Lesningsgudstjenesten
Den 6 april 2025, søndag
Søndag i fasten - uke V

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Høyr milde Skapar, bøni vår,
for deg me stend i anger sår;
og beiske tåror på din fot
er vitne um at me gjer bot.

I all vår veikskap me oss ter
for deg som sjeledjupet ser,
me ropar på vår syndarveg:
Hjelp, Herre, og miskunna deg!

Så syndleg me mot deg fór fram.
A, kan du strjuka ut vår skam,
so sjeli atter syndefri
fær skina klårt til æra di!

Um tung vår lekam boti finn,
so styrk oss du i sjel og sinn,
og lat oss fram i dygder gå
til Himmerike me kann nå!

Trieinings Gud, du gjeve oss
som bera vil med deg din kross
og held vår lekam her i tukt,
at sjeli ber si ævefrukt.

eller: Eg ropar høgt or djupet.. ⇓⇑
eller: Å Kristus, rettferdssoli sjå! ⇓⇑
eller: Krist som lét dagsljoset daga... ⇓⇑
eller: Se, vi går opp til Jerusalem... ⇓⇑

Ant. 1 Ditt kors, Herre, det er livets tre

Salme 1
De to veier som er åpne for mennesket
Salige er de som i lit til Herrens kors steg ned i dåpens vann (2. å.h. Anonym, Barnabasbrevet?).

Salig den mann som ikke følger de ugudeliges råd *
og ikke vandrer på syndens vei,

som ikke sitter i spotteres lag, *
men har sin lyst i Herrens lov
og grunner på den dag og natt.

Han er lik et tre plantet nær rinnende bekker, *
som gir frukt i rette tid og ikke står der
med vissent løv.

Alt hva han gjør, *
det får han lykke til.

Men slik går det ikke dem som er uten Gud, *
de er lik agner som spredes for vinden.

Derfor kan ingen ugudelig bli stående *
når dommen felles,

og ingen synder tre inn *
i de rettferdiges forsamling.

For Herren kjenner veien *
der de rettferdige vandrer.

Men veien de ugudelige velger, *
fører til undergang.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Ditt kors, Herre, det er livets tre

Ant. 2 Kongen som jeg innsetter på mitt hellige fjell, det er min sønn, som jeg har kjær.

Salme 2
Messias, konge og seierherre
De sluttet seg sammen mot din hellige tjener, Jesus, som du har salvet (Apg 4,27).

Hvorfor er folkene i opprør, *
hvorfor grunner de på det som fåfengt er?

Jordens konger reiser seg, fyrstene samles til råd *
mot Herren og mot hans salvede:

"La oss sprenge deres lenker *
og kaste repene av oss."

Han som troner i himmelen, ler, *
Herren spotter dem.

Så taler han til dem i vrede, *
forferder dem ved sin harme:

"Det er jeg som har innsatt min konge
på Sion, mitt hellige fjell." *
Jeg kunngjør det Herren har fastsatt.

Han sa til meg: *
„Du er min Sønn, jeg har født deg i dag.

Be meg, og jeg vil gi deg hedningefolkene i arv *
og den vide jord i eie.

Med jernstav skal du knuse dem, *
slå dem i stykker som pottemakerens kar.“

Og nå, dere konger, vær kloke, *
vær advart, dere herskere på jorden!

Tjen Herren med ærefrykt, juble med beven; *
kyss jorden for hans fotter,

så ikke hans vrede skal blusse opp, *
og dere gå til grunne på veien.

Med et slag kan hans vrede tennes. *
Salig den som tar sin tilflukt til ham.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Kongen som jeg innsetter på mitt hellige fjell, det er min sønn, som jeg har kjær.

Ant. 3 Herre, du er mitt vern, i din ære finner jeg all min kraft.

Salme 3
Herren er min vokter
Han sovnet inn, men stod opp igjen fra de døde, for Herren var hans hjelper (Ireneus).

Herre, hvor tallrike er mine fiender, *
mange er de som reiser seg mot meg.

Mange er de som sier om meg: *
„Det er ingen frelse for ham hos Gud.“

Men du, Herre, er meg et skjold, *
du er min ære, du løfter mitt hode.

Høyt ropte jeg til Herren, *
og han svarte meg fra sitt hellige fjell.

Jeg la meg, sov inn og våknet, *
for Herren holder meg oppe.

Jeg frykter ikke for folk i tusentall *
som fylker seg mot meg på alle kanter.

Reis deg, Herre! Frels meg, min Gud! *
For du slår alle mine fiender på kinnet, du knuser de ugudeliges tenner.

Frelsen er hos Herren; *
din velsignelse hvile over ditt folk.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Herre, du er mitt vern, i din ære finner jeg all min kraft.

Om noen overholder mitt ord,
skal han aldri i evighet se døden.

Første lesning
Heb 1,1-2,4
Fra brevet til hebreerne
Sønnen er arving til alt og er opphøyet over alle engler

Mange ganger og på mange måter talte Gud fordum til våre fedre gjennom profetene. Men nå, ved tidenes ende, har han talt til oss gjennom Sønnen - gjennom ham som han har innsatt som arving til alle ting og ved hvem han også har skapt verden. Han er Guds herlighets strålende avglans, Guds vesens rene avbilde, og ved sitt mektige ord opprettholder han universet. Ved Majestetens høyre i det høye tok han sete, etter å ha bragt oss renselse for våre synder. Høyt over englene har han fått sin plass; for det navn han har fått i arv, er av en annen orden enn deres. For til hvem blant englene har Gud noensinne sagt: „Du er min Sønn, jeg har født deg i dag eller: „En far skal jeg være for ham, og en sønn skal han være for meg“ ? Og videre, når han fører sin førstefødte inn i verden, sier han: „Alle Guds engler skal tilbe ham!“ Mens han om englene sier: „Han som gjør sine sendebud til vinder, og sine tjenere til flammende ild men til Sønnen: „Din trone, o Gud, står i evighet" og: „Din kongsstav er rettferdighetens septer; av lov og rett var du venn, og urett hatet du, derfor er det deg, o Gud, din Gud har salvet med gledens olje, fremfor dine feller." Og videre: „Du, Herre, la i opphavet jordens grunnvoll og himlene er dine henders verk. De går til grunne, men du forblir, de skal eldes og bli slitt som klesplagg, og som en kappe skal du rulle den sammen, som et klesplagg skal de bli skiftet ut. Men du er den samme alltid, og dine år skal aldri rinne ut." Men til hvilken av englene har han noensinne sagt: „Ta sete ved min høyre til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter" -? Er de ikke alle sammen ånder i Guds tjeneste, utsendt for å bistå dem som skal motta frelsen? Men da gjelder det av alle krefter å holde fast ved det vi har hørt, så vi ikke glir bort fra det. Allerede det bud som ble forkynt gjennom engler, hadde jo sin fulle gyldighet, og enhver ulydighet, ethvert brudd på det fikk straff som fortjent; så hvordan skulle da vi selv kunne slippe fri for straff, dersom vi ikke brydde oss om en frelse som denne - den som først ble forkynt av Herren, og som siden ble stadfestet for oss av dem som hørte ham; den som Gud selv har bevitnet gjennom jærtegn og under, ved mektige gjerninger og ved å gi den Hellige Ånds gaver, aldeles slik som det passet ham?

Responsorium

Kristus Jesus, Guds herlighets avglans og avbildet av hans vesen, bærer alt ved sitt mektige ord.
* Da han hadde fullført renselsen av våre synder, tok han sete ved majestetens høyre hånd i det høye.
Troens opphavsmann utholdt korset for å oppnå den glede han hadde i vente.
* Da han hadde fullført renselsen av våre synder, tok han sete ved majestetens høyre hånd i det høye.

Annen lesning
Fra et påskebrev av den hellige Athanasios, biskop av Alexandria.
Herrens fest står for døren, la oss feire den, ikke i ord, men i gjerning

Mine brødre, gleden over vår høytid ligger alltid på lur og forlater aldri helt dem som ser frem til å feire den. For Ordet er oss nær, det som for vår skyld ble alt, jeg mener vår Herre Jesus Kristus, han som lovet å være hos oss for alltid. For han roper jo ut: „Se, jeg er med dere alle dager" 1. På samme måte som han er hyrde, yppersteprest, vei, port - på en og samme tid alt for vår skyld - slik er han også vår fest og vår høytid, slik den salige apostel sier: „Kristus, vår påske, er blitt slaktet“2, han som var ventet. Han hadde også opplyst salmistens bønn der han sier: „Du min glede, fri meg fra dem som omringer meg“3. Dette er den sanne glede, dette er den ekte fest, nemlig fordrivelsen av alt som plager oss. Om noen vil nå dit, må han være rettskaffen i alt han gjør og meditere i sitt sinn, i den fred som gudsfrykt gir. Slik var det de hellige gledet seg som på en festdag mens de levde, hver i sin egen tid. En av dem, den salige David, stod ikke opp bare en gang om natten, men syv, og forsonet seg med Gud i bønn. En annen, den store Moses, jublet i hymner og lovsang på grunn av seieren over Farao og over dem som tvang hebreerne til å trelle for seg. Atter andre igjen forrettet gledesstrålende den hellige tjeneste, slik som den store Samuel og den salige Elias. De oppnådde frihet gjennom sitt rettskafne liv, og nå fester de i himmelen. De gleder seg etter sin fordums ferd i skyggelandet og ser forskjell på virkelighet og bilde.
Og vi som nå feirer høytid, hvilke veier skal vi gå? Nå når vi nærmer oss festen, hvem skal være vår fører?
Visselig ingen annen, mine kjære, enn han som både dere og jeg kaller vår Herre Jesus Kristus, han som sier: „Jeg er veien“. Han er den, slik den salige Johannes sier, som tar bort verdens synd, han renser våre sjeler, slik profeten Jeremia sier et annet sted: „Still dere på veiene og se hvilken vei som er den gode, gå på den og dere skal finne renselse for deres sjeler“4. Fordum var det blod av bukker og asken av en kalv som ble stenket på de urene, men de var bare egnet til å rense legemet. Nå blir alle og enhver grundig renset ved Guds Ords nåde. Følger vi Ordet på nært hold, vil vi få lov til å få et gløtt av den evige fest allerede her og nå, likesom i forgårdene til det himmelske Jerusalem. For de salige apostler som fulgte sin fører og Frelser, var den gang og er fremdeles denne nådes lærere, og de sa: „Se, vi har forlatt alt og fulgt deg“5. Selvsagt følger vi Herren og feirer Herrens fest, ikke bare i ord, men også i gjerning.

Responsorium

Jesus gikk inn som forløper for oss, lammet uten plett og lyte,
* han som er blitt yppersteprest til evig tid, ifølge Melkisedeks orden.
Se Guds lam, se ham som tar bort verdens synd,
* han som er blitt yppersteprest til evig tid, ifølge Melkisedeks orden.

Te Deum

Deg. Gud, lover vi. *
Deg, Herre, bekjenner vi.
Deg evige Fader, ærer all jorden. *
Deg lover alle engler.
Deg bekjenner himlene og alle makter. *
Deg ærer kjerubim og serafim,
og med uopphørlig røst de roper: *
Hellig! Hellig! Hellig! Herre Gud Sebaot!
Fulle er himlene og jorden *
av din herlighet og velde.
Deg priser apostlenes mektige kor. *
Deg lover profetenes ærverdige skare.
Deg opphøyer martyrenes hvitkledte hær. *
Deg bekjenner over all jorden den hellige Kirke,
Fader, umåtelig i velde, *
og din høylovede sanne og enbårne Sønn,
og Trøsteren, *
den Hellige Ånd.
Du er herlighetens konge, Kriste. *
Du er Faderens evige Sønn.
Du er blitt menneske for å utfri mennesket *
og du skydde ikke jomfruens skjød.
Du har overvunnet dødens brodd *
og opplatt himlenes rike for de troende.
Du troner ved Guds høyre hånd, i Faderens herlighet. *
Som vår dommer tror vi du skal komme.
Deg ber vi derfor: Hjelp dine tjenere, *
som du har gjenløst med ditt dyre blod.
Tell dem blant dine hellige i den evige herlighet. *
Frels ditt folk, o Herre, og velsign din arvelodd.
Led dem og opphøy dem til evig tid. *
Dag for dag velsigner vi deg, og vi lover ditt navn i evighet *
og i evigheters evighet.
[Verdiges, Herre, i denne dag *
å bevare oss uten synd.
Miskunne deg over oss, Herre, *
miskunne deg over oss.
Din miskunn hvile over oss, Herre, *
vi som håper på deg.
Til deg, Herre, har jeg satt min lit, *
la meg ikke bli til skamme i evighet.]


Bønn

Herre, vår Gud, av kjærlighet til verden overgav din Sønn seg til døden. Hjelp oss å bli i hans kjærlighet og leve ved din nåde alene. Ved ham, vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.