Lesningsgudstjenesten
Den 29 november 2024, fredag
fredag - uke II

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Ännu är det tidigt i världen.
Fridens man fördömdes i rätten.
Domen står ännu fast,
korset står ännu kvar,
myndigheter söker hans vänner.
Ännu är det tidigt i världen.

Ännu är det tidigt på dagen.
Ingen ande blåser i dalen.
Ordet från Guds profet
över de dödas ben
stör ej ännu döden i graven.
Ännu är det tidigt på dagen.

Herrens stund är ännu ej slagen.
Sju sigill har gömt vad han sade.
Fåfäng profetens gråt,
bittert de storas hån.
"Aldrig kommer sanning i dagen.'
Herrens stund är ännu ej slagen.

Hastigt löper Vävarens skyttel.
"Ännu" — se vad ordet betyder:
mönstret som träder fram
liknar ett slaktat lamm,
men det bär en krona som lyser.
Hastigt löper Vävarens skyttel.

Stunden kommer, ja, den är inne:
han, det dömda, trofasta vittnet,
telning av Davids rot,
håller i livets bok.
Han är värd att bryta sigillen.
Stunden kommer, ja, den är inne.

Jord och himmel sjunger tillsammans:
"Dig som dömdes, dig som blev slaktad,
dig hör för evigt till
ära och lov och pris."
Alla folk och folkslag och stammar,
jord och himmel sjunger tillsammans. Amen.

eller:

Vredens stora dag är nära,
elden då skall allt förtära,
så var siarsångens lära.

Hela världen, skräckbetagen,
skåda skall de stränga dragen
av sin domare den dagen.

Domsbasuner mäktigt skälla
och ur jordens gravar alla
mänskor framför tronen kalla.

Döden själv skall häpen vara,
när, att inför domen svara,
sig de döda uppenbara.

Boken öppnas, där står skrivet
vad av alla är bedrivet
i det flydda jordelivet.

Uppenbart blir allt som gömdes,
åter framlagt allt som glömdes,
avdömt allt som förr ej dömdes.

Milde Jesus, minns: för mina
synder gick du till din pina;
skjut ej bort mig från de dina.

Trött du vandrat vägar vida
korsets kamp för mig att strida,
att jag skulle nåd förbida.

Du som hamnar kränkta lagen,
låt min skuld från mig bli tagen
innan domens stund är slagen.

När du synderskan benådar
och till rövarn huldrikt skådar,
tröst och hopp du mig ock bådar.

Vredens dag, du underbara,
då envar för dom skall svara!
Vem skall rädda då oss arma?
Gud allsmäktig, dig förbarma!

Jesus Krist, dig till oss vänd
och din frid oss alla sänd. Amen.

Ant. 1 Herre, tukt meg ikke i din harme

Salme 38
Synderens veklage i ytterste nød
Alle hans kjenninger stod langt borte (Luk 23,49).

I

Herre, straff meg ikke i dm vrede, *
tukt meg ikke i din harme.

Jeg er gjennomboret av dine piler, *
din hånd ligger tungt på meg.

Hele min kropp er syk for din vredes skyld, *
mine synder gir meg ikke fred i mine ben.

Over mitt hode skyller min brøde, *
og den tynger meg ned som en byrde.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Herre, tukt meg ikke i din harme

Ant. 2 Herre, du kjenner min klage

II

Mine sår både stinker og verker, *
for min uforstandighets skyld.

Jeg er elendig og bøyet, *
sorgfull vandrer jeg dagen lang.

Mine lender er fulle av brann, *
intet er friskt på min kropp.

Jeg er lammet og fullstendig knust, *
jeg skriker i hjertets pine.

Herre, du kjenner min klage, *
mine sukk er ikke skjult for deg.

Mitt hjerte banker, min kraft har sviktet, *
selv øyet har mistet sin glans.

Mine venner og mine frender *
skyr meg for min plages skyld.

Mine nærmeste fjerner seg fra meg, *
de som vil meg til livs, setter snarer.

De som vil meg ondt, legger råd om forderv, *
de tenker ut svik hele dagen.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herre, du kjenner min klage

Ant. 3 Jeg vil bekjenne min skyld, Herre, gå ikke fra meg, for du er min frelses Gud.

III

Men jeg er som en døv, *
som en stum som ikke åpner sin munn,

som en mann som ikke hører, *
som ikke har svar i sin munn.

Herre, til deg står mitt håp. *
Du vil bønnhøre, Herre, min Gud.

Jeg tenker: „La dem ikke triumfere over meg, *
fryde seg når jeg vakler."

For jeg er nær ved å falle, *
og min plage er alltid hos meg.

Jeg vil bekjenne min skyld, *
jeg vil sørge over min synd.

Mine fiender lever, fulle av kraft, *
mange er de som bærer på grunnløst hat.

De lønner meg godt med ondt *
og står meg imot for jeg søker det gode.

Herre, gå ikke fra meg, *
min Gud, hold deg ikke på avstand.

Herre, il meg til hjelp, *
du er min frelses Gud.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Jeg vil bekjenne min skyld, Herre, gå ikke fra meg, for du er min frelses Gud.

Mine øyne lengter etter din frelse.
Etter løftet om din rettferdighet.

Første lesning
2 Pet 3,1-18
Fra Peters annet brev.
Om å vente på Herrens dag

Kjæreste venner! Dette er nå alt det andre brevet jeg skriver til dere, for å minne dere om ting dere allerede vet, og hindre deres sunne forstand i å sovne inn. For jeg vil at dere ikke skal glemme hva de hellige profeter tidligere har sagt, og det bud dere har fått fra vår Herre og Frelser gjennom deres apostler.
Først og fremst må dere vite at i de siste dager skal det komme folk som er fulle av hån og spott, og som bare følger sine egne begjær. Og de sier: «Hva er det blitt av løftet om hans komme? Våre fedre har lagt seg til hvile, og allting er fremdeles som da verden ble skapt.» Men da unngår de å tenke på at det allerede en gang før fantes himler og en jord, som var steget frem av vannet, i kraft av Guds ord - og på samme måte gikk den under, nemlig i den store vannflommen. Men de himler og den jord som nå er, har det samme Guds ord gjemt til ilden, de bevares til dommens dag, da de gudløse skal møte sin undergang.
Og her er det en ting dere ikke må tape av syne, kjæreste venner: Nemlig at én dag er for Herren som tusen år, og tusen år som en dag. Det er ikke slik at Herren er sent ute med oppfyllelsen av løftet, som enkelte mener; nei, men han er tålmodig med dere, ettersom han ikke vil at noen skal gå fortapt, men at tvert imot alle skal komme til omvendelse. Men den kommer, Herrens dag, den kommer som en tyv! Den dagen skal himlene forgå i en rasende storm, elementene skal oppløses i et flammehav, og jorden og alle dens verk skal ligge åpne.
Og siden hele universet på denne måten skal gå i oppløsning, hvordan burde dere ikke da leve, hva for et hellig og fromt liv burde dere ikke føre, i ivrig forventning om Guds dag og i arbeid på å fremskynde dens komme - den dag da himlene forgår i brann og elementene smelter i et flammehav. Og så skal vi se frem til hva han har lovet: nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet skal bo.
Derfor, kjæreste venner, siden dere har dette å se frem til: Legg vinn på å leve i hans fred, la ham finne dere uten plett og lyte! Og tenk på at Herrens langmodighet betyr deres frelse. Det samme har også vår kjære bror Paulus skrevet til dere, ut fra den dype innsikt som er blitt ham skjenket. Det gjør han forøvrig i alle de brevene hvor han kommer inn på disse ting. De inneholder imidlertid enkelte ting som er vanskelige å forstå, og som ulærde og vaklende fordreier meningen med - som de forresten også gjør med de andre Skriftene - til sin egen undergang. Men dere, kjære venner, vet nå alt på forhånd. Vær da på vakt, så dere ikke mister fotfestet og lar dere rive med av lovløse menneskers villfarelser. Voks bare i nåde og i erkjennelsen av vår Herre og Frelser Jesus Kristus. Ham tilhører æren — nå og frem til evighetens dag! Amen.

Responsorium Jes 65,17.18; Ap 21,5

Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord; gled og fryd dere til evig tid over det som jeg skaper.
* Se, jeg gjør alle ting nye.
Jeg skaper Jerusalem om til en jublende by og de som bor der til et lykkelig folk.
* Se, jeg gjør alle ting nye.

Annen lesning
Fra Den hellige biskop og martyr Kyprians bok «Om dødeligheten».
La oss ikke frykte døden, men tenke på udødeligheten

Vi må huske på at vi ikke skal gjøre vår egen vilje, men Guds vilje, slik Herren har sagt at vi hver dag må be om det. Hvor bakvendt og forkjært er det da at vi ber om at Guds vilje må skje, men ikke straks følger Guds viljes bud når han kaller på oss og henter oss bort fra denne verden! Bare under tvang, ikke i fri lydighet, forlater vi dette liv. Vi stritter imot av alle krefter, og som trassige slaver føres vi frem for Herrens åsyn med sorg og klage. Og så venter vi å belønnes med himmelske gaver av ham som vi så motvillig er kommet til! Hvorfor ber og bønnfaller vi da om at himlenes rike skal komme, når det jordiske fangenskap er oss så kjært? Hvorfor ber vi så ofte og inderlig om at Guds rikes dag snart må opprinne, hvis vårt høyeste ønske og vår største lyst er å slave for djevelen i denne verden, ikke å herske sammen med Kristus?
Verden hater den kristne. Hvorfor elsker du da den som hater deg? Hvorfor følger du ikke heller Kristus, han som både har kjøpt deg fri og elsker deg? I sitt brev roper Johannes ut en advarsel mot å følge kjødets lyster og elske verden: Elsk ikke verden og heller ikke de ting som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Faderen i seg For alt som er i verden, er kjødets lyst og øynenes lyst og verdens ærgjerrighet. Men verden og dens lyst vil forgå. Den som derimot gjør Guds vilje, forblir i evighet.
Høyt elskede brødre: La oss heller med et udelt sinn, med en fast tro og med urokkelig mot og kraft være rede til alt Gud vil! La oss stenge dødsfrykten ute og grunne over den udødelighet som følger etter! La oss vise at det er dette vi tror!
Høyt elskede brødre: Vi må tenke over og stadig ha for øye at vi har forsaket verden og bare for en tid lever her som gjester og fremmede. La oss omfavne den dag som viser hver enkelt av oss til vårt egentlige hjem. Den dagen rykker oss bort herfra, løser oss fra tidens snarer og bringer oss tilbake til Paradiset og Guds rike. Hvem er vel i utlendighet uten å ha hastverk med å komme hjem? Vi regner jo Paradiset som vårt hjemland. Der venter mange av våre kjære på oss. En tallrik og mangfoldig skare av foreldre, søsken og barn lengter etter oss. De er allerede sikre på at de selv er berget, men er ennå urolige for vår frelse. A få komme til dem, se dem og omfavne dem - hvilken glede både for dem og for oss! For en fryd å være der i det himmelske rike uten å frykte døden! Hvilken fullkommen og uendelig lykke å leve evig!
Der er apostlenes herlige kor, der er alle de jublende profeter, der er martyrenes talløse skare som gjennom kamp og lidelse har vunnet seierens æreskrans. Jomfruer som i urokkelig selvbeherskelse har undertvunget kjødets og legemets begjær, feirer nå sin triumf. Barmhjertige, som har gitt de fattige almisser og rause gaver og dermed øvet rettferdighet, får nå sin lønn. I lydighet mot Herrens bud har de forvandlet sin jordiske eiendom til himmelske skatter. La oss, høyt elskede brødre, ivrige og utålmodige ile frem mot dem! Måtte Gud se at det er dette vi har i tankene. Måtte Kristus se at det er dette vårt sinn og vår tro har som forsett. Jo sterkere vi har lengtet etter ham, jo rikere gaver vil han i sin kjærlighet gi oss.

Responsorium Fil 3,20-21; Kol 3,4

Vårt fedreland er i himmelen, og derfra venter vi Frelseren, vår Herre Jesus Kristus.
* Han skal forvandle vårt fornedringslegeme så det blir likt hans herlighetslegeme.
Når Kristus, deres liv, åpenbarer seg, da skal også dere stå frem med ham i herlighet.
* Han skal forvandle vårt fornedringslegeme så det blir likt hans herlighetslegeme.

Bønn

Herre, vekk dine troende til større iver etter din frelse, så vi stadig rikere mål kan motta din hjelp og styrke. Ved vår Herre…