Lesningsgudstjenesten
Den 1 april 2025, tirsdag
tirsdag i fasten - uke IV

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Høyr milde Skapar, bøni vår,
for deg me stend i anger sår;
og beiske tåror på din fot
er vitne um at me gjer bot.

I all vår veikskap me oss ter
for deg som sjeledjupet ser,
me ropar på vår syndarveg:
Hjelp, Herre, og miskunna deg!

Så syndleg me mot deg fór fram.
A, kan du strjuka ut vår skam,
so sjeli atter syndefri
fær skina klårt til æra di!

Um tung vår lekam boti finn,
so styrk oss du i sjel og sinn,
og lat oss fram i dygder gå
til Himmerike me kann nå!

Trieinings Gud, du gjeve oss
som bera vil med deg din kross
og held vår lekam her i tukt,
at sjeli ber si ævefrukt.

eller: Eg ropar høgt or djupet.. ⇓⇑
eller: Å Kristus, rettferdssoli sjå! ⇓⇑
eller: Krist som lét dagsljoset daga... ⇓⇑
eller: Se, vi går opp til Jerusalem... ⇓⇑

Ant. 1 La mitt rop nå frem til deg, Herre, skjul ikke ditt ansikt for meg.

Salme 102
Den landflyktiges bønn
I all vår trengsel gir Gud oss mot og styrke (2 Kor 1,4).

I

Herre, hør min bønn, *
la mitt rop nå frem til deg.

Skjul ikke ditt åsyn for meg på nødens dag! *
Vend ditt øre til meg og svar når jeg roper!

For mine dager svinner som røk, *
mine lemmer brenner som ild.

Mitt hjerte er slått og vissent som gress, *
så jeg glemmer å spise mitt brød.

Jeg sukker og jeg stønner, *
jeg er bare skinn og ben.

Jeg er blitt som pelikanen i ødemarken, *
som uglen på øde steder.

Jeg ligger våken og klager *
som en enslig fugl på taket.

Mine fiender håner meg dagen lang, *
de som roste meg, bruker mitt navn til forbannelse.

Jeg spiser aske for brød *
og blander min drikk med tårer.

Herre, fordi du var harm på meg, *
har du grepet meg og slengt meg bort.

Mine dager er på hell, skyggene blir lange, *
jeg visner bort som gress.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 La mitt rop nå frem til deg, Herre, skjul ikke ditt ansikt for meg.

Ant. 2 Herre, hør de elendiges klage.

II

Men du, Herre, troner til evig tid, *
ditt minne varer fra slekt til slekt.

Du vil reise deg av kjærlighet til Sion; *
nå er tiden inne til å vise nåde, timen er kommet.

Dine tjenere elsker Sions stener, *
de ynkes over dets støv.

Hedningene skal frykte Herrens navn, *
alle jordens konger din herlighet,

når Herren bygger Sion opp igjen *
og viser seg i sin herlighet,

når han hører de elendiges klage *
og ikke forsmår deres bønner.

Dette skal skrives for kommende slekter, *
et nyskapt folk skal love Herren.

For han bøyde seg ned fra sin hellige høysal, *
fra himmelen skuet han ned på jorden,

for å lytte til fangenes sukk *
og løslate dem som var dømt til døden.

Da skal Herrens navn forkynnes på Sion, *
hans lov og pris i Jerusalem,

når folkeslag og kongeriker *
kommer sammen for å tjene Herren.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herre, hør de elendiges klage.

Ant. 3 Du grunnla jorden, Herre, himmelen er dine henders verk.

III

Underveis har han svekket min kraft, *
han har forkortet mine dager.

Jeg sa: Min Gud, ta meg ikke bort midt i min levetid. *
Dine år varer fra slekt til slekt.

Du grunnla jorden i gammel tid, *
himmelen er et verk av dine hender.

De skal gå til grunne, men du forblir. *
De skal slites som klesplagg, du skifter dem ut.

De skiftes ut, men du er den samme, *
uten ende er dine år.

Dine tjeneres barn skal få bo i fred, *
deres ætt skal bestå for ditt åsyn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Du grunnla jorden, Herre, himmelen er dine henders verk.

Se, nå er tiden inne.
Nå er det frelsens dag.

Første lesning
Lev 19,1—18. 31—37
Fra Levitikus
Bud og forskrifter

Herren talte til Moses og sa: Si til hele den israelittiske menighet: Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig. Enhver av dere skal ha ærefrykt for sin mor og sin far. Dere skal holde mine sabbatsdager. Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke vende dere til avgudene og ikke lage dere støpte gudebilder. Jeg er Herren deres Gud. Når dere vil bære frem måltidsoffer for Herren, skal dere gjøre det slik at han kan ha behag i dere. Samme dagen som dere ofrer, skal dere spise kjøttet, eller dagen etter. Det som er igjen til tredje dagen, skal brennes opp. Dersom noen spiser av offeret tredje dagen, er det en styggedom, og Herren tar ikke imot ham. Den som spiser det da, fører skyld over seg, for han har vanhelliget det som er innviet til Herren. Han skal utryddes av sin slekt. Når dere høster inn grøden i landet, skal du ikke skjære kornet helt ut i åkerkanten, og de aksene som ligger igjen etter skurden, skal du ikke plukke opp. Når du høster din vingård, skal du heller ikke sanke de druene som blir igjen, eller plukke opp de som er falt ned. Du skal la dem være til de fattige og innflytterne. Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke stjele og lyve, og dere skal ikke fare med svik mot deres landsmenn. Dere skal ikke sverge falskt ved mitt navn; for da vanhelliger du din Guds navn. Jeg er Herren. Du skal ikke rane og røve noe fra din neste. Du skal ikke la en leiekars lønn ligge natten over hos deg. Du skal ikke forbanne en døv og ikke legge sten i den blindes vei. Du skal frykte din Gud. Jeg er Herren. Dere skal ikke gjøre urett når dere sitter til doms. Du skal ikke holde med noen fordi han er fattig, og ikke gi noen rett fordi han er mektig. Rettferdig skal du dømme din landsmann. Du skal ikke gå rundt og baktale dem du er i slekt med. Du skal ikke stå din neste etter livet. Jeg er Herren. Du skal ikke hate din bror i ditt hjerte. Men du skal tale din landsmann til rette, så du ikke for hans skyld fører synd over deg. Du skal ikke ta hevn og ikke bære nag til dine landsmenn, men du skal elske din neste som deg selv. Jeg er Herren. (...) Dere skal ikke vende dere til gjenferd og spådomsånder og spørre dem til råds, så dere blir urene ved dem. Jeg er Herren deres Gud. Du skal reise deg for de grå hår og vise de gamle ære. Du skal frykte din Gud. Jeg er Herren. Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke undertrykke ham. Dere skal behandle ham som en landsmann. Du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært innflyttere i Egypt. Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke gjøre urett mot noen når dere dømmer, når dere bruker lengdemål, vekt eller hulmål. Rett vekt og rette lodd, rett efa og rett hin skal dere bruke. Jeg er Herren deres Gud, som førte dere ut av Egypt. Gi akt på alle mine forskrifter og lover, og lev etter dem! Jeg er Herren.

Responsorium

Hele loven blir oppfylt i dette ene bud: Du skal elske din neste som deg selv.
* Tjen hverandre i kjærlighet.
Et nytt bud gir jeg dere, at dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.
* Tjen hverandre i kjærlighet.

Annen lesning
Fra en fastepreken av pave Leo den Store.
Om nestekjærlighetens velgjerninger

I Johannesevangeliet sier Herren: „På dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre“l. Og i sin epistel skriver han: „Mine kjære, la oss elske hverandre, £or kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker er født av Gud og kjenner Gud, for Gud er kjærlighet“2. De troende må prøve sitt sinn og underkaste sitt hjertes innerste følelser en grundig granskning. Dersom dere i deres samvittighet oppdager et visst forråd av kjærlighetens frukter, må dere ikke tvile på at Gud bor i dere, og for at dere skal bli bedre og bedre skikket til å huse så stor en gjest, må dere utvide deres bolig ved en vedvarende nestekj ærlighets byggearbeider. Om Gud er kjærlighet, er kjærligheten uten ende, for guddommen er uten mål.
Høyt elskede, selv om hver årstid er laglig til å øve nestekjærlighetens velgjerninger, maner fastetiden oss enda sterkere til å gjøre det. De som lengter etter å motta Herrens påske, helliggjort på kropp og sjel, må etter beste evne forsøke å oppnå den nåde som samler i seg summen av alle dyder og dekker over et mangfold av synder. Vi som snart skal feire mysteriet over alle mysterier, hvor Jesu Kristi blod tok bort våre synder, må først gjøre i stand barmhjertighetens offergaver, slik at vi kan gjøre mot dem som har syndet mot oss, dét som Guds godhet har tilført oss selv. La fornærmelser bli glemt, unnskyldninger gjøres overflødig, frykt for straff fra overordnende forsvinne.
Også mot de fattige og mot dem som på ulikt vis står svakt, skal vårt hjertelag være mer rundhåndet enn ellers, slik at takken stiger opp til Gud av manges munn og vår faste anbefales av sultendes bevertning. Ingen av de troendes fromme gjerninger gleder Gud slik som en gavmildhet mot hans fattige, og der hvor han finner omsorg, gjenkjenner han sin egen godhet.
Vær ikke engstelig for manglende råd, for hjertelag er i seg selv en stor formue, og gavmildheten står aldri i bet for materielt grunnlag når det er Kristus som pleier eller pleies. I all slik gjerning legger han hånden til, den hånd som forøker brødet når det brytes, og mangfoldiggjør almissen når den deles ut. Den som gir almisser, skal være trygg og glad, for jo mindre han beholder for seg selv, desto større fortjeneste får han, slik den salige apostel Paulus sier: „Han som gir såmannen såkorn og brød til å spise, han skal også gi dere rikelig med såkorn, og forøke fruktene av deres rettferdighet“3, i Kristus Jesus vår Herre, han som lever og råder med Faderen i den Hellige And fra evighet til evighet.

Responsorium

Gi, så skal dere få,
* et godt mål, rystet, stappet og toppfullt, skal dere få i fanget.
Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre.
* Et godt mål, rystet, stappet og toppfullt, skal dere få i fanget.

Bønn

Herre, la fastetidens bot gjøre oss rede til å ta imot påskens mysterium med et rent sinn, og forkynne budskapet om din frelse. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.