Lesningsgudstjenesten
Den 17 juli 2024, onsdag
onsdag - uke III

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Himlene, Herre, forteller din ære,
Mesteren prises av hvelvingen blå.
Solen og månen og stjernenes hære
sier oss grant hva din makt kan formå.
Ei er det ord eller tale som lyder,
over all jorden dog når deres røst.
Folkeferd alle det vitnesbyrd tyder,
gjenklang det har i hvert menneskebryst.

Solen går frem som en brudgom i smykke,
løper sin bane med kraft som en helt,
vekker av jorden til livsgledens lykke
skapningen all under himmelens telt.
Dag etter dag om din miskunnhet melder,
som våre dager, så styrke vi fikk.
Natthimlens blinkende øyne forteller:
Ei sover du om til hvile vi gikk.

Herre, ditt ord er vårt lys fra det høye,
rent og fullkomment og evig som du,
åpner for sannhet og livet vårt øye,
omvender sjelen, gir visdom i hu.
Å, at jeg aldri fra det måtte vanke!
Glem hva jeg syndet og lær meg ditt bud!
Å, at jeg kunne i tale og tanke
tekkes deg, Herre, min klippe, min Gud!



Ant. 1 Nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.

Salme 89
Herrens miskunn mot Davids hus
Gud bar oppreist en av Davids rett som han har lovet: Jesus Frelseren (Apg 13,22.23)

I

Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid, *
forkynne din trofasthet fra slekt til slekt.

Jeg sier: „Din miskunn bygges opp til evig tid, *
i himmelen grunnfester du din troskap."

„Med min utvalgte sluttet jeg en pakt, *
svor David, min tjener, en ed.

Jeg har grunnfestet din ætt til evig tid. *
Jeg bygger den en trone fra slekt til slekt."

Himlene priser din herlighet, Herre, *
din trofasthet i de helliges forsamling.

Hvem er Herrens like i det høye? *
Hvem er som han blant guder?

En skremmende Gud i de helliges råd, *
fryktelig for alle som kommer ham nær.

Herre, hærskarenes Gud, hvem er som du? *
Styrke og trofasthet omgir deg.

Du mestrer havets krefter, *
du stiller bølge og brenning.

Du knuste Rahab som en fallen kriger, *
dine fiender spredte du med din sterke arm.

Din er himmelen, din er jorden. *
Du har grunnfestet jorden og alt den rommer.

Alt har du skapt fra nord til syd, *
Tabor og Hermon fryder seg over ditt navn.

Din arm er veldig, din arm er sterk, *
din høyre hånd er løftet.

Rettferd og rett er din trones grunnvoll, *
nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.

Salig det folk som kan synge din lov. *
De skal vandre i ditt åsyns lys.

I ditt navn skal de juble hele dągen. *
De roser seg av din rettferd.

For du er deres styrke og pryd. *
Ved din godhet gir du oss kraft.

Til Herren er viet vårt skjold, *
vår konge til Israels hellige.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.

Ant. 2 Du er Guds Sønn, født som menneske av Davids ætt.

II

Den gang talte du i et syn, *
og du sa til dine venner:

„Jeg har kronet en helt, *
reist opp en ung mann av folket.

Jeg har funnet David, min tjener, *
jeg har salvet ham med hellig olje.

Min faste hånd skal være ham nær, *
og min arm skal gjøre ham sterk.

Han skal ikke lures av fiendens list, *
nidinger skal ikke knuge ham ned.

Jeg skal knuse hans motstander for hans øyne *
og slå enhver som hater ham.

Min trofasthet og min miskunn skal følge ham, *
i mitt navn skal han finne sin styrke.

Jeg lar hans velde nå til havet, *
hans makt til elvene i øst.

Han skal si: Du er mm far, *
min Gud, min frelses klippe.

Og jeg skal gjøre ham til min førstefødte, *
den høyeste blant jordens konger.

Min trofasthet mot ham vil jeg evig bevare, *
min pakt med ham skal stå fast.

Hans ætt skal bestå til evig tid, *
og hans trone så lenge himmelen er til.“

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Du er Guds Sønn, født som menneske av Davids ætt.

Ant. 3 En gang svor jeg David, min tjener: Hans ætt skal bestå til evig tid.

III

„Forlater hans sønner min lov, *
vandrer de ikke etter mitt ord,

om de krenker min vilje *
og ikke holder mine bud,

da straffer jeg deres synder med stokk, *
med slag deres onde gjerning,

men uten å vende min kjærlighet bort, *
for min trofasthet svikter ikke.

Jeg vil ikke bryte min pakt, *
ikke endre det ord som gikk ut av min munn.

Ved min hellighet svor jeg for alltid: *
I sannhet, David svikter jeg ikke.

Hans ætt skal bestå til evig tid *
og hans trone som solen for mitt åsyn.

Den skal evig stå fast som månen, *
det trofaste vitnet i skyen.“

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 En gang svor jeg David, min tjener: Hans ætt skal bestå til evig tid.

Dine ord gir oss lys når de åpenbares.
De gjør den enfoldige vis.

Første lesning
1 Kong 21,1-21.27-29
Fra Første Kongebok.
Elia, forsvarer av de fattiges rett

På den tid hadde Nabot, en mann i Jisreel, en vingård. Den lå ved siden av et slott som tilhørte Akab, kongen i Samaria. Akab talte med Nabot og sa: «La meg få vingården din! Jeg vil ha den til grønnsakhave, for den ligger like ved huset mitt. Jeg skal gi deg en bedre vingård isteden; eller om du vil, skal jeg gi deg det den er verd i penger.» Men Nabot svarte: «Herren fri meg fra å gi deg fedrearven min! Så gikk Akab hjem, mismodig og harm fordi Nabot fra Jisreel hadde svart ham slik og sagt: «Jeg gir deg ikke min fedrearv.» Han kastet seg på sengen, vendte ansiktet mot veggen og ville ikke spise.
Da kom hans hustru Jesabel inn og spurte: «Hvorfor er du så mismodig og smaker ikke mat?» Han svarte: «Jeg talte med Nabot fra Jisre el og bad ham selge meg vingården sin for penger, eller om han så ville, bytte med meg i en annen vingård. Men han svarte: Jeg vil ikke selge deg vingården min.» Da sa hans hustru Jesabel til ham: «Nå får du vise at det er du som er konge i Israel! Stå opp, få deg mat og vær ved godt mot! Jeg skal sørge for at du får vingården som tilhører Nabot fra Jisre'el.»
Så skrev Jesabel et brev i Akabs navn, satte hans segl på og sendte det til de eldste og stormennene som bodde i samme by som Nabot. I brevet skrev hun: «Lys ut en faste og lag det slik at Nabot får sitte øverst blant folket! Sett to onde menn rett imot ham, så de kan vitne mot ham og si: Du har bannet Gud og kongen. Før ham ut og sten ham i hjel!» De eldste og stormennene i Jisreel gjorde det Jesabel hadde sendt bud til dem om, slik det stod i brevet hun hadde sendt dem. De lyste ut en faste og laget det slik at Nabot fikk sitte øverst blant folket. Og de to onde mennene kom og satte seg rett imot ham. De vitnet mot ham mens hele folket hørte på, og sa: «Nabot har bannet Gud og kongen.» Og de førte ham ut av byen og stenet ham. Så sendte de bud til Jesabel og sa: «Nabot er blitt stenet. Han er død.» Med det samme Jesabel fikk høre at Nabot var blitt stenet, sa hun til Akab: «Stå opp og ta vingården til Nabot fra Jisreel i eie, den som han ikke ville selge deg for penger! For Nabot lever ikke lenger; han er død.» Da Akab hørte at Nabot var død, stod han opp og drog ned til vingården for å ta den i eie.
Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe, og det lød så: «Stå opp, gå ned og møt Akab, Israels konge, som bor i Samaria! Nå er han i Nabots vingård; han er gått dit ned for å ta den i eie. Slik skal du tale til ham: Så sier Herren: Først har du myrdet, og så vil du ha tak i eiendommen! Deretter skal du si: Så sier Herren: På det sted hvor hundene slikket Nabots blod, der skal de også slikke ditt blod.» Akab sa da til Elia: «Har du funnet meg nå, min uvenn?» Han svarte: «Ja, jeg har funnet deg. Fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne, vil jeg føre ulykke over deg. Jeg vil feie etter deg og utrydde alle menn i Akabs hus, både myndige og umyndige i Israel.»
Da Akab hørte det Elia sa, sønderrev han sine klær, bandt strieplagg om kroppen og fastet. Han sov i strieplaggene og gikk stille omkring. Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe, og det lød så: «Har du sett at Akab har ydmyket seg for meg? Fordi han har ydmyket seg, vil jeg ikke la ulykken komme i hans tid. Men i hans sønns tid vil jeg la ulykken komme over hans ætt.»

Responsorium Jak 4,8.9.10; jf. 5,6

Tvett deres hender, syndere, rens deres hjerter, tvesinnede!
* Sørg og gråt. Ydmyk dere for Herren.
Den rettferdige har dere dømt og drept; han yter ingen motstand.
* Sørg og gråt. Ydmyk dere for Herren.

Annen lesning
Fra den hellige Ambrosius’ traktat Om mysteriene
Vannet renser ikke uten Den Hellige Ånd

Det er tidligere blitt sagt deg: du skal ikke bare tro det du kan se, slik at ikke også du sier: Er dette det store mysteriet som intet øye har sett, intet øre hørt, og som ikke er kommet opp i noe menneskehjerte? Jeg ser vann, slik jeg ser vann hver dag. Kan dette vannet som jeg ofte er steget ned i uten å bli ren, rense meg? Lær av dette at vann ikke renser uten Ånden.
Det er derfor du har lest at de tre vitnene i dåpen er ett: vannet, blodet, og Ånden. For hvis du tar bort ett av disse, består ikke dåpens sakrament. For hva er vannet uten Kristi kors? Et vanlig element uten noen sakramental virkning. På den annen side forutsetter gjenfødelsens mysterium vann; for hvis man ikke blir født på ny av vann og And, kan man ikke komme inn i Guds rike. Også katekumenen tror på Herren Jesu kors, som han tegner seg med, men hvis han ikke blir døpt i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn, kan han ikke motta forlatelse for sine synder eller øse av Åndens nådegave.
Så syreren dukket ned syv ganger slik loven foreskriver, men du er døpt i Treenighetens navn! Du bekjente din tro på Faderen - husk hva det var du gjorde - du bekjente Sønnen, og du bekjente Ånden. Husk rekkefølgen. I denne tro er du død for verden og gjenoppstått for Gud. Du er likesom blitt begravet i verdens element, du er død fra synden og gjenoppstått til evig liv. Så tro ikke at vannet ikke er virksomt.
Så var det den lamme (ved Betesda-dammen) som ventet på et menneske. Hvem var dette mennesket om ikke Herren Jesus, født av en jomfru? Gjennom hans komme var det ikke lenger bare et skyggebilde som helbredet enkelte, men sannheten som helbredet alle. Han er altså den som man ventet på skulle stige ned. Om ham sa Gud Fader til Johannes Døperen: Den du ser Anden komme ned fra himmelen og bli over, han er den som døper med Den Hellige And. Johannes vitnet om ham med ordene: Jeg har sett Anden komme nedfra himmelen som en due og bli over ham. Og hvorfor kom Anden ned her som en due, om ikke for at du skulle se, for at du skulle innse at den duen som den gudfryktige Noa sendte ut fra arken, var et bilde på denne duen, og se den som et symbol på sakramentet?
Har du fremdeles grunn til å tvile, når Faderen roper det entydig til deg i evangeliet og sier: Dette er min Sønn, i ham har jeg min glede*, Sønnen sier det, han som Den Hellige And viste seg over som en due; Den Hellige Ånd som steg ned som en due sier det også; David sier det: Herrens røst over vannene, arens Gud lar tordenen drønne, Herren over det veldige hav. Skriften bevitner for deg at ild kom ned fra himmelen ved Gideons bønner; og igjen, at ved Elias’ bønn ble det sendt ild som helliget offeret.
Du skal ikke tenke på prestenes personlige fortjenester, men på deres tjeneste. Og hvis du ser på fortjenestene: slik som du tenker på Elias, tenk også på Peters eller Paulus’ fortjenester, de som overleverte til oss dette mysteriet som de hadde mottatt fra Herren Jesus. En synlig ild ble sendt dem for at de skulle tro; for oss som tror, er det en usynlig ild som er virksom; for dem, som billede, for oss til påminnelse. Tro altså at, påkalt av prestenes bønner, er Herren Jesus til stede, han som sier: Der to eller tre er tilstede, der er også jeg. Hvor meget mere vil han da ikke gi del i sitt nærvær der hvor Kirken er og hvor mysteriene er.
Så steg du ned i dåpsvannet. Husk hva du svarte: at du tror gå Faderen, du tror på Sønnen, du tror på Den Hellige And. Det heter ikke: Jeg tror på den større, den mindre og den siste. Men ved å bruke samme uttrykk hver gang binder du deg til å tro på Sønnen på samme måte som du tror på Faderen, og tro på Anden på samme måte som du tror på Sønnen, med den eneste forskjellen at du sier man må tro på Korset til Herren Jesus alene.

Responsorium Matt 3,11; Jes 1,16.17.18

Den som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene.
* Han skal døpe dere med Den Hellige And og ild.
Hold opp med å gjøre ondt, lær å gjøre godt! sier Herren.
* Han skal døpe dere med Den Hellige And og ild.

Bønn

Allmektige Gud, du lar din sannhets lys skinne for de villfarne, så de kan vende tilbake til den rette vei. Gi alle som bekjenner den kristne tro, kraft til å gjøre det som er denne tro verdig, og sky det som står den imot. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.