Breviar - Tidebønnene
Den 20 juli 2024, lørdag
Thorlak biskop Islands skyddspatron
Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)
Hymne
Himlene, Herre, forteller din ære,
Mesteren prises av hvelvingen blå.
Solen og månen og stjernenes hære
sier oss grant hva din makt kan formå.
Ei er det ord eller tale som lyder,
over all jorden dog når deres røst.
Folkeferd alle det vitnesbyrd tyder,
gjenklang det har i hvert menneskebryst.
Solen går frem som en brudgom i smykke,
løper sin bane med kraft som en helt,
vekker av jorden til livsgledens lykke
skapningen all under himmelens telt.
Dag etter dag om din miskunnhet melder,
som våre dager, så styrke vi fikk.
Natthimlens blinkende øyne forteller:
Ei sover du om til hvile vi gikk.
Herre, ditt ord er vårt lys fra det høye,
rent og fullkomment og evig som du,
åpner for sannhet og livet vårt øye,
omvender sjelen, gir visdom i hu.
Å, at jeg aldri fra det måtte vanke!
Glem hva jeg syndet og lær meg ditt bud!
Å, at jeg kunne i tale og tanke
tekkes deg, Herre, min klippe, min Gud!
Ant. 1 La oss takke Herren for hans miskunn, for hans undergjerninger mot menneskenes barn.
Salme 107
Takksigelse for befrielsen
Gud har sendt sitt ord til Israels barn med budskap om fred gjennom Jesus Kristus (Apg 10,36).
I
Lovpris Herren, for han er god, *
og evig varer hans miskunn.
Så skal de si, de som Herren forløste, *
de som han løste av fiendens hånd;
fra østen og Vesten, fra nord og fra havet.
Noen for vill i ørken og på steppe, *
de fant ikke veien til en by som var bebodd.
og hadde ikke kraft i sin sjel.
Da ropte de til Herren i sm nød, *
og han berget dem ut av deres trengsler.
så de kom til en by som var bebodd.
De skal takke Herren for hans miskunn, *
for hans undergjerninger mot menneskenes barn,
og metter de sultne med gode gaver.
Noen satt i mørke og dødens skygge, *
fanget i nød og lenket i jern,
og foraktet den Høyestes råd.
Han bøyde deres hjerter med trengsel, *
de snublet, og det var ingen som hjalp.
og han frelste dem ut av deres trengsler.
Han førte dem ut av det stummende mørke *
og slet deres lenker i stykker.
for hans undergjerninger mot menneskenes barn,
han som sprenger bronseporter *
og slår i stykker bommer av jern.
og den Hellige And,
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Ant. 1 La oss takke Herren for hans miskunn, for hans undergjerninger mot menneskenes barn.
Ant. 2 De fikk se Herrens verk, hans undergjerninger ute på dypet.
II
Noen ble dårer ved sin syndige ferd, *
de fikk lide på grunn av sin skyld.
For all slags mat fikk de avsky, *
de kom like til dødens porter.
ut av deres trengsler frelste han dem.
Han sendte sitt ord og helbredet dem, *
fra graven fridde han dem.
for hans undergjerninger mot menneskenes barn.
Takkoffer skal de bringe, *
under frydesang fortelle om hva han har gjort.
drev handel på store hav.
Der fikk de se Herrens verk, *
hans undergjerninger ute på dypet.
havets bølger gikk høye.
Opp mot himmelen steg de, dernest sank de i dypet, *
deres sjel var syk inntil døden.
var helt fra sans og samling.
Da ropte de til Herren i sin nød, *
og han førte dem ut av deres trengsler.
havets bølger falt til ro.
Glade ble de da det stilnet. *
Han førte dem til den havn de ønsket seg til.
for hans undergjerninger mot menneskenes barn.
De skal lovsynge ham i folkets forsamling, *
og prise ham i de eldstes råd.
og den Hellige And,
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Ant. 2 De fikk se Herrens verk, hans undergjerninger ute på dypet.
Ant. 3 De oppriktige ser det og gleder seg, de akter på Herrens godhet. Herrens gärningar.
III
Han gjorde elver til ørken, *
vannrike kilder til tørstende jord;
fruktbar mark til saltholdig ørken, *
for deres ondskaps skyld som bodde der.
og det tørre land til kildevell.
Der lot han de sultende slå seg ned, *
grunne en by til å bo i.
de høstet inn frukten av sin avling.
Han velsignet folket, så det vokste seg sterkt, *
og han lot det ikke mangle på fe.
de ble bøyd og tynget av ulykke og sorg.
Han øste forakt over stormenn, *
lot dem gå vill i veiløst øde,
og gjorde deres slekter til en tallrik flokk.
De oppriktige ser det og gleder seg, *
men all ondskap må lukke sin munn.
og akte på Herrens godhet.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
og i all evighet. Amen.
Ant. 3 De oppriktige ser det og gleder seg, de akter på Herrens godhet. Herrens gärningar.
Til skyene rekker din sannhet, Herre
Som avgrunners dyp dine dommer.
Første lesning
Kong 2,1-15
Fra Andre Kongebok.
Elia blir tatt opp til himmelen
Dengang Herren tok Elia opp til himmelen i en storm, gikk det slik til: Elia og Elisja gikk sammen ut fra Gilgal. Elia sa til Elisja: «Bli du her, for Herren sender meg til Betel.» Men Elisja svarte: «Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg vil ikke skille lag med deg.» Så gikk de ned til Betel. Profetdisiplene i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: «Vet du at Herren i dag vil ta din mester bort over hodet på deg?» Han svarte: «Ja, jeg vet det jeg også. Ti bare stille!» Så sa Elia til ham: «Bli her Elisja, for Herren sender meg til Jeriko.» Han svarte: «Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg vil ikke skille lag med deg.» Så gikk de til Jeriko. Profetdisiplene der i byen kom bort til Elisja og sa til ham: «Vet du at Herren i dag vil ta din mester bort over hodet på deg?» Han svarte: «Ja, jeg vet det. Ti bare stille!»
Nå sa Elia til ham: «Bli du her; for Herren sender meg til Jordan.» Elisja svarte: «Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg vil ikke skille lag med deg.» Så gikk de videre sammen. Da kom femti av profetene ut og stilte seg opp rett imot dem et stykke unna, mens de to stod ved Jordan. Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Da delte vannet seg, og begge gikk over på tørr bunn. Mens de gikk over, sa Elia til Elisja: «Si hva du vil at jeg skal gjøre for deg, før jeg blir tatt fra deg.» Elisja sa: «La meg da få din ånd i dobbelt mål!» Elia svarte: «Det er ikke lite, det du ber om. Men hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal du få det, ellers ikke.»
Mens de gikk der og talte sammen, kom det brått en ildvogn med ildhester foran og skilte dem fra hverandre. Og Elia for opp til himmelen i stormen. Da Elisja så dette, ropte han: «Min far, min far! Israels vogner og hestfolk!» Da han ikke kunne se ham lenger, tok han tak i klærne sine og rev dem i to stykker. Så tok han opp Elias kappe som var falt av ham. Han gikk tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan. Der tok han kappen som var falt av Elia, slo på vannet og sa: «Hvor er Herren, Elias Gud?» Da Elisja slo på vannet, delte det seg, og han gikk over. Profetdisiplene fra Jeriko som stod rett imot ham, så dette og sa: «Elias ånd hviler over Elisja.» Og de kom imot ham og kastet seg til jorden for ham.
Responsorium Mal 4,5.6; Luk 1,15.17
Se, jeg sender profeten Elia til dere før Herrens dag kommer, den store og skremmende.* Han skal vende fedrenes hjerter til barna og barnas hjerter til fedrene.
Johannes skal være stor i Herrens øyne. Han skal gå i forveien for ham i Elias ånd og kraft.
* Han skal vende fedrenes hjerter til barna og barnas hjerter til fedrene.
Annen lesning
Fra den hellige Thorlåkrs liv.
Uten opphold arbeidet han utrettelig på å sette Guds lov ut i livet
I hele den tid den salige Thorlåkr levde i sitt dødelige legeme, utmerket han seg slik at han alltid gjorde seg fortjent til, ved Guds vilje, å forfremmes fra lavere rang til høyere verdighet. For som barn lærte han seg villig å lese, og da han som ung mann utmerket seg ved sine gode seder og sin grundige utdannelse, ble han vel fortjent ordinert til prest. Da han med all rett var blitt prest, kom han til Paris, for å bli enda bedre utdannet i den guddommelige lovs lære, og han drog ikke derfra før han var fullt utlært i alle gode disipliner.
Da han var kommet tilbake til sitt fedreland og nå hadde nådd den rette alder, gikk han inn i augustinerkorherrenes orden, og som den mann han lenge hadde vært i Guds øyne, ble han nå kjent for alle de som bodde sammen med ham. I augustinerkorherrenes kloster ble han først kalt til prior og deretter utpekt til abbed, og i ord og gjerning lærte han omhyggelig alle som levde sammen med ham og skyldte ham lydighet, å overholde ordensregelen. Etter at han hadde iført seg sin ordens drakt, satte han seg fore at han bare ytterst sjelden skulle forlate klosterets klausur og ikke ta del i noen verdslige sammenkomster. Som den fullkomne verdensforakter han var, mente han at hans eget rene klosterliv kunne tilsmusses hvis han ikke omhyggelig holdt seg unna slikt. Utrettelig ville han sette Guds lov ut i livet, og uten opphold strevde han med å speke sitt kjød og tvinge det til lydighet.
Ikke lenge etter at ryet om hans hellighet alt hadde spredt seg vidt og bredt, merket den ærverdige gamle biskop Kleng at hans dødstime nærmet seg. Da valgte han Thorlåkr til sin etterfølger i embetet. Dette valget bifalt alle som var til stede, og de brakte Gud evig takk for at han i nåde hadde satt en slik mann, så hellig og så ærbar, til å lede sin Kirke. Med klokt lederskap og stor omhu la han nå som valgt biskop den største vekt på å forvalte og dra omsorg for alt det som lå under hans jurisdiksjon. Da han hadde overtatt som biskop, viste han sin biskoppelige rang med stor autoritet og naturlig verdighet, men han sviktet likevel ikke sin ordens forskrift og dyder. Mens alt dette pågikk, begynte han med fast hånd å styre sin ganske store familie, og omhyggelig å undervise alle i sitt hus i hvordan de skulle leve et sømmelig liv. De prester i hans bispedømme som han kjente som fromme geistlige, hedret han som det sømmet seg, og elsket dem med faderlig kjærlighet. Men dem som han så levde nokså likegyldig og opptrådte i strid med sin stand, prøvde han med fromme advarsler og meget beherskede irettesettelser å kalle tilbake til et liv som var mer i overensstemmelse med deres geistlige stilling.
Eller:
Fra biskop Thorlåkrs saga
Da den salige biskop Thorlåkr i femten år hadde sittet på bispestolen i Skålholt, med heder og som en lysende blomst av velgjerninger, elsket av Gud og gode mennesker, barmhjertig og ærlig, ydmyk, rettferdig og tålmodig, utmattet av menneskers motstand og dertil plaget av mange slags sykdommer, slo han frempå for vennene sine at han ville trekke seg fra bispegjerningen og vende tilbake til sitt tidligere liv som korherre. Men den allmektige Gud lot det ikke gå slik. Han så at biskopens kyskhet og fromme liv var vel skikket til å gi ham helgenverdighet, og at hans heder i menns øyne på ingen måte ble mindre ved den bispeverdigheten Han hadde gitt ham. (...)
Den salige biskop Thorlåkr dro sist på visitas i den egnen som lå nærmest, og på reisen pådrog han seg den sykdommen som førte ham til graven. Han kom avkreftet hjem til Skålholt, og lå tre måneder til sengs med alvorlig sykdom, men hadde aldri så store smerter at han ikke klarte å ordne og styre med alt som han ville. Søstersønnen Pål kom ofte og besøkte ham da han lå syk, for biskopen elsket ham høyest av sine slektninger, og mange venner av biskopen kom for å spørre ham til råds og vise ham sin kjærlighet.. (...)
Syv netter før sin død kalte han til seg sine prester og lot dem gi ham sykesalvingen, men før han ble salvet, talte han lenge til dem, enda han hadde vanskelig for å snakke. (...) «Jeg vil be dere om å tilgi meg om jeg har gjort noe dere ikke syntes var riktig.» Men alle sa at han hadde ingenting å anklage seg for. Da talte Gissur Hallsson på alles vegne: «Vi ber Dem, herre, at De vil tilgi oss den uretten vi har gjort mot Dem, selv om den er både stor og mangfoldig.» Den salige Thorlåkr gav dem vennlig sin tilgivelse.
Da sa Gissur de ordene som Den Hellige And må ha talt til ham: «Vi ber Dem, herre, at selv om De nå i Deres legemlige nærvær på synlig vis forlater oss, så må De likevel forbli vår åndelige far, og be om miskunn hos den allmektige Gud, for vi tror fullt og fast at De i det åndelige liv hos Gud ikke vil ha mindre makt enn nå.»
Biskop Thorlåkr fulgte Guds Sønns eksempel, og svarte ikke et ord. Men stilltiende sa han ja til det han ikke hadde noe ord for, og han hjelper nå alle med det han da ble bedt om. Men for ydmykhetens skyld ville han ikke gi uttrykk for at han var i stand til det.
Få av dem som var til stede, maktet å holde tårene tilbake. Da biskopen så det, sa han: «Sørg ikke selv om vi nå skilles, for det går meg slik det er bestemt. Jeg ville nok ha vært til liten nytte om ikke andre hadde hjulpet meg. Dere vil ikke lide noe stort tap når jeg går bort, og jeg vil bli etterfulgt av en stor høvding. Men jeg kan trøste dere med at jeg synes å vite for visst at Gud ikke vil dømme meg til helvetesmann.»
Deretter kysset han prestene og gav dem sin velsignelse før han ble salvet. Etter sykesalvingen ville han ikke tale om annet enn det som var strengt nødvendig, men så lenge han levde, beveget han leppene i bønn.
Biskop Thorlåkr døde torsdag, en natt før julaften, seksti år gammel, etter femten år som biskop.
Responsorium Matt 25,21.20
Det er bra, en god og tro tjener er du. Du har vært tro i lite, nå vil jeg sette deg over mye.* Kom inn til gleden hos din Herre!
Herre, du gav meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.
* Kom inn til gleden hos din Herre!
Bønn
Barmhärtige Gud, du satte den helige Thorlak, din bekännare och biskop, till att tjäna ditt folk och hjälpa det fram till den eviga frälsningen. Vi ber dig: låt honom, som på jorden lärde oss vägen till livet, vara vår förespråkare hos dig i himlen. Genom din Son Jesus Kristus, vår Herre och Gud, som med dig, Fader, och den helige Ande, lever och råder i evigheters evigheter.
20. juli 2024, lørdag
Thorlak biskop, Islands vernehelgen
Herre, løs min tunge.
Så min munn kan forkynne din pris.
Ant. Kom, la oss tilbe Kristus, vår øverste hyrde.
Salme 95
Oppfordring til lovsang.
Kom, la oss juble for Herren, *
rope av glede for Gud, vår frelse.
La oss tre frem for hans åsyn med lovsang, *
synge hans pris med salmer.
For Herren er en mektig Gud, *
en stor konge over alle guder.
Han holder jordens dyp i sin hånd, *
han har fjellenes høyder i eie.
Havet er hans, *
han har skapt det,
hans hender har formet *
det tørre land.
Kom, la oss tilbe og kaste oss ned, *
knele for Herrens, vår Skapers åsyn.
For han er vår Gud. *
Vi er det folk han fører, den hjord han leder.
Lytt til hans røst i dag, forherd ikke deres hjerter *
som på opprørets og fristelsens dag i ørkenen,
da deres fedre satte meg på prøve, *
skjønt de hadde sett min gjerning.
I førti år var jeg harm på denne slekt. *
Jeg sa: „Deres hjerter er forherdet,
de kjenner ikke mine veier.“
Så svor jeg i min vrede: *
„De skal ikke gå inn til min hvile.“
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
20. juli 2024, lørdag
Thorlak biskop, Islands vernehelgen
Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)
Hymne
Kven kan seia ut den gleda
å få vera Kristi brud,
gå med krans og kvite klede
heim til himmelen, til Gud.
Før eg låg i synd og våde,
tung var all min gang og veg.
Då kom Jesus med sin nåde,
å kor glad han gjorde meg!
Ja, den dagen - å for sæle!
Aldri meir eg gløymer den,
da eg høyrde hyrdingmæle,
då eg vart ein Jesu ven!
Kven kan seia ut den fagnad
å få høyra Jesus til!
Jesus er mitt liv, min lagnad,
hans eg evig vera vil!
Ant. 1 Dere er verdens lys. En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.
Salme 119 (145-152 XIX Koph)
Jeg roper av hele mitt hjerte, Herre, *
svar meg, så vil jeg følge dine bud.
Jeg roper til deg: Frels meg, *
så vil jeg holde dine påbud.
på ditt ord vil jeg vente.
Jeg ligger våken om natten *
og grunner på ditt ord.
Herre, hold meg i live etter dine dommer.
De som skamløst forfølger meg, er nær, *
de er fjernt fra din lov.
Alle dine bud er sannhet.
Av dine lovbud har jeg lenge skjønt *
at du har fastsatt dem for alltid.
og den Hellige Ånd,
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Ant. 1 Dere er verdens lys. En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.
Ant. 2 La deres lys skinne slik for menneskene at de ser de gode gjerninger dere gjør, og priser deres Far.
Visdommens bok (9,1-6.9-11)
Herre, gi meg din visdom
Jeg gi dere ord og visdom som ingen av deres motstandere skal kunne motstå eller motsi (Luk 21,15).
Fedrenes Gud, barmhjertige Herre, *
du som skapte alt ved ditt ord,
du som i din visdom dannet mennesket *
til å herske over det du hadde skapt,
felle dom med rettsindig sjel:
Gi meg visdommen som troner ved din side, *
la meg få telles med blant dine barn.
din tjenerinnes sønn,
et svakt menneske med få år å leve, *
og lite forstår jeg av lov og rett.
mangler han visdommen fra deg,
er han for intet å regne.
Visdommen er hos deg, den kjenner ditt verk, *
den var der da du skapte verden.
og hva som er rett etter dine bud.
Send den ned fra de hellige himler, *
utsend den fra din herlighets trone,
og jeg få vite hva som tekkes deg.
For den vet alt, og alt forstår den, *
den leder meg klokt i alt jeg gjør;
med sin herlighet verner den meg.
og den Hellige Ånd,
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Ant. 2 La deres lys skinne slik for menneskene at de ser de gode gjerninger dere gjør, og priser deres Far.
Ant. 3 Guds ord er levende og virksomt med en kraft som trenger dypere enn det skarpeste sverd.
Salme 117
Lovprisning av Guds miskunn
Jeg sier... om hedningene priser Gud, er det alenefor hans miskunns skyld (Rom 15,8.9).
Lovsyng Herren, alle folk, *
pris ham, alle folkeslag.
Stor er hans miskunn mot oss. *
Herrens troskap varer evig.
og den Hellige Ånd,
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Ant. 3 Guds ord er levende og virksomt med en kraft som trenger dypere enn det skarpeste sverd.
Lesning
Heb 13,7-9a
Glem ikke dem som var deres ledere og forkynte Guds ord for dere; ha stadig for øye den bortgang som kronet deres ferd, og ta eksempel av deres tro! Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid. La dere ikke rive med av noen av disse nye lærene som dukker opp, for hjertet må finne sin styrke i nåden alene.
Responsorium
Over deg, Jerusalem, har jeg satt ut vektere.
Over deg, Jerusalem, har jeg satt ut vektere.
De skal ikke tie, hverken dag eller natt, men forkynne Herrens navn.
Over deg, Jerusalem, har jeg satt ut vektere.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige
Over deg, Jerusalem, har jeg satt ut vektere.
Ant. Det er ikke dere som taler, men deres Fars And som taler i dere.
Benedictus (Sakarias' lovsang om forløperen for Messias)
Luk 1:68-79
Velsignet være Herren, Israels Gud, *
for han har sett til sitt folk og løst det ut.
Han har oppreist for oss en kraft til frelse *
i sin tjener Davids ætt;
gjennom sine hellige profeters munn:
Å frelse oss fra våre fiender *
og fra deres hånd som hater oss;
den ed han svor Abraham, vår far;
å gi oss å tjene ham uten frykt, *
fridd fra våre fienders hender,
alle våre dager.
Også du, barn, skal kalles profet for den Høyeste. *
Du skal gå forut for Herren og rydde hans veier,
gjennom syndenes forlatelse,
ved vår Guds barmhjertighet og miskunn *
som vil la solrenning fra det høye gjeste oss,
og styre våre skritt inn på fredens vei.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.
og i all evighet. Amen.
Ant. Det er ikke dere som taler, men deres Fars And som taler i dere.
Forbønner
La oss lovprise Kristus, den gode hyrde, han som gav sitt liv for fårene, la oss be til ham og si:
R. Herre, vokt ditt folk.
- Kristus, du som viste oss din kjærlighet gjennom Kirkens hellige hyrder, la oss alltid få kjenne din barmhjertighet gjennom dem som leder oss.
- Du som er sjelehyrde gjennom dine stedfortredere, måtte du være den som styrer oss gjennom dem.
- Du som gjennom de hellige hyrder er vår lege for sjel og legeme, vær alltid den som fører oss til liv og hellighet.
- Du som oppdrar din hjord ved helgenenes klokskap og kjærlighet, før oss til større hellighet under dine hyrders veiledning.
Fader vår
Fader vår,
du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skie din vilje,
som i himmelen så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld,
som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det onde.
Bønn
Miskunnsrike Gud, du satte den salige Thorlákr, din bekjenner og biskop, til å tjene ditt folk og hjelpe det frem til din evige frelse. Vi ber deg: La ham som på jorden lærte oss veien til livet, være vår talsmann hos deg i himmelen. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.
Avslutning
Herren velsigne oss, bevare oss fra alt ondt og føre oss til det evige liv. Amen.
Texter från: "Tidebønnene" - St. Olav Forlag 2006
Förord till "Kyrkans dagliga Bön" av bp Hubertus Brandenburg
Den 20 juli 2024, lørdag
Thorlak biskop, Islands vernehelgen
Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.
Hymne
Hold oppe, Gud, hos oss ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!
La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet,
ditt navn til pris i evighet.
Gud Hellig And, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!
eller: O Gud, på nåde rik ⇓⇑
eller: Du, Herre, opprettholder alt ⇓⇑
Ant. 1 Herre, ta imot din tjener med godhet.
Salme 119 (121-128 XVI Ain)
Jeg har øvet rett og rettferd. *
Overgi meg ikke til dem som vil plage meg.
Gå god for din tjener, så det går ham vel. *
La ikke de hovmodige kue meg.
etter løftet om din rettferdighet.
Gjør med din tjener etter din miskunn. *
La meg lære dine bud.
så jeg kan skjønne dine bud.
Det er tid for Herren til å gripe inn, *
for de har brutt din lov.
høyere enn det pureste gull.
Derfor følger jeg alle dine bud. *
Jeg hater hver løgnens sti.
og den Hellige Ånd,
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Ant. 1 Herre, ta imot din tjener med godhet.
Ant. 2 Se hen til Herren og strål av glede.
Salme 34
Herren er de rettferdiges frelse
Dere har smakt hvor Herren er god (1 Pet 2,3).
I
Jeg vil love Herren til hver en tid. *
Min tunge skal alltid synge hans pris.
Min sjel roser seg av Herren. *
De fattige høre det og glede seg.
opphøye hans herlige navn.
Jeg søkte Herren og han svarte meg, *
fra alt som skremte, berget han meg.
og dere skal aldri stå til skamme.
Den elendige ropte og Herren gav svar. *
Han frelste ham fra alle trengsler.
fører dem og frir dem ut.
Smak og se at Herren er god. *
Salig den mann som tar sin tilflukt til ham.
De som frykter ham, lider ingen nød.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,
og i all evighet. Amen.
Ant. 2 Se hen til Herren og strål av glede.
Ant. 3 Herren står den sønderknuste nær.
II
Løvens barn kan lide sult og savn. *
Den som søker Herren, har alle goder.
Kom, barn, og hør på meg. *
Gudsfrykt vil jeg lære dere.
dager fulle av lykke?
Vokt din tunge for det onde, *
dine lepper for svikefull tale.
Søk fred og jag etter den.
Herrens øyne følger de rettferdige. *
Han vender øret til deres rop.
for å utslette deres minne fra jorden.
De rettferdige roper og Herren hører. *
Han frir dem av alle trengsler.
Han hjelper dem som er slått til jorden.
Den rettferdige kan rammes av meget ondt, *
men Herren frir ham ut.
Ikke ett eneste skal bli knust.
Det onde blir den gudløses død. *
Den som hater den rettferdige, får sin straff.
Ingen som tar sin tilflukt til ham, skal straffes.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,
og i all evighet. Amen.
Ant. 3 Herren står den sønderknuste nær.
Kort lesning
1 Sam 15,22
Bryr Herren seg om brennoffer og slaktoffer som han bryr seg om lydighet mot Herrens ord? Nei, lydighet er bedre enn slaktoffer og villighet bedre enn fett av værer.
Den som bringer takkoffer, gir meg ære.
Den rettferdige skal se min frelse.
Bønn
Herre, vår Gud, allmektige Fader, utøs i oss den Hellige Ånds lys, vi som tjener din majestet, slik at vi, skjermet mot alle fienders angrep, alltid kan finne vår glede i å lovprise deg. Ved Kristus, vår Herre.
La oss prise Herren.
Gud være lovet!.
Den 20 juli 2024, lørdag
Thorlak biskop, Islands vernehelgen
Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.
Hymne
Hold oppe, Gud, hos oss ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!
La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet,
ditt navn til pris i evighet.
Gud Hellig And, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!
eller: O Gud, på nåde rik ⇓⇑
eller: Du, Herre, opprettholder alt ⇓⇑
Ant. 1 Herre, ta imot din tjener med godhet.
Salme 119 (121-128 XVI Ain)
Jeg har øvet rett og rettferd. *
Overgi meg ikke til dem som vil plage meg.
Gå god for din tjener, så det går ham vel. *
La ikke de hovmodige kue meg.
etter løftet om din rettferdighet.
Gjør med din tjener etter din miskunn. *
La meg lære dine bud.
så jeg kan skjønne dine bud.
Det er tid for Herren til å gripe inn, *
for de har brutt din lov.
høyere enn det pureste gull.
Derfor følger jeg alle dine bud. *
Jeg hater hver løgnens sti.
og den Hellige Ånd,
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Ant. 1 Herre, ta imot din tjener med godhet.
Ant. 2 Se hen til Herren og strål av glede.
Salme 34
Herren er de rettferdiges frelse
Dere har smakt hvor Herren er god (1 Pet 2,3).
I
Jeg vil love Herren til hver en tid. *
Min tunge skal alltid synge hans pris.
Min sjel roser seg av Herren. *
De fattige høre det og glede seg.
opphøye hans herlige navn.
Jeg søkte Herren og han svarte meg, *
fra alt som skremte, berget han meg.
og dere skal aldri stå til skamme.
Den elendige ropte og Herren gav svar. *
Han frelste ham fra alle trengsler.
fører dem og frir dem ut.
Smak og se at Herren er god. *
Salig den mann som tar sin tilflukt til ham.
De som frykter ham, lider ingen nød.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,
og i all evighet. Amen.
Ant. 2 Se hen til Herren og strål av glede.
Ant. 3 Herren står den sønderknuste nær.
II
Løvens barn kan lide sult og savn. *
Den som søker Herren, har alle goder.
Kom, barn, og hør på meg. *
Gudsfrykt vil jeg lære dere.
dager fulle av lykke?
Vokt din tunge for det onde, *
dine lepper for svikefull tale.
Søk fred og jag etter den.
Herrens øyne følger de rettferdige. *
Han vender øret til deres rop.
for å utslette deres minne fra jorden.
De rettferdige roper og Herren hører. *
Han frir dem av alle trengsler.
Han hjelper dem som er slått til jorden.
Den rettferdige kan rammes av meget ondt, *
men Herren frir ham ut.
Ikke ett eneste skal bli knust.
Det onde blir den gudløses død. *
Den som hater den rettferdige, får sin straff.
Ingen som tar sin tilflukt til ham, skal straffes.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,
og i all evighet. Amen.
Ant. 3 Herren står den sønderknuste nær.
Kort lesning
Gal 5,26; 6,2
La oss avstå fra en tom forfengelighet, som fører til utfordrende opptreden og gjensidig misunnelse. Bær hverandres byrder, for på den måten oppfyller dere Kristi lov.
Hvor herlig og godt når brødre bor sammen i fred.
Der har Herren gitt velsignelse.
Bønn
Herre, du som er den evige kjærlighets brennende ild, gi oss alltid å være glødende i vår kjærlighet til deg, slik at vi elsker deg høyere enn alt og våre brødre og søstre med den samme kjærlighet som den vi har til deg. Ved Kristus, vår Herre.
La oss prise Herren.
Gud være lovet!.
Den 20 juli 2024, lørdag
Thorlak biskop, Islands vernehelgen
Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.
Hymne
Hold oppe, Gud, hos oss ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!
La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet,
ditt navn til pris i evighet.
Gud Hellig And, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!
eller: O Gud, på nåde rik ⇓⇑
eller: Du, Herre, opprettholder alt ⇓⇑
Ant. 1 Herre, ta imot din tjener med godhet.
Salme 119 (121-128 XVI Ain)
Jeg har øvet rett og rettferd. *
Overgi meg ikke til dem som vil plage meg.
Gå god for din tjener, så det går ham vel. *
La ikke de hovmodige kue meg.
etter løftet om din rettferdighet.
Gjør med din tjener etter din miskunn. *
La meg lære dine bud.
så jeg kan skjønne dine bud.
Det er tid for Herren til å gripe inn, *
for de har brutt din lov.
høyere enn det pureste gull.
Derfor følger jeg alle dine bud. *
Jeg hater hver løgnens sti.
og den Hellige Ånd,
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Ant. 1 Herre, ta imot din tjener med godhet.
Ant. 2 Se hen til Herren og strål av glede.
Salme 34
Herren er de rettferdiges frelse
Dere har smakt hvor Herren er god (1 Pet 2,3).
I
Jeg vil love Herren til hver en tid. *
Min tunge skal alltid synge hans pris.
Min sjel roser seg av Herren. *
De fattige høre det og glede seg.
opphøye hans herlige navn.
Jeg søkte Herren og han svarte meg, *
fra alt som skremte, berget han meg.
og dere skal aldri stå til skamme.
Den elendige ropte og Herren gav svar. *
Han frelste ham fra alle trengsler.
fører dem og frir dem ut.
Smak og se at Herren er god. *
Salig den mann som tar sin tilflukt til ham.
De som frykter ham, lider ingen nød.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,
og i all evighet. Amen.
Ant. 2 Se hen til Herren og strål av glede.
Ant. 3 Herren står den sønderknuste nær.
II
Løvens barn kan lide sult og savn. *
Den som søker Herren, har alle goder.
Kom, barn, og hør på meg. *
Gudsfrykt vil jeg lære dere.
dager fulle av lykke?
Vokt din tunge for det onde, *
dine lepper for svikefull tale.
Søk fred og jag etter den.
Herrens øyne følger de rettferdige. *
Han vender øret til deres rop.
for å utslette deres minne fra jorden.
De rettferdige roper og Herren hører. *
Han frir dem av alle trengsler.
Han hjelper dem som er slått til jorden.
Den rettferdige kan rammes av meget ondt, *
men Herren frir ham ut.
Ikke ett eneste skal bli knust.
Det onde blir den gudløses død. *
Den som hater den rettferdige, får sin straff.
Ingen som tar sin tilflukt til ham, skal straffes.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,
og i all evighet. Amen.
Ant. 3 Herren står den sønderknuste nær.
Kort lesning
Mi 6,8
Menneske, Herren har jo sagt deg hva godhet er, og hva han krever av deg: at du skal gjøre det som er rett, vise trofast kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud.
I dine bud har jeg all min glede.
Jeg glemmer ikke dine ord.
Bønn
Hør oss, Herre, og gi oss den fullkomne fred vi ber om, slik at vi som med glede vier hele vårt liv til deg, på den salige Jomfru Marias forbønn trygt og sikkert må nå frem til deg. Ved Kristus, vår Herre.
La oss prise Herren.
Gud være lovet!.
Den 20 juli 2024, lørdag
XVI søndag i det alminnelige kirkeår
Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)
Hymne
Guds kjærleik er den reine kjelda
som all di gjerd må renna frå,
um ho som god for Gud skal gjelda
og for hans åsyn ynde få.
For kjærleik aldri nesten krenkjer,
han aldri fer med ovmod fram.
Han godt om alle trur og tenkjer,
er alltid mild og miskunnsam.
Alt godt han vil mot alle gjera,
er fri for ovund, hat og harm,
vil trutt med brøder børa bera
og gled kvar lidande og arm.
Han søkjer det som nesten batar,
um eigen bate ikkje bed.
Han elskar dem som honom hatar,
og gjerne byd sin tiend fred.
Og strid og ufred ned han sonar
og ber all urett logn og blid.
Han allting trur og allting vonar,
han allting toler, allting lid.
Og når me herfrå heim skal fara,
der tru og von uppfylling fær,
skal kjærleik i all æva vara,
udøyelig som Gud han er.
For berre kjærleiken kan fylla
Guds heilage og høge krav.
Gud, lat då Kristi kjærleik gylla
vår veg frå vogga og til grav.
Ant. 1 Be om fred for Jerusalem.
Salme 122
Den hellige by Jerusalem
Dere står foran Sions berg, foran den levende Guds by (Hebr 12,22).
Jeg frydet meg da de sa: *
La oss gå opp til Herrens hus.
Så står da våre føtter *
i dine porter, Jerusalem.
sammenføyd til et hele.
Dit opp går stammene, Herrens stammer, *
for å prise Herrens navn etter Israels lov.
troner for Davids hus.
Be om fred for Jerusalem. *
Det gå dem vel som elsker deg.
trygghet i dine borger.
For mine brødres og mine frenders skyld *
ønsker jeg fred for deg.
ber jeg for din lykke.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
og i all evighet. Amen.
Ant. 1 Be om fred for Jerusalem.
Ant. 2 Fra morgenvakten til soleglad lenges min sjel etter Herren.
Salme 130
Fra dypet roper jeg
Han skal frelse sitt folk fra deres synder (Matt 1,21).
Fra dypet kaller jeg på deg, Herre, *
Herre, hør min røst.
Gjør ditt øre lydhørt *
for mitt tryglende rop.
Herre, hvem kan da bli stående?
Men hos deg er tilgivelse, *
så vi med ærefrykt skal tjene deg.
min sjel håper på hans ord.
Min sjel lenges etter Herren, *
mer enn vekteren lenges etter morgenrøden.
skal Israel vente på Herren.
For hos Herren er barmhjertighet, *
og hos ham er forløsningens fylde.
fra all dets syndeskyld.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
og i all evighet. Amen.
Ant. 2 Fra morgenvakten til soleglad lenges min sjel etter Herren.
Ant. 3 I Jesu navn skal hvert et kne bøye seg i himmelen og på jorden. Halleluja!
Canticum
Filipperbrevet (2,6-11)
Kristus, Guds tjener
Han som er i Guds skikkelse, *
aktet det ikke for rov å være Gud lik.
Men han gav avkall på seg selv, *
tok en tjeners skikkelse og kom i menneskers lignelse.
han ydmyket seg selv, ble lydig inntil døden,
ja, døden på et kors.
Derfor har også Gud opphøyet ham, *
og skjenket ham navnet over alle navn,
i himmelen, på jorden og under jorden,
og hver en tunge skal bekjenne til Gud Faders ære: *
Jesus Kristus er Herre!
og den Hellige And,
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Ant. 3 I Jesu navn skal hvert et kne bøye seg i himmelen og på jorden. Halleluja!
Lesning
2 Pet 1,19-20
Profetenes ord står fastere for oss enn noensinne, og dere vil gjøre vel i å akte på det! For det er lik en lampe som lyser i et mørkt rom, inntil dagen bryter frem og morgenstjernen stiger opp i deres hjerter. Men fremfor alt må dere være klar over dette: At ingen av skriftens profetier får en tolke på egen hånd.
Responsorium
Fra soloppgang til soleglad + høylovet er Herrens navn.
Fra soloppgang til soleglad + høylovet er Herrens navn.
Hans ære er himmelhøy.
+ Høylovet er Herrens navn.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige And.
Fra soloppgang til soleglad + høylovet er Herrens navn.
Ant. Apostlene samlet seg om Jesus og fortalte ham om hva de hadde gjort, og hva de hadde lært folket.
Magnificat (Marias lovsang)
Luk 1:46-55
Min sjel opphøyer Herren, *
min ånd fryder seg i Gud, min frelser,
han som har sett til sin ringe tjenerinne. *
For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig.
Hellig er hans navn.
Hans miskunn varer fra slekt til slekt *
mot dem som frykter ham.
han spredte dem som gikk med hovmodstanker.
Han støtte herskere ned fra tronen *
og opphøyet de ringe.
rikfolk ble sendt tomhendt bort.
Han tok seg av Israel, sin tjener, *
for han kom ihu sin miskunn.
Abraham og hans ætt til evig tid.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And.
og i all evighet. Amen.
Ant. Apostlene samlet seg om Jesus og fortalte ham om hva de hadde gjort, og hva de hadde lært folket.
Forbønner
Alle som tror på Kristus, har sin glede i ham. La oss tillitsfullt be til ham og si:
R. Herre, hør vår bønn.
- Du trofaste vitne, du den førstefødte av de døde, du som tvettet av oss våre synder i ditt blod, gi oss alltid å minnes dine velgjerninger mot oss.
- Gi at de som du har kalt til å forkynne Evangeliet, må være utholdende og trofaste forvaltere av Rikets mysterier.
- Du fredens konge, send din And over dem som har politisk myndighet, slik at de ikke glemmer de fattige og små.
- Ha omsorg for dem som diskrimineres på grunn av kjønn, hudfarve, sosial status, på grunn av hva de sier og hva de tror, slik at de kan vinne anerkjennelse for sine rettigheter og sitt menneskeverd.
- Gi alle dem som døde i din kjærlighet, del i saligheten, sammen med Jomfru Maria og alle dine helgener.
Fader vår
Fader vår,
du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skie din vilje,
som i himmelen så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld,
som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det onde.
Bønn
Herre, se i miskunn til ditt folk, og utøs din nådes gaver over oss. Bevar oss i håpet, troen og kjærligheten, så vi alltid våkne holder dine bud. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.
Avslutning
Herren velsigne oss, bevare oss fra alt ondt og føre oss til det evige liv. Amen.
Den 20 juli 2024
Lørdag
Gud, kom meg til hjelp.
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige And, ,
som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja)
Hymne
Før dagens siste lysning dør
og natten breder ut sitt slør,
vi ber deg, Skaper, mild og kjær,
vær du oss med din allmakt nær.
La svinne hver en syndig drøm
og led vår tankes ville strøm.
Mot helvedsfyrstens list og vold
vær du i natt vårt vern og skjold.
O milde Fader, hør vår bønn,
du som med din enbårne Sønn
og Trøsteren, den Helligånd
allverden styrer med din hånd. Amen.
eller:
O Hellige Treenighet,
du lys som ei av nedgang vet,
din sol er slukt, la i vårt sinn
ditt guddoms lys gå salig inn!
Din lov er årle oss i munn,
og ydmyk bønn om aftenstund;
igjennom tiden tung og trang
deg priser, Gud, vår arme sang.
Gud Fader evig ære skje,
Guds Sønn som ville til oss se,
Guds And, vår trøst og salighet,
lov, takk og pris i evighet!
Ant. 1 Vær meg nådig, Herre, og hør min bønn.
Salme 4
Takksigelse
Herren reiste ham opp fra de døde og gjorde ham verdig til tilbedelse (Augustin).
Svar meg, Gud, når jeg roper, *
du min rettferds Gud.
I nøden fant du en utvei; *
vær meg nådig og hør min bønn.
elske tomhet og jage etter løgn?
Vit at Herren gjør storverk for sin venn, *
Herren hører når jeg roper til ham.
tenk dere om i stillhet på leiet.
Bær frem rettferdighets offer *
og sett deres lit til Herren.
La ditt ansikt lyse over oss, Herre."
Du har fylt mitt hjerte med glede, *
større enn andres når korn og vin flyter over.
alene du gir meg trygghet, Herre.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
og i all evighet. Amen.
Ant. 1 Vær meg nådig, Herre, og hør min bønn.
Ant. 2 Syng for Herren og velsign hans navn ved nattetider.
Salme 134
Aftenbønn i templet
Pris vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, små og store (Åp 19,5).
Stå opp og lovsyng Herren, *
alle Herrens tjenere.
Dere som ved nattetider *
gjør tjeneste i Herrens hus.
og lovsyng Herren.
Herren velsigne deg fra Sion, *
han som skapte himmel og jord.
og den Hellige Ånd,
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Ant. 2 Syng for Herren og velsign hans navn ved nattetider.
Lesning
Deut 6,4-7
Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ord og bud som jeg gir deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.
Responsorium
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Du har løskjøpt oss, Herre, sannhetens Gud.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Ant. Frels oss, Herre, vokt oss om vi våker eller sover, så vi kan våke med Kristus og hvile i fred.
Simeons lovsang
Luk 2:29-32
Herre, nå kan du la din tjener fare i fred, *
etter ditt ord.
For mine øyne har sett din frelse *
som du har beredt for folkenes åsyn,
en herlighet for ditt folk, Israel.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
og i all evighet. Amen.
Ant. Frels oss, Herre, vokt oss om vi våker eller sover, så vi kan våke med Kristus og hvile i fred.
Bønn
Herre, gjest oss i denne natt, så vi ved din kraft må stå opp ved morgengry og glede oss over Kristi, din Sønns oppstandelse, han som lever og råder fra evighet til evighet.
Velsignelsen
Den allmektige og barmhjertige Gud unne oss en rolig natt og en salig død. Amen.
Antifon til Jomfru Maria
Salve, Regina, mater misericordiæ:
Vita dulcédo et spes nostra, salve.
Ad te clamåmus éxsules filii Hevæ.
Ad te suspiråmus, geméntes et flentes
in hac lacrimårum valle.
Eia ergo, advocåta nostra,
illos tuos misericórdes óculos ad nos convérte.
Et Jesum, benedictum fructum ventris tui,
nobis post hoc exsilium osténde.
O clemens, o pia, o dulcis Virgo Maria.
eller:
Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor.
Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset!
Til deg roper vi, Evas landflyktige barn.
Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal.
Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss.
Og når vår utlendighets tid er forbi,
vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt.
Du barmhjertige, du trofaste, du milde Jomfru Maria.