Lesningsgudstjenesten
Den 25 november 2024, mandag
mandag - uke II
Niels Stensen biskop, Katarina av Alexandria jomfru og martyr

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Ännu är det tidigt i världen.
Fridens man fördömdes i rätten.
Domen står ännu fast,
korset står ännu kvar,
myndigheter söker hans vänner.
Ännu är det tidigt i världen.

Ännu är det tidigt på dagen.
Ingen ande blåser i dalen.
Ordet från Guds profet
över de dödas ben
stör ej ännu döden i graven.
Ännu är det tidigt på dagen.

Herrens stund är ännu ej slagen.
Sju sigill har gömt vad han sade.
Fåfäng profetens gråt,
bittert de storas hån.
"Aldrig kommer sanning i dagen.'
Herrens stund är ännu ej slagen.

Hastigt löper Vävarens skyttel.
"Ännu" — se vad ordet betyder:
mönstret som träder fram
liknar ett slaktat lamm,
men det bär en krona som lyser.
Hastigt löper Vävarens skyttel.

Stunden kommer, ja, den är inne:
han, det dömda, trofasta vittnet,
telning av Davids rot,
håller i livets bok.
Han är värd att bryta sigillen.
Stunden kommer, ja, den är inne.

Jord och himmel sjunger tillsammans:
"Dig som dömdes, dig som blev slaktad,
dig hör för evigt till
ära och lov och pris."
Alla folk och folkslag och stammar,
jord och himmel sjunger tillsammans. Amen.

eller:

Vredens stora dag är nära,
elden då skall allt förtära,
så var siarsångens lära.

Hela världen, skräckbetagen,
skåda skall de stränga dragen
av sin domare den dagen.

Domsbasuner mäktigt skälla
och ur jordens gravar alla
mänskor framför tronen kalla.

Döden själv skall häpen vara,
när, att inför domen svara,
sig de döda uppenbara.

Boken öppnas, där står skrivet
vad av alla är bedrivet
i det flydda jordelivet.

Uppenbart blir allt som gömdes,
åter framlagt allt som glömdes,
avdömt allt som förr ej dömdes.

Milde Jesus, minns: för mina
synder gick du till din pina;
skjut ej bort mig från de dina.

Trött du vandrat vägar vida
korsets kamp för mig att strida,
att jag skulle nåd förbida.

Du som hamnar kränkta lagen,
låt min skuld från mig bli tagen
innan domens stund är slagen.

När du synderskan benådar
och till rövarn huldrikt skådar,
tröst och hopp du mig ock bådar.

Vredens dag, du underbara,
då envar för dom skall svara!
Vem skall rädda då oss arma?
Gud allsmäktig, dig förbarma!

Jesus Krist, dig till oss vänd
och din frid oss alla sänd. Amen.

Ant. 1 Herre, lytt til mitt rop, kom meg til hjelp.

Salme 31
Tillitsfull bønn i nød
Fader, i dine hender overgir jeg min ånd (Luk 23,46).

I

Herre, til deg tar jeg min tilflukt, *
la meg aldri i evighet bli til skamme.

Frels meg ved din rettferd, *
lytt til mitt rop, kom meg til hjelp.

Vær meg et vern, en klippe, *
en borg til frelse.

Du vil føre meg ut av deres skjulte snarer, *
for, Herre, du er mitt vern.

I dine hender overgir jeg min ånd, *
du forløser meg, Herre, du trofaste Gud.

Herre, jeg avskyr dem som tjener fremmede guder. *
Herre, jeg tar min tilflukt til deg.

Jeg vil danse av glede over dm miskunn. *
Min nød og trengsel har du sett.

Du gav meg ikke over i fiendens hånd. *
Du skaffet meg feste for min fot.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Herre, lytt til mitt rop, kom meg til hjelp.

Ant. 2 Herre, la ditt åsyn lyse over din tjener.

II

Herre, se til meg i nåde, *
trengsel er kommet over meg.

Mitt øye sløves av bitter sorg, *
strupen snører seg sammen og kroppen svekkes.

I bekymring svinner mitt liv, *
årene går i sukk og klage.

Min styrke svikter på grunn av min skyld, *
mine knokler tæres bort.

For alle mine fienders skyld *
blir jeg til spott og spe.

For mine kjenninger er jeg et skremsel. *
Folk som ser meg på gaten, flykter.

Lik en død er jeg glemt og ute av sinn. *
Jeg er som et sønderslått kar.

Jeg hører mange som hvisker, *
- redsel på alle kanter, -

de legger opp råd mot meg, *
og tenker på å ta mitt liv.

Herre, til deg setter jeg min lit. *
Jeg sier: „Du er min Gud“.

Mine dager er i din hånd, *
fri meg fra fiender som står meg etter livet.

La ditt åsyn lyse over din tjener *
og frels meg i din godhet.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herre, la ditt åsyn lyse over din tjener.

Ant. 3 Lovet være Herren som på underfull måte har vist meg sin miskunn.

III

Herre, hvor stor er din godhet *
mot dem som frykter deg.

Du øser den ut for alles øyne, *
over dem som søker tilflukt hos deg.

Du skjuler dem i ditt åsyns ly *
mot menneskers svik og list.

Du skjermer dem i din hytte *
mot tungens bitende sverd.

Lovet være Herren!
I sin troskap har han øvet underverk, *
vist meg miskunn i den kringsatte by.

Og jeg, jeg sa i min trengsel: *
„Jeg er støtt bort fra dine øyne.“

Men du hørte min bedende stemme, *
mitt rop om hjelp.

Elsk Herren, alle hans fromme. *
Herren bevarer dem som tror.

Men han gjør rikelig gjengjeld *
mot dem som farer frem i overmot.

Fatt mot og vær sterke, *
alle dere som håper på ham.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Lovet være Herren som på underfull måte har vist meg sin miskunn.

La din sannhet lære og lede meg.
For du er Gud, min frelser.

Første lesning
2 Pet 1,1-11
Her begynner Peters annet brev.
Frelsens vei

Simon Peter, Jesu Kristi tjener og apostel, hilser dem som ved vår Guds og Frelsers Jesu Kristi rettferdiggjørende verk har fått del med oss i den samme kostelige tro: Nåde og fred være med dere i fullt mål, gjennom erkjennelsen av Gud og Jesus, vår Herre!
For det er hans guddommelige kraft som har skjenket oss alt som hører livet og den sanne religion til — ved å la oss få kjenne ham som har kalt oss ved sin herlighet og sin undergjørende styrke. Gjennom dem har han gitt oss løfter så kostbare at de overgår alt, for i kraft av dem skal dere få del i den guddommelige natur, når dere bare viser fra dere den verden som ved sitt begjær går oppløsningen i møte.
Men derfor må dere også sette all kraft inn på å utbygge deres tro med dyd, dyden med erkjennelse, erkjennelsen med selvtukt, selvtukten med utholdenhet, utholdenheten med fromhet, fromheten med broderlig vennlighet, og den broderlige vennlighet med kjærlighet. For dersom alt dette finnes hos dere og får utfolde seg, skal dere ikke være golde og ufruktbare når det gjelder erkjennelsen av vår Herre Jesus Kristus. Den derimot som ikke eier noe av dette, han er blind, han ser dårlig, han glemmer at han er blitt renset fra sine gamle synder. Derfor, brødre, legg den største vinn på å befeste dere i kallet og utvelgelsen. For gjør dere så, skal dere aldri komme til å snuble; da skal dere ha full og fri adgang til vår Herre og Frelser Jesu Kristi evige rike.

Responsorium Jf. 2 Pet 1,3.4.; Gal 3,27

Herren har kalt oss ved sin herlighet og sin undergjørende styrke. Gjennom dem har han gitt oss kostbare løfter,
* så vi i kraft av dem skal få del i den guddommelige natur.
Dere er døpt i Kristus og har ikledd dere Kristus.
* Så vi i kraft av dem skal få del i den guddommelige natur.

Annen lesning
Fra en preken av Den hellige pave Leo den Store.
Enhver får lønn etter sitt verk

Herren sier: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærde og fariseernes, kommer dere ikke inn i himlenes rike. Men hvordan skal vår rettferdighet overgå deres om ikke barmhjertigheten overgår dommen? Og hva er så rett og rimelig som at skapningen, som er dannet i Guds bilde og lignelse, etterligner skaperen? Han har jo lagt syndenes forlatelse som grunnlag for de troendes fornyelse og helliggjørelse. Han lot den strenge hevn fare og gjorde slutt på all straff. Slik kunne den skyldige få igjen sin uskyld, og når det var slutt på syndene, kunne gode gjerninger spire frem.
Det er slik de kristnes rettferdighet kan overgå de skriftlærdes og fariseernes, ikke ved at loven oppheves, men ved at den jordiske tolkning av den settes til side. Da Herren lærte disiplene den riktige måten å faste på, sa han derfor: Når dere faster, skal dere ikke sette opp en dyster mine slik som hyklerne. For de fordreier sine ansikter slik at folk skal se at de faster. Sannelig sier jeg dere, de har fått sin lønn. Hvilken lønn? Jo, menneskers ros. Av hang til slik ros later de gjerne som om de er rettferdige, og uten å bry seg om sin samvittighet elsker de sitt falske ry. Slik gleder den skjulte uretten seg over en anseelse som bygger på løgn.
For dem som elsker Gud, er det nok å gjøre den elskedes vilje. Ingen større gjengave kan de nemlig ønske seg enn selve kjærligheten. For slik er den kjærlighet som utgår fra Gud, at Gud selv er kjærligheten. Det fromme og rene sinn gleder seg slik ved å fylles av ham at det ikke ønsker å finne sin glede i noe annet enn ham. For det er sant og visst som Herren sier: Hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte vare. Men hvilken annen skatt har mennesket enn å høste litt frukt av sitt strev og all sin møye? For det et menneske har sådd, skal det også høste. Og enhver får lønn etter sitt verk. Og det som gir nytelse og glede, vil også hjertet være knyttet til. Men siden det er mange slags rikdommer og ulike grunner til glede, har hver og en den skatt som svarer nettopp til hans attrå. Hvis denne attrå står til de jordiske ting, blir ikke mennesker lykkelige, men ulykkelige når de er besatt av den.
Men de som har sans for det som er i det høye, og ikke det som er på jorden, og som ikke er opptatt av det forgjengelige, men av det evige, har dermed uforgjengelige og skjulte rikdommer. Om dette sier Profeten: Vår skatt og vår frelse kommer fra Herren, visdom, lære og fromhet. Dette er rettferdighetens skatter. Ved disse skatter blir, ved Guds nådes hjelp, også vårt jordiske gods forvandlet til himmelske goder. Mange bruker nemlig den rikdom de på rett vis har arvet eller skaffet seg på annen måte, som redskap i kjærlighetens tjeneste. Og når de deler ut sin overflod til fattiges underhold, samler de seg skatter som ikke kan gå tapt. For det som de har gitt som almisser, kan ikke rammes av noe tap. Og der de har sin skatt, vil de også ha sitt hjerte - som rett og riktig er. For den største lykke er å bruke sine rikdommer slik at de vokser, og ikke frykte at de skal forgå.

Responsorium Gal 6,9-10.8

La oss ikke gå trett av å gjøre det gode; i sin tid skal vi høste, bare vi ikke gir opp.
* Så la oss da, så lenge det er tid, gjøre det gode.
For det et menneske sår, skal han også høste.
* Så la oss da, så lenge det er tid, gjøre det gode.

Bønn

Herre, vekk dine troende til større iver etter din frelse, så vi stadig rikere mål kan motta din hjelp og styrke. Ved vår Herre…