noe vidunderligere enn dette sakrament?
Intet annet sakrament er mer frelsesbringende enn dette. Her vaskes syndene bort, dydene styrkes og sinnet mettes med en overflod av alle slags åndelige nådegaver. Det bæres frem i Kirken både for levende og døde, slik at det som ble innstiftet til alles frelse, kan tjene til alles beste.
Ingen er i stand til å finne uttrykk for hvor fullt av sødme dette sakrament er, for her får vi smake den åndelige sødme der hvor den har sitt utspring; her feires minnet om den høyeste kjærlighet, den som Kristus la for dagen da han led. Derfor var det at han ved den siste nattverd, etter å ha feiret påskemåltidet sammen med sine disipler, da han skulle dra fra denne verden til sin Far, innstiftet dette sakrament for at hans uendelige kjærlighet skulle rotfestes i de troendes hjerter. Det er et evig minne om hans lidelse, oppfyller forvarslene i gammel tid, er det største av alle hans underverk og til enestående trøst for dem som sørger over hans fravær.

Responsorium

Gjenkjenn i brødet det legeme som hang på korset, i kalken det blod som rant ut av hans side. Ta derfor Kristi legeme og ét det, ta Kristi blod og drikk det,
* dere som selv er lemmer på Kristi legeme.
Spis legemet som binder dere sammen, så dere ikke mer skal skilles. Drikk blodet som løskjøpte dere, så dere ikke skal tenke ondt om hverandre.
* Dere som selv er lemmer på Kristi legeme.

Te Deum

Deg. Gud, lover vi. *
Deg, Herre, bekjenner vi.
Deg evige Fader, ærer all jorden. *
Deg lover alle engler.
Deg bekjenner himlene og alle makter. *
Deg ærer kjerubim og serafim,
og med uopphørlig røst de roper: *
Hellig! Hellig! Hellig! Herre Gud Sebaot!
Fulle er himlene og jorden *
av din herlighet og velde.
Deg priser apostlenes mektige kor. *
Deg lover profetenes ærverdige skare.
Deg opphøyer martyrenes hvitkledte hær. *
Deg bekjenner over all jorden den hellige Kirke,
Fader, umåtelig i velde, *
og din høylovede sanne og enbårne Sønn,
og Trøsteren, *
den Hellige Ånd.
Du er herlighetens konge, Kriste. *
Du er Faderens evige Sønn.
Du er blitt menneske for å utfri mennesket *
og du skydde ikke jomfruens skjød.
Du har overvunnet dødens brodd *
og opplatt himlenes rike for de troende.
Du troner ved Guds høyre hånd, i Faderens herlighet. *
Som vår dommer tror vi du skal komme.
Deg ber vi derfor: Hjelp dine tjenere, *
som du har gjenløst med ditt dyre blod.
Tell dem blant dine hellige i den evige herlighet. *
Frels ditt folk, o Herre, og velsign din arvelodd.
Led dem og opphøy dem til evig tid. *
Dag for dag velsigner vi deg, og vi lover ditt navn i evighet *
og i evigheters evighet.
[Verdiges, Herre, i denne dag *
å bevare oss uten synd.
Miskunne deg over oss, Herre, *
miskunne deg over oss.
Din miskunn hvile over oss, Herre, *
vi som håper på deg.
Til deg, Herre, har jeg satt min lit, *
la meg ikke bli til skamme i evighet.]


Bønn

Herre Jesus Kristus, i dette underfulle sakrament har du etterlatt oss et minne om din lidelse. Gi oss å ære ditt legemes og blods mysterier slik at vi alltid får kjenne frukten av din frelse, du som lever og råder med Faderen i den hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.