Lesningsgudstjenesten
Den 17 december 2025, onsdag
i advent

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Gud si åsyn til oss vende, Gabriel til jord han sende;
tenar tru åt Ordet tende oss eit himmelljos så bjart.
Ordet yver møyi dala, ljuvt og mildt det hjarta svala
for i ordi som han tala, namnet Eva ave vart.

Ordet vart til kjøt; den reine måtte hava han åleine;
so hev Herrens son, den eine, vilja koma til vår jord.
Utan mann fekk møyi føde, møyarfanget bera grøde;
ingi liding eller møde kjende ho, då ho vart mor.

Verdig ingen er å finne Herrens skoreim løyse, binde,
det er nok for deg å vinne tru på denne løyndom stor:
Mannen er kje verdig funnen, koma nær den klungerrunnen
som i elden er kje brunnen, fyrr han fer or sine skor.

Englerøyst som klokkeljomen båra gjenom heilagdomen;
utan dogg gav staven blomen, møyi fødde blomen lik.
Frukt av frygd og livsens ynde, ikkje sorg og harmsens lynde;
Adam kunne ikkje synde, åt han av ein frukt så rik.

Høyr oss, Jesus, gode broder, heilag byrd for heilag moder,
du som kom til heimsens tjoder, frå Guds trone til ein stall!
Byrdi vår du her hev bore, budde her som me i fåre;
vil du slette synden’ våre, du som einast ikkje fall.

Som di hjord på engjar fine, Frelsar, fylgjer fari dine,
so vår Skapar fylgd av sine inn i Himmeriket skrid.
Der er frelsa, liv som strøymer, Gud i kvila si oss gøymer,
der er ljos som ævleg fløymer, Gud er alt i allan tid.



Ant. 1 Miskunn og troskap går frem for ditt åsyn.

Salme 89
Herrens miskunn mot Davids hus
Gud bar oppreist en av Davids rett som han har lovet: Jesus Frelseren (Apg 13,22.23)

I

Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid, *
forkynne din trofasthet fra slekt til slekt.

Jeg sier: „Din miskunn bygges opp til evig tid, *
i himmelen grunnfester du din troskap."

„Med min utvalgte sluttet jeg en pakt, *
svor David, min tjener, en ed.

Jeg har grunnfestet din ætt til evig tid. *
Jeg bygger den en trone fra slekt til slekt."

Himlene priser din herlighet, Herre, *
din trofasthet i de helliges forsamling.

Hvem er Herrens like i det høye? *
Hvem er som han blant guder?

En skremmende Gud i de helliges råd, *
fryktelig for alle som kommer ham nær.

Herre, hærskarenes Gud, hvem er som du? *
Styrke og trofasthet omgir deg.

Du mestrer havets krefter, *
du stiller bølge og brenning.

Du knuste Rahab som en fallen kriger, *
dine fiender spredte du med din sterke arm.

Din er himmelen, din er jorden. *
Du har grunnfestet jorden og alt den rommer.

Alt har du skapt fra nord til syd, *
Tabor og Hermon fryder seg over ditt navn.

Din arm er veldig, din arm er sterk, *
din høyre hånd er løftet.

Rettferd og rett er din trones grunnvoll, *
nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.

Salig det folk som kan synge din lov. *
De skal vandre i ditt åsyns lys.

I ditt navn skal de juble hele dągen. *
De roser seg av din rettferd.

For du er deres styrke og pryd. *
Ved din godhet gir du oss kraft.

Til Herren er viet vårt skjold, *
vår konge til Israels hellige.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Miskunn og troskap går frem for ditt åsyn.

Ant. 2 Du er Guds Sønn, født som menneske av Davids ætt.

II

Den gang talte du i et syn, *
og du sa til dine venner:

„Jeg har kronet en helt, *
reist opp en ung mann av folket.

Jeg har funnet David, min tjener, *
jeg har salvet ham med hellig olje.

Min faste hånd skal være ham nær, *
og min arm skal gjøre ham sterk.

Han skal ikke lures av fiendens list, *
nidinger skal ikke knuge ham ned.

Jeg skal knuse hans motstander for hans øyne *
og slå enhver som hater ham.

Min trofasthet og min miskunn skal følge ham, *
i mitt navn skal han finne sin styrke.

Jeg lar hans velde nå til havet, *
hans makt til elvene i øst.

Han skal si: Du er mm far, *
min Gud, min frelses klippe.

Og jeg skal gjøre ham til min førstefødte, *
den høyeste blant jordens konger.

Min trofasthet mot ham vil jeg evig bevare, *
min pakt med ham skal stå fast.

Hans ætt skal bestå til evig tid, *
og hans trone så lenge himmelen er til.“

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Du er Guds Sønn, født som menneske av Davids ætt.

Ant. 3 En gang gav jeg David et hellig løfte: Hans ætt skal alltid bestå.

III

„Forlater hans sønner min lov, *
vandrer de ikke etter mitt ord,

om de krenker min vilje *
og ikke holder mine bud,

da straffer jeg deres synder med stokk, *
med slag deres onde gjerning,

men uten å vende min kjærlighet bort, *
for min trofasthet svikter ikke.

Jeg vil ikke bryte min pakt, *
ikke endre det ord som gikk ut av min munn.

Ved min hellighet svor jeg for alltid: *
I sannhet, David svikter jeg ikke.

Hans ætt skal bestå til evig tid *
og hans trone som solen for mitt åsyn.

Den skal evig stå fast som månen, *
det trofaste vitnet i skyen.“

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 En gang gav jeg David et hellig løfte: Hans ætt skal alltid bestå.

Omvend oss, Herre, vår Gud.
Vis oss ditt åsyn og vi skal bli frelst..

Første lesning
Jes 45:1-13

Så sier Herren til Kyros, sin salvede, han som jeg holder i hans høyre hånd, for å tvinge folkeslag under ham, løse beltet om livet på konger og åpne dørene for ham, så ingen porter skal være stengt: Jeg vil gå foran deg. Høyder vil jeg jevne ut; dører av bronse vil jeg sprenge, og bommer av jern vil jeg slå i stykker. Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer, gjemt på hemmelige steder, for at du skal vite at jeg er Herren, Israels Gud, som har kalt deg ved navn. For min tjener Jakobs skyld, for Israel, som jeg har utvalgt, har jeg kalt deg og gitt deg et hedersnavn, enda du ikke kjente meg. Jeg er Herren, det er ingen annen, foruten meg er det ingen Gud. Jeg har spent beltet om livet på deg, enda du ikke kjente meg, for at folk fra øst til vest skal vite at det ikke er noen ved siden av meg. Jeg er Herren, ingen annen. Jeg skaper lyset og danner mørket, jeg skaper lykke og ulykke. Det er jeg, Herren, som gjør alt dette.
La det regne ovenfra, du himmel, skyer, la rettferd strømme ned! Jorden skal åpne seg for det, så den kan gi frelse som frukt, og sammen med den skal rettferd gro. Jeg, Herren, skaper dette. Ve den som går i rette med sin skaper - et skår blant potteskår av jord! Kan leiren si til ham som former den: „Hva er det du gjør?“ Kan verket si: „Han har ikke håndlag"? Ve den som sier til sin far: „Hva er det for noen barn du får?“ og til en kvinne: „Hva er det du føder?" Så sier Herren, Israels Hellige, han som skaper de kommende ting: Våger dere å spørre meg om mine sønner og si meg hvordan mitt verk skal være? Det var jeg som formet jorden og skapte mennesker der. Jeg spente ut himmelen med mine hender og gav påbud til hele dens hær. I rettferd har jeg vakt opp en mann og jevnet alle hans veier. Han skal bygge opp igjen min by og sende mitt bortførte folk hjem uten vederlag, uten betaling, sier Herren, Allhærs Gud.

Responsorium _

Himler send dugg fra det høye; fra skyene strømme rettferdighet ned;
+ jorden åpne seg og gi frelse som frukt.
Herre, send Lammet, jordens hersker, fra ørkenens klippe til Sions fjell,
+ jorden åpne seg og gi frelse som frukt.

Annen lesning
Fra et brev av den hellige Leo den Store, pave.
Vår forsonings mysterium

Det er fåfengt å si at vår Herre, Jomfru Marias sønn, er sant og fullkomment menneske, med mindre man også tror at han er menneske av den ætt som Evangeliet beretter om. Matteus sier jo: „Ættetavle for Jesus Kristus, sønn av David, sønn av Abraham", og deretter forfølger han Jesu menneskelige opprinnelse, ledd for ledd, helt frem til Josef, han som Herrens mor var trolovet med. Lukas, derimot, nøster opp ætteleddene bakover til det første menneske for å vise at den første Adam og den siste er av samme natur.
Nå ville det selvsagt ha vært mulig for Guds Sønns allmakt å vise seg for menneskene, for å undervise og rettferdiggjøre dem, på samme måte som han i legemlig skikkelse viste seg for patriarkene og profetene, slik som da han brøtes med Jakob, samtalte med Abraham og ikke avviste hans gjestfrihet, men til og med tok for seg av den mat han satte frem.
Men disse bildene var kun forvarsel om det sanne menneske deres skjulte mening bar bud om, - et sant menneske, nedstammet fra sine fedre. Derfor var det at ingen av disse bildene kunne fullbyrde vår forsonings mysterium som var planlagt før tid og evighet. Ennå var den Hellige Ånd ikke kommet over Jomfruen, ennå hadde ikke kraft fra den Allerhøyeste overskygget henne, slik at Ordet kunne bli kjød i hennes ukrenkede skjød og Visdommen bygge seg bolig (Ordspr9,i). Dette måtte til for at han som skapte tiden, selv skulle fødes i tiden ved at Guds skikkelse og slavens skikkelse løp sammen i én person, for at han som alt ble skapt ved, selv skulle fødes som skapning.
Hadde ikke det nye menneske kommet i syndig kjøds lignelse (Rom 8,3) og tatt opp i seg vår falne natur, dersom han som er av samme vesen som Faderen, ikke også hadde villet bli av samme vesen som sin Mor, - hadde ikke han, som alene er uten synd, forenet vår natur med seg selv, da ville hele menneskeslekten fortsatt ha trellet under djevelens åk; seierherrens seier ville ha vært oss til ingen nytte, dersom den var vunnet utenfor vår natur. Takket være denne underfulle delaktighet i vår menneskenatur er så vi blitt opplyst ved gjenfødelsens sakrament, slik at også vi kan fødes på nytt med åndelig opphav ved den samme And som Kristus ble unnfanget ved, og fødtes. Derfor er det at evangelisten sier om dem som tror: „De som ikke er født av blod, ikke av kjøds vilje, ikke av manns vilje, men av Gud“ (Joh l, 13).

Responsorium

Se, Jesse rot stiger ned for å frelse folkene; folkeslagene skal be til ham,
+ og hans navn skal være herlig.
Gud Herren skal gi ham hans fars Davids trone, og han skal herske over Jakobs hus til evig tid,
+ og hans navn skal være herlig.

Bønn

Evige Gud, du er menneskenaturens skaper og gjenløser. Etter din vilje ble ditt Ord kjød i henne som forble jomfru. Se i nåde til våre bønner, og la din enbårne Sønn som tok vår menneskenatur, gi oss del i sin guddommelige, han som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.