Lesningsgudstjenesten
Den 3 april 2025, torsdag
torsdag i fasten - uke IV

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Høyr milde Skapar, bøni vår,
for deg me stend i anger sår;
og beiske tåror på din fot
er vitne um at me gjer bot.

I all vår veikskap me oss ter
for deg som sjeledjupet ser,
me ropar på vår syndarveg:
Hjelp, Herre, og miskunna deg!

Så syndleg me mot deg fór fram.
A, kan du strjuka ut vår skam,
so sjeli atter syndefri
fær skina klårt til æra di!

Um tung vår lekam boti finn,
so styrk oss du i sjel og sinn,
og lat oss fram i dygder gå
til Himmerike me kann nå!

Trieinings Gud, du gjeve oss
som bera vil med deg din kross
og held vår lekam her i tukt,
at sjeli ber si ævefrukt.

eller: Eg ropar høgt or djupet.. ⇓⇑
eller: Å Kristus, rettferdssoli sjå! ⇓⇑
eller: Krist som lét dagsljoset daga... ⇓⇑
eller: Se, vi går opp til Jerusalem... ⇓⇑

Ant. 1 Deres arm gav dem ikke seier, men din høyre hånd og ditt åsyns lys.

Salme 44
Folkets olyckor
I alle disse prøvelser vinner vi en overveldende seier ved ham som gav oss sin kjærlighet (Rom 8,37)

I

Gud, med egne ører har vi hørt det, *
våre forfedre fortalte oss sagn:

Om de storverk du gjorde i deres dager, *
det du gjorde i gammel tid ved din hånd.

For å plante dem drev du folkeslag bort, *
for å utbre dem knuste du folkene.

Ikke var det ved sverd de vant landet, *
ikke seiret de ved sin arm;

men det var ved din høyre, dm arm, *
ved ditt åsyns lys, for du hadde dem kjær.

Det var du, min konge og min Gud, *
som rådet forJakobs seire.

Ved din hjelp slo vi våre fiender til jorden, *
ved ditt navn trådte vi motstanderne i støvet.

Min lit stod ikke til buen, *
sverdet gav ingen seier;

det var du som seiret over folkene *
og dekket våre fiender med skam.

Dagen lang jublet vi i deg, vår Gud, *
uten opphør feiret vi ditt navn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Deres arm gav dem ikke seier, men din høyre hånd og ditt åsyns lys.

Ant. 2 Herren vender ikke sitt åsyn bort, dersom dere vender om til ham.

II

Likevel støtte du oss bort med skam, *
du rykker ikke lenger ut med våre hærer.

Du lar oss rømme for fienden, *
motstanderne røver av hjertens lyst.

Du overgir oss som dyr til slakt, *
og sprer oss blant folkeslag.

Til spottpris har du solgt ditt folk, *
på det salget tjente du ikke.

Du gjør oss til spott for våre granner, *
til spe for dem omkring oss.

Du gjør oss til et ordtak blant folkene, *
de trekker på skuldrene og rister på hodet.

Hele dagen står min vanære for meg, *
mitt ansikt rødmer av skam,

under hån og spottende tilrop, *
ved synet av hat og hevn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herren vender ikke sitt åsyn bort, dersom dere vender om til ham.

Ant. 3 Reis deg, Herre, forkast oss ikke for alltid.

III

Alt dette har skjedd oss, enda vi ikke har glemt deg *
og ikke har sveket din pakt.

Vi har ikke vendt våre hjerter fra deg, *
våre føtter forlot ikke din vei,

da du knuste oss i sjakal enes land *
og dekket oss med dødens skygge.

Hadde vi glemt å tilbe vår Gud, *
rakt hendene ut mot en fremmed gud,

da ville vel Gud ha sett det, *
han som kjenner hva hjertet holder skjult?

For din skyld drepes vi hele dagen, *
vi føres som sauer til slakt.

Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? *
Sov ikke lenger, forkast oss da ikke for alltid!

Hvorfor skjuler du ditt åsyn, *
glemmer vår trengsel og nød?

Strupen fylles av støv, *
og maven er klistret til jorden.

Reis deg, og kom oss tjl hjelp; *
kjøp oss fri for din kjærlighets skyld!

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Reis deg, Herre, forkast oss ikke for alltid.

Den som grunner på Herrens lov,
gir frukt i rette tid.

Første lesning
Num 12,16-13,3.17-33
Fra Numeri
Israelittene speider ut Kanaan

Folket brøt opp og drog fra Haserot og slo leir i Paranørkenen. Herren talte til Moses og sa: „Send noen menn for å speide ut Kanaan-landet, som jeg vil gi israelittene. En mann fra hver av fedrenes stammer skal dere sende, og alle skal være høvdinger." Moses sendte da ut noen menn fra Paran-ørkenen, slik Herren bød ham, og alle var høvdinger blant israelittene. Da Moses sendte dem avsted for å speide ut Kanaan-landet, sa han til dem: „Dra opp til Negev og videre opp i fjellet! Dere skal se hvordan landet er, og om folket som bor der, er sterkt eller svakt, lite eller stort. Hvordan er det landet de bor i, er det godt eller dårlig? Hvordan er byene de holder til i, er det leirer eller befestede byer? Og hvordan er jorden, fruktbar eller mager? Vokser det trær der eller ikke? Vær modige og ta med dere noe av landets frukt!" Det var på den tiden da de første druene ble modne. Så drog de av sted og speidet ut landet fra Sin-ørkenen til Rehob ved Lebo-Hamat. De drog gjennom Negev og kom til Hebron. Der bodde anakittene Akiman, Sjesjai og Talmai - Hebron var bygd syv år før Soan i Egypt. Da de kom til Esjkol-dalen, skar de av en vinranke med en drueklase. To mann måtte bære den mellom seg på en stang. De tok også med seg noen granatepler og fikener. Dette stedet ble kalt Esjkol-dalen etter den drueklasen israelittene skar av der. Da førti dager var gått, vendte de tilbake etter å ha speidet ut landet. De kom til Moses og Aron og hele Israels folk i Kadesj i Paran-ørkenen. De gav melding til dem og til alle som var samlet, og viste dem landets frukt. Til Moses fortalte de: „Vi kom inn i det landet du sendte oss til. Det flyter virkelig med melk og honning, og dette er frukten som vokser der. Men folket som bor i landet er sterkt; byene er befestet og meget store. Der så vi også anakitter. I Negev bor det amalekitter, i fjell-landet hetitter, jebusitter og amoritter, og ute ved havet og langs Jordan bor kanaaneerne.“ Folket satte seg opp mot Moses, men Kaleb prøvde å berolige dem. Han sa: „Vi vil dra opp og vinne landet. Vi skal nok få det i vår makt.“ Men de mennene som hadde fulgt ham sa: „Vi kan ikke gå til angrep på dette folket, for det er sterkere enn vi.“ Den meldingen de gav israelittene om det landet de hadde speidet ut, var nedslående. De sa: „Det landet vi drog igjennom og speidet ut, er slik at det gjør ende på dem som slår seg ned i det, og alle mennene vi så der, var store og sterke. Der så vi også kjemper, anakitter av kjempeætt. Vi syntes selv at vi var som gresshopper mot dem, og det samme syntes nok de.“

Responsorium

I ørkenen bar Herren din Gud deg, som en mann bærer sin sønn;
* likevel trodde dere ikke på Herren deres Gud.
Men dere ville ikke dra opp til det lovede land, dere var oppsetsige og murret mot Herren deres Guds ord;
* likevel trodde dere ikke på Herren deres Gud.

Annen lesning
Fra en preken av pave Leo den Store om Herrens lidelse. S
La oss betrakte Herrens lidelse

Den sanne tilbeder av Herrens lidelse må betrakte den korsfestede Jesus med sitt hjertes øyne og forstå at Jesu legeme er hans eget legeme. Måtte jordens grunnvoll rystes over sin Forløsers pine; måtte de vantro sinns stener kløves; måtte de som var stengt inne i dødelighetens grav, stige opp, lettet for alt som sperret dem inne. Måtte forvarslene om den fremtidige oppstandelse komme til syne i den hellige by, det vil si i Guds Kirke, og måtte det som skal skje med legemene, nå finne sted i hjertene.
Ingen syk blir nektet del i korsets seier; det finnes ingen som ikke blir hjulpet av Kristi bønn. Om den gjorde godt mot dem som pinte og plaget ham, hvor meget mer vil den ikke være til hjelp for dem som vender seg til ham? Uvitenheten er borte, hindringene gjort mindre, og Kristi hellige blod har slukket det flammende sverd som stengte for inngangen til livets land. Den gamle natts mørke er veket for det sanne lys.
Det kristne folk er innbudt til paradisets herlighet. For de gjenfødte står døren åpen inn til det tapte fedreland, om da ikke noen skulle se seg den vei sperret som røverens tro fikk åpnet. La oss, mine kjære, idet vi feirer påskefestens ubeskrivelige mysterium, under den Hellige Ånds veiledning erkjenne hvilken herlighet vi er kalt til å få del i, og hvilket håp vi er gått inn i.
Måtte ikke dagliglivets gjøremål, dets bekymringer og forfengelighet, oppta oss slik at vi ikke helhjertet gjør oss umake for å bli likedannet med vår Forløser, slik han har lært oss. Han hverken gjorde eller fullførte noe som ikke var til frelse, slik at den kraft som var i hodet, også skulle være til stede i legemet.
For det første: Da vår menneskenatur ble tatt opp i den guddommelige natur, slik det skjedde da „Ordet ble kjød og bodde iblant oss“, ble da et eneste menneske berøvet hans miskunn, unntatt de som ikke tror? Og hvem deler ikke Kristi natur, om han har tatt imot ham som tok opp i seg vår natur, om han er gjenfødt av den And som Kristus ble unnfanget ved? Hvem gjenkjenner ikke sin egen svakhet i hans? Når vi ser ham spise, sove, trøste de sørgende, gråte av medynk, ser vi da ikke at dette skjer i slavens skikkelse? Fordi slavens skikkelse måtte få leget sine gamle sår og bli renset for syndens smuss, ble Guds enbårne Sønn menneskesønn, slik at slaven hverken skulle mangle sann menneskelighet eller fullstendig guddommelighet.
Det var vårt, dette legeme som lå livløst i graven, og som oppstod den tredje dag, som steg opp over alle himmelens høyder til den høyre side av Faderens majestet. Dette skjedde for at også vi, dersom vi vandrer på hans budords vei, om vi ikke skammer oss over å bekjenne at vår frelse avhenger av hans legemlige ydmykelse, skal løftes opp og få samfunn med hans herlighet. Da skal det oppfylles som han kunngjorde: „Den som bekjenner meg overfor menneskene, ham skal også jeg kjennes ved overfor min Far, han som er i himlene" (Matt 10,32).

Responsorium

For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt,
* men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.
Vi forkynner en korsfestet Kristus, til anstøt for jøder, for hedninger dårskap,
* men for oss som blir frels, er det Guds kraft.

Bønn

Herre, helliggjør oss i denne botstid. Gi oss kraft til gode gjerninger og hjelp til å holde fast ved dine bud, så vi kan feire påske med rene hjerter. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.