Lesningsgudstjenesten
Den 21 juli 2024, søndag
XVI søndag i det alminnelige kirkeår

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Den signede dag med fryd vi ser
av havet til oss oppkomme;
den lyse på himlen mer og mer
oss alle til lyst og fromme!
Det kjennes på oss som lysets barn
at natten hun er nu omme!

Den signede stund, den midnattstid,
vår Herre han lot seg føde,
da klarnet det opp i østerlid
til deiligste morgenrøde,
da lyset opprant, som jorden all
skal lysne uti og gløde.

Om levende ble hvert tre i skov,
og var så hvert blad en tunge,
de kunne dog ei Guds nådes lov
med verdelig røst utsjunge.
Ti evig nu skinner livets lys
for gamle og så for unge.

Så takker vi Gud, vår Fader god,
som lerken i morgenrøde,
for dagen han oss opprinne lot,
for livet han gav av døde;
den signede dag i Jesu navn
oss alle vårt liv forsøte!

Nu saktelig skrid, du høytidsdag,
med stråler i krans om tinde!
Hver time til Herrens velbehag
som bekker i eng henrinne,
til frydelig seg til sist de snor
opp under de grønne linde!

Som gull er den årle morgenstund,
når dagen oppstår av døde;
dog kysser oss og med gull i munn
den liflige aftenrøde,
så tindre enn må det matte blikk,
de bleknede kinner gløde.

Så reiser vi til vårt fedreland,
der ligger ei dag i dvale,
der stander en borg så prud og grann
med gammen i gyldne sale,
så frydelig der til evig tid
med venner i lys vi tale!



Ant. 1 Hvem kan dra opp til Herrens fjell, hvem får stå på hans hellige sted?

Salme 24
Herren kommer til sitt tempel
Himmelens porter åpnet seg for Kristus da han ble løftet opp i sitt kjød (Ireneus).

Herrens er jorden og alt den bærer, *
jorderik og alle som bor der.

Han festet den over havet, *
den står fast over vannene.

„Hvem kan stige opp på Herrens fjell? *
Hvem kan stå i hans helligdom?"

„Den som har rent hjerte og skyldfrie hender, *
som ikke farer med svik og ikke sverger falsk.

Han mottar velsignelse fra Herren, *
rettferdighet fra Gud, sin frelser."

„Dette er den ætt som søker Herren, *
Jakob som søker ditt åsyn."

„Porter, løft deres buer, spring opp, evige dører, *
for herlighetens Konge kommer."

„Hvem er den herlighetens Konge?" *
„Herren, den veldige, sterk i strid."

„Porter, løft deres buer, spring opp, evige dører, *
for herlighetens Konge kommer."

„Hvem er den herlighetens Konge?" *
„Herren, den Høyeste, han er herlighetens Konge."

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Hvem kan dra opp til Herrens fjell, hvem får stå på hans hellige sted?

Ant. 2 Pris vår Gud, alle folkeslag, han holder oss i live. Halleluja!

Salme 66
Hymne for et takksigelsesoffer
Om Herrens oppstandelse og hedningenes omvendelse (Hesykios).

I

Juble for Herren, all jorden, *
lovsyng hans herlige navn.

Gi Gud den ære som tilkommer ham, pris ham og si: *
„Hvor skremmende dine gjerninger er!“

Dine fiender kryper *
for din veldige makt.

All jorden kaster seg ned for deg, *
lovsynger deg og priser ditt navn.

Kom og se hva Herren har gjort, *
hans skremmende gjerninger
blant menneskenes barn.

Han forvandlet hav til land, *
tørrskodd gikk de over elven.

La oss juble og glede oss i ham. *
I sin velde hersker han til evig tid.

Hans øye våker over folkene. *
De gjenstridige kan ikke reise seg mot ham.

Lovpris Herren, alle folk, *
takk og velsign ham med jublende røst.

Han som gir oss livet igjen, *
bevarer våre føtter fra å vakle.

Du har satt oss på prøve, Gud, *
lutret oss slik man renser sølv.

Du lot oss gå i garnet, *
la en bør om våre hofter.

Du satte mennesker over oss; *
vi gikk gjennom ild og vann,
men du førte oss ut til overflod.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Pris vår Gud, alle folkeslag, han holder oss i live. Halleluja!

Ant. 3 Hør, alle dere som frykter Gud, jag vil fortele hva han har gjort for meg. Halleluja!

II

Jeg kommer med brennoffer til ditt hus; *
jeg innfrir mine løfter til deg,

de løfter som kom over mine lepper, *
som min munn gav i min angst.

Som brennoffer gir jeg deg gjøfe; *
røken av bukker stiger til værs,
jeg ofrer både okser og bukker.

Kom og hør, dere som frykter Gud, *
jeg vil fortelle hva han har gjort for meg.

Fra min munn steg ropet opp til ham, *
og min munn var full av lovsang.

Hvis mitt hjerte var fylt av ondskap, *
hadde Herren ikke hørt min bønn.

Men Herren bønnhørte meg, *
han lyttet til min klage.

Lovet være Gud som ikke forkastet min bønn, *
og ikke tok fra meg sin miskunn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Hør, alle dere som frykter Gud, jag vil fortele hva han har gjort for meg. Halleluja!

Guds ord er levende og virksomt.
Skarpere enn noe tveegget sverd.

Første lesning
2 Kor 1,1-14
Her begynner Paulus’ andre brev til korinterne.
Takksigelser midt i motgangen

Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og Timotheos, vår bror, sender sin hilsen til Guds kirke i Korint og ellers til alle de hellige i Akaia. Nåde og fred være med dere, fra Gud vår Far og fra Herren Jesus Kristus!
Lovet være Gud, vår Herres Jesu Kristi Far, - en Far så inderlig barmhjertig, en Gud som alltid står oss bi. I all vår trengsel gir han oss mot og styrke, slik at vi, takket være den trøst vi selv får fra Gud, også skal kunne stå andre bi i deres nød. For som Kristi lidelser kommer inn over oss i rikt mål, likeså rikelig får vi hjelp og trøst gjennom Kristus. Lider vi vondt, tjener det til oppmuntring og frelse for dere, men blir vi trøstet og styrket, skal også det oppmuntre dere til å holde ut de samme prøvelser som vi selv gjennomgår. Så hva dere angår, står vårt håp på solid grunn, - for vi vet at som dere deler våre prøvelser, skal dere også dele vår trøst.
For det er noe vi vil dere skal vite, brødre. De trengsler vi gjennomgikk i Asia-provinsen var så grenseløst tunge at de ble mer enn vi maktet å bære; det var så vi gav opp håpet om å få beholde livet. I vårt stille sinn regnet vi oss for dømt og døden viss, - for ikke å sette vår lit til oss selv, men bare til den Gud som oppvekker døde. For han frelste oss ut fra døden, så truende nær som den var, og gjør det fremdeles. Og vi har satt vårt håp til ham: Han vil gjøre det i fremtiden også! Men da skal også dere hjelpe til ved deres forbønn; og som Gud gir oss sin hjelp på manges bønn, skal da også takken lyde fra manges munn.
For én ting kan vi med god samvittighet rose oss av: At vi overfor alle mennesker - og ikke minst overfor dere - har opptrådt med en likefremhet og en redelighet som Guds egen, og ikke latt oss lede av menneskelig klokskap, men stolt på Guds nådes bistand. Og heller ikke inneholder våre brev til dere annet enn hva dere uten vanskelighet kan se og lese dere til. Og til dels har dere jo alt forstått oss; så håper jeg også at dere skal komme til å forstå fullt ut at dere har grunn til å være stolte av oss, på samme måte som vi skai være stolte av dere, på vår Herres Jesu Kristi dag!

Responsorium Sal 94(93),18-19; 2 Kor 1.5

Din nåde støtter meg, Herre,
* Når jeg er full av redde tanker, husvaler din trøst min sjel.
For om vi har rikelig del i Kristi lidelser, får vi ved Kristus også rikelig trøst.
* Når jeg er full av redde tanker, husvaler din trøst min sjel.

Annen lesning
Innledningen til den hellige biskop og martyr Ignatius av Antiokias brev til magneserne.
Vi må ikke bare kalles kristne, men også vare det

Ignatius, også kalt Theoforos (Gudbærer), hilser Kirken som er i Magnesia ved Meander, velsignet i Gud Faders nåde i Kristus Jesus vår Frelser, og ber om at den må glede seg meget i Gud Faderen og i Jesus Kristus.
Jeg har fått høre om deres veletablerte kjærlighet til Gud jeg fryder meg og har bestemt meg for å tale til dere i troen på Jesus. Siden jeg verdiges til å bære et Gud velbehagelk navn, synger jeg for kirkene i de lenker jeg bærer. Jeg ber om at det i dem må være enhet i Jesu Kristi kjød og ånd - han som er vårt evige liv - og også enhet i tro og kjærlighet, ikke noe må settes over det, og fremfor alt enhet i Jesus og Faderen. Hvis vi i ham holder ut alle overgrep fra denne verdens fyrste og unnslipper ham, vil vi nå frem til Gud.
Siden jeg er blitt funnet verdig til å se dere, gjennom deres fromme biskop Damas og de verdige prestene Bassos og Apollonios og min egen medtjener diakonen Zotion, vil jeg glede meg over ham, fordi han er undergitt biskopen liksom Guds nåde og presbyteriet likesom Jesu Kristi lov.
Nå sømmer det seg for dere å ikke dra fordel av biskopens unge alder, men vise ham all respekt av hensyn til Gud Faderens makt. Jeg vet at heller ikke de hellige prestene har utnyttet hans ungdommelige utseende, men kloke i Gud er ham underdanig; det vil si: ikke ham, men Jesu Kristi Far, alles biskop. Til ære for ham som elsket oss, sømmer det seg å være lydig uten noe hykleri. For det er ikke den biskopen vi ser man narrer. Det er den usynlige man prøver å føre bak lyset. Her dreier det seg ikke om noe menneskelig, men om Gud som ser i det skjulte.
Vi bør ikke bare å kalles kristne, men også være det. Det er noen som kaller biskopen for biskop, men som likevel gjør alle ting uten ham. Slike gir meg inntrykk av ikke å være i god tro, siden de ikke samles regelmessig etter forskriftene.
Alt har en ende, og to muligheter foreligger: døden eller livet, og enhver skal dra til sitt sted. For liksom det er to typer mynt, Guds og verdens, hver av dem med sitt eget preg, så bærer de vantro verdens preg, og de troende i kjærlighet Gud Faderens preg, gjennom Jesus Kristus. Hvis vi ikke frivillig velger å dø med ham i hans lidelse, er hans liv ikke i oss.

Responsorium 1 Tim 4,12.16.15

Vær et forbilde for de troende i ord og livsførsel, i kjærlighet, tro og kyskhet.
* For gjør du det, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.
Tenk på dette, lev i dette, for at din fremgang kan bli åpenbar for alle.
* For gjør du det, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.

Te Deum

Deg. Gud, lover vi. *
Deg, Herre, bekjenner vi.
Deg evige Fader, ærer all jorden. *
Deg lover alle engler.
Deg bekjenner himlene og alle makter. *
Deg ærer kjerubim og serafim,
og med uopphørlig røst de roper: *
Hellig! Hellig! Hellig! Herre Gud Sebaot!
Fulle er himlene og jorden *
av din herlighet og velde.
Deg priser apostlenes mektige kor. *
Deg lover profetenes ærverdige skare.
Deg opphøyer martyrenes hvitkledte hær. *
Deg bekjenner over all jorden den hellige Kirke,
Fader, umåtelig i velde, *
og din høylovede sanne og enbårne Sønn,
og Trøsteren, *
den Hellige Ånd.
Du er herlighetens konge, Kriste. *
Du er Faderens evige Sønn.
Du er blitt menneske for å utfri mennesket *
og du skydde ikke jomfruens skjød.
Du har overvunnet dødens brodd *
og opplatt himlenes rike for de troende.
Du troner ved Guds høyre hånd, i Faderens herlighet. *
Som vår dommer tror vi du skal komme.
Deg ber vi derfor: Hjelp dine tjenere, *
som du har gjenløst med ditt dyre blod.
Tell dem blant dine hellige i den evige herlighet. *
Frels ditt folk, o Herre, og velsign din arvelodd.
Led dem og opphøy dem til evig tid. *
Dag for dag velsigner vi deg, og vi lover ditt navn i evighet *
og i evigheters evighet.
[Verdiges, Herre, i denne dag *
å bevare oss uten synd.
Miskunne deg over oss, Herre, *
miskunne deg over oss.
Din miskunn hvile over oss, Herre, *
vi som håper på deg.
Til deg, Herre, har jeg satt min lit, *
la meg ikke bli til skamme i evighet.]


Bønn

Herre, se i miskunn til ditt folk, og utøs din nådes gaver over oss. Bevar oss i håpet, troen og kjærligheten, så vi alltid våkne holder dine bud. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.