Lesningsgudstjenesten
Den 23 november 2024, lørdag
lørdag - uke I
Klemens I pave og martyr, Kolumban abbed

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Himlene, Herre, forteller din ære,
Mesteren prises av hvelvingen blå.
Solen og månen og stjernenes hære
sier oss grant hva din makt kan formå.
Ei er det ord eller tale som lyder,
over all jorden dog når deres røst.
Folkeferd alle det vitnesbyrd tyder,
gjenklang det har i hvert menneskebryst.

Solen går frem som en brudgom i smykke,
løper sin bane med kraft som en helt,
vekker av jorden til livsgledens lykke
skapningen all under himmelens telt.
Dag etter dag om din miskunnhet melder,
som våre dager, så styrke vi fikk.
Natthimlens blinkende øyne forteller:
Ei sover du om til hvile vi gikk.

Herre, ditt ord er vårt lys fra det høye,
rent og fullkomment og evig som du,
åpner for sannhet og livet vårt øye,
omvender sjelen, gir visdom i hu.
Å, at jeg aldri fra det måtte vanke!
Glem hva jeg syndet og lær meg ditt bud!
Å, at jeg kunne i tale og tanke
tekkes deg, Herre, min klippe, min Gud!



Ant. 1 Den som gjør seg liten som et barn, skal være den største i himlennes rike.

Psalm 131
Barnlig tillit til Herren
Lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av sinn (Matt 11,29).

Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig, *
mine øyne er ikke stolte.

Jeg sysler ikke med store ting, *
med det som er over mm evne.

Jeg har roet min sjel, *
som avvent barn hos sin mor.

Som barnet på morens fang, *
slik faller min sjel til ro.

Stol på Herren, Israel, *
fra nå og til evjg tid.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Den som gjør seg liten som et barn, skal være den største i himlennes rike.

Ant. 2 Tillitsfullt og med glede, Herre, har jeg gitt deg alt.

Psalm 132
Guds løfte til Davids hus
Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone (Luk 1,32).

I

Herre, kom David ihu *
for all hans møye.

Han som svor for Herren, *
gav Jakobs Veldige et løfte:

„Jeg vil ikke gå inn i mitt telt, *
ikke stige opp på mitt leie.

Jeg vil ikke unne mine øyne søvn, *
mine øyelokk hvile,

før jeg finner et sted for Herren, *
en bolig for Jakobs Veldige."

I Efrata hørte vi om Herrens ark, *
på markene i Ja’ar fant vi den.

La oss gå inn i Herrens hus, *
tilbe ved hans føtters skammel.

Reis deg, Herre, kom til ditt hvilested, *
du og din veides ark.

La dine prester kle seg i rettferd, *
dine fromme juble av fryd.

For din tjener Davids skyld, *
vis ikke din salvede fra deg.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Tillitsfullt og med glede, Herre, har jeg gitt deg alt.

Ant. 3 Gud skal gi ham Davids kongestol, og hans rike skal vare evig.

II

Herren svor David en ed, han svikter den ikke: *
„Din ætling skal sitte på din trone.

Dersom dine sønner holder mm pakt, *
de bud jeg lærer dem,

skal også deres sønner *
for alltid få sitte på din trone."

For Herren har kåret Sion *
som han har valgt til sin bolig:

„Dette er mitt hvilested til evig tid, *
her har jeg ønsket å bo.

Maten på Sion vil jeg velsigne, *
mette hennes fattige med brød.

Prestene vil jeg kle i frelse, *
de fromme skal juble av fryd.

Der vil jeg la spire Davids horn, *
berede en lampe for min salvede.

Hans fiender vil jeg kle i skam, *
men på hans hode skal kronen funkle."

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Gud skal gi ham Davids kongestol, og hans rike skal vare evig.

Kom og se Guds verk.
Han har gjort vidunderlige ting på jorden.

Første lesning
Sak 14,1-21
Fra profeten Sakarjas bok.
Den eskatologiske kamp — Jerusalems herlighet

Så sier Herren: Se, det kommer en Herrens dag. Da skal det hærfang som er ført bort fra deg, bli skiftet ut hos deg. Jeg vil samle alle folkeslag til krig mot Jerusalem. Byen skal bli tatt, husene plyndret og kvinnene voldtatt. Halve byen må gå i landflyktighet, men resten av folket skal ikke utryddes fra byen. Herren selv skal dra ut og stride mot disse folkene som på stridens dag, den dagen han gikk til kamp. Den dagen skal han stå med føttene på Oljeberget som ligger rett øst for Jerusalem. Og Oljeberget skal dele seg i to fra øst til vest, så det danner seg en bred dal. Den ene halvparten av fyllet trekker seg mot nord og den andre mot syd. Dalen ved mitt fyll skal fylles, for dalen mellom fjellene skal nå like til Asal. Og dere skal flykte som dere flyktet for jordskjelvet i de dager Ussia var konge i Juda. Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige være med ham.
Den dagen skal det skje at lyset forsvinner, og de herlige himmellysene slukner. Så skal det bli en eneste dag - Herren kjenner den — og ikke dag som veksler med natt; ved kveldstid skal det være lyst. Den dagen skal det skje at det renner levende vann ut fra Jerusalem, den ene halvpart til havet i øst, den andre halvpart til havet i vest. Slik skal det være både sommer og vinter.
Da skal Herren være konge over hele jorden. Den dagen skal Herren være én og hans navn det eneste. Hele landet skal bli som Araba-sletten, fra Geba til Rimmon, syd for Jerusalem. Men byen skal ligge høyt på sitt sted, fra Benjamin-porten til det stedet der den gamle porten var, til hjørneporten og Hananehtårnet, helt til kongens vinpresser. Der skal det bo folk. Det skal ikke være noen bannlysing mer. Jerusalem skal ligge trygt.
Dette er den plage som Herren vil la ramme alle folk som går til strid mot Jerusalem: Kjøttet skal råtne på dem mens de ennå står på føttene. Øynene skal råtne i sine huler, og tungen råtne i munnen på dem. Den dagen skal det skje at Herren lar det komme en stor forvirring over dem, så de farer på hverandre. Ja, Juda skal stride mot Jerusalem. Og rikdommen fra alle folkeslagene rundt omkring skal bli samlet inn, gull og sølv og klær i store mengder. En slik plage skal også ramme hestene, muldyrene, kamelene, eslene og alle andre dyr som er i leirene deres. Alle som blir igjen av alle de folkeslag som drar imot Jerusalem, skal år etter år dra opp for å bøye seg og tilbe Kongen, hærskarenes Herre, og for å feire løvhyttefesten. Men om noen av jordens ætter ikke drar opp til Jerusalem for å tilbe Kongen, hærskarenes Herre, skal det ikke falle regn over dem. Og om egypternes ætt ikke drar opp og ikke kommer, da skal det heller ikke komme regn over dem, men derimot den plagen Herren lar ramme de folkeslag som ikke drar opp for å feire løvhyttefesten. Den dagen skal det stå «Helliget Herren» på hestenes bjeller; og grytene i Herrens hus skal være som offerskålene foran alteret. Hver eneste gryte i Jerusalem og Juda skal være helliget hærskarenes Herre, og alle som ofrer, skal komme og ta av dem og koke i dem. Den dagen skal det ikke lenger være noen som driver handel i huset til hærskarenes Herre.

Responsorium Sak 13,1; Joh 19,34

Den dagen skal det være en åpen kilde for Davids hus og for Jerusalems innbyggere
* som renser bort synd og urenhet.
En av soldatene åpnet Jesu side med et spyd, så blod og vann fløt ut.
* Som renser bort synd og urenhet.

Annen lesning
Fra Den hellige Thomas av Aquinas’ skrifter.
Jeg skal mettes ved synet av din herlighet

Målet for vår lengsel, det vil si det evige liv, står med rette som avslutning i trosbekjennelsen; der heter det: Det evige liv. Amen.
I det evige liv blir mennesket først forenet med Gud. For Gud selv er belønning og mål for all vår møye. Jeg er ditt skjold; din lønn skal bli meget stor. Denne foreningen består i den perfekte skuen. Nå ser vi i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt.
Likedan består den i den største lovprisning, som profeten sier: Det skal være fryd og glede i henne, takkesang og lovprisning.
Det evige liv består likeledes i tilfredsstillelse av våre lengsler, for der skal enhver salig få mer enn han lengter etter og håper på. Grunnen er at ingen i dette livet kan tilfredsstille sin lengsel, og at aldri noe skapt metter menneskets lengsler. For Gud alene tilfredsstiller og overgår uendelig våre lengsler. Derfra kommer at man ikke finner hvile, uten i Gud, slik Augustin sier: «Herre, du har skapt oss for deg, og vårt hjerte er urolig inntil det hviler i deg.»
Ettersom de hellige i det himmelske fedreland er i fullkommen besittelse av Gud, er det klart at deres lengsel vil bli tilfredsstilt og enda overgå i herlighet. Derfor sier Herren: Kom inn til gleden hos din Herre. Ja, Augustin sier: «Hele gleden trenger ikke inn i de som gleder seg, men alle trer de inn i gleden.» De skal mettes ved synet av din herlighet, og igjen: Han som fyller din lengsel med goder.
Alt som skaper glede, finnes i overflod der. Hvis noen ønsker glede, så finnes den høyeste og mest fullkomne glede der, fordi den kommer fra det høyeste gode, fra Gud: Ved din høyre hånd er evig fryd.
Likeledes består det evige liv i alle de saliges jublende fellesskap; et fellesskap som vil være desto mer gledesfylt fordi enhver vil eie alle goder sammen med alle de salige. For enhver elsker den annen som seg selv. Derfor gleder man seg over den annens lykke som over sin egen. Det gjør at jo mer den enes glede og lykke øker, dess mer øker alles lykke.

Responsorium Sal 17,15; 1 Kor 13,13

I rettferd skal jeg skue ditt åsyn, Herre.
* Når jeg våkner, skal jeg mettes ved synet av ditt ansikt.
Nå forstår jeg glimtvis, men da skal jeg erkjenne, slik Gud kjenner meg.
* Når jeg våkner, skal jeg mettes ved synet av ditt ansikt.

Bønn

Herre, vår Gud, du som er alle goders opphav, hjelp oss alltid å finne varig og fullkommen glede i å leve for deg. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.