Du har opphevet pakten med din tjener, *
vanæret hans krone og trådt den i støvet.
De plyndrer ham, alle som går forbi, *
han er blitt til spott for sine granner.
Ja, hans hvasse sverd har du trukket tilbake *
og ikke holdt ham oppe i striden.
Hans ungdoms dager har du forkortet, *
du har dekket ham med skam.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Herre, kom ihu at mitt liv er kort, *
alle menneskebarn som du har skapt, forgår.
Herre, hvor er dine fordums velgjerninger *
som du i troskap lovet David med ed?
For dine fiender spotter, Herre, *
håner din salvede hvor han enn går.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
Før fjellene ble til, før jorden og jorderiket ble født, *
fra evighet til evighet er du.
For tusen år er i dine øyne som én dag, *
som dagen i går og som en nattevakt.
Det gror og blomstrer en morgen, *
innen aftenen er det vissent og tørt.
Våre misgjerninger holder du deg for øye, *
vår skjulte synd for ditt åsyns lys.
Sytti år er vår levetid, *
åtti for den sterke.
Hvem har kjent styrken av din vrede, *
hvem frykter din harmes glød?
Herre, kom! Hvor lenge vil du drøye? *
Ha medynk med dine tjenere.
Vend straffens dager til glede *
og alle ulykkens år.
Herre, la din miskunn hvile over oss, *
styrk våre henders gjerning.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Responsorium Apg 17,30.31; Joel 1,14
Gud befaler alle mennesker, hvor de enn er, at de må vende om.Responsorium Joh 6,48-51
Jeg er livets brød; deres fedre spiste manna i ørkenen og døde siden.
Det er Sions porter han har kjær *
fremfor alle Jakobs boliger.
Rahab og Babylon regner jeg *
blant dem som kjenner meg.
men om Sion skal det hete: Her er alle født. *
Den Høyeste har det i sitt vern.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
Hans lønn følger med ham, *
hans belønning går foran ham.
Han skal bære dem ved barmen, *
og lede deres mødre varsomt.
Hvem har samlet jordens muld i skjeppe, *
veid fjellene med vekt og haugene på skålvekt?
Hvem har han rådspurt som kunne gi ham forstand, *
opplyse ham om den rette vei,
Se, folkene er som en dråpe fra et spann, *
som et støvgrann på en vektskål er de å regne,
Libanon forslår ikke til brensel, *
dyrene der ikke til brennoffer.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
Herren er stor i Sion, *
opphøyet over alle folk.
Du er kongen som elsker rett og rettferd, *
du har grunnlagt orden og rett,
i Jakob øver du din gjerning.
Moses og Aron var blant hans prester, +
Samuel blant dem som påkalte ham; *
de ropte til Herren og han hørte dem.
Herre, vår Gud, du svarte dem, *
du var dem en nådig Gud, men hevnet deres brøde.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
Han har oppreist for oss en kraft til frelse *
i sin tjener Davids ætt;
Å frelse oss fra våre fiender *
og fra deres hånd som hater oss;
å gi oss å tjene ham uten frykt, *
fridd fra våre fienders hender,
Også du, barn, skal kalles profet for den Høyeste. *
Du skal gå forut for Herren og rydde hans veier,
ved vår Guds barmhjertighet og miskunn *
som vil la solrenning fra det høye gjeste oss,
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.
Texter från: "Tidebønnene" - St. Olav Forlag 2006
Förord till "Kyrkans dagliga Bön" av bp Hubertus Brandenburg
Du er mitt skjold og mitt vern. *
Jeg setter min lit til ditt ord.
Hold meg oppe etter ditt ord, så jeg kan leve. *
La ikke mitt håp bli til skamme.
Alle som viker fra dine bud, viser du fra deg. *
Deres planer er fulle av svik.
Redsel for deg får meg til å gyse. *
Jeg frykter dine dommer.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
De har gitt dine tjeneres lik *
over til føde for himmelens fugler,
De har latt blod flyte som vann i Jerusalem, *
og det var ingen til å begrave.
Herre, skal din vrede vare for alltid, *
skal din nidkjærhet brenne som ild?
Gi ditt navn ære og hjelp oss, Gud vår frelser, *
for ditt navns skyld utslett vår synd.
La oss få se det bli kjent *
at du hevner dine tjeneres blod.
Og vi, ditt folk, den hjord du fører, *
vi skal takke deg til evig tid,
lovsynge deg fra slekt til slekt.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Du troner over kjeruber, *
åpenbar din herlighet for Efraim,
Benjamin og Manasse.
Gud, før oss tilbake, *
la ditt åsyn lyse så vi blir frelst.
Du lot dem ete sitt brød i gråt, *
gav dem tårer å drikke til overmål.
Herre, hærskarenes Gud, før oss tilbake, *
la ditt åsyn lyse så vi blir frelst.
Du ryddet grunnen for den, *
den slo rot og fylte landet.
Den strakte sine grener ut mot havet, *
sine skudd helt frem til elven.
Villsvin fra skogen kan ødelegge den *
og markens kryp kan fortære den.
Ta deg av ditt vintre, +
vern om det du har plantet med din høyre hånd, *
om din sønn som du har gitt styrke.
Hold din hånd over ham du har ved din høyre, *
menneskesønnen som du har gitt styrke.
Herre, hærskarenes Gud, før oss tilbake, *
la ditt åsyn lyse så vi blir frelst.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Du er mitt skjold og mitt vern. *
Jeg setter min lit til ditt ord.
Hold meg oppe etter ditt ord, så jeg kan leve. *
La ikke mitt håp bli til skamme.
Alle som viker fra dine bud, viser du fra deg. *
Deres planer er fulle av svik.
Redsel for deg får meg til å gyse. *
Jeg frykter dine dommer.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
De har gitt dine tjeneres lik *
over til føde for himmelens fugler,
De har latt blod flyte som vann i Jerusalem, *
og det var ingen til å begrave.
Herre, skal din vrede vare for alltid, *
skal din nidkjærhet brenne som ild?
Gi ditt navn ære og hjelp oss, Gud vår frelser, *
for ditt navns skyld utslett vår synd.
La oss få se det bli kjent *
at du hevner dine tjeneres blod.
Og vi, ditt folk, den hjord du fører, *
vi skal takke deg til evig tid,
lovsynge deg fra slekt til slekt.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Du troner over kjeruber, *
åpenbar din herlighet for Efraim,
Benjamin og Manasse.
Gud, før oss tilbake, *
la ditt åsyn lyse så vi blir frelst.
Du lot dem ete sitt brød i gråt, *
gav dem tårer å drikke til overmål.
Herre, hærskarenes Gud, før oss tilbake, *
la ditt åsyn lyse så vi blir frelst.
Du ryddet grunnen for den, *
den slo rot og fylte landet.
Den strakte sine grener ut mot havet, *
sine skudd helt frem til elven.
Villsvin fra skogen kan ødelegge den *
og markens kryp kan fortære den.
Ta deg av ditt vintre, +
vern om det du har plantet med din høyre hånd, *
om din sønn som du har gitt styrke.
Hold din hånd over ham du har ved din høyre, *
menneskesønnen som du har gitt styrke.
Herre, hærskarenes Gud, før oss tilbake, *
la ditt åsyn lyse så vi blir frelst.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Du er mitt skjold og mitt vern. *
Jeg setter min lit til ditt ord.
Hold meg oppe etter ditt ord, så jeg kan leve. *
La ikke mitt håp bli til skamme.
Alle som viker fra dine bud, viser du fra deg. *
Deres planer er fulle av svik.
Redsel for deg får meg til å gyse. *
Jeg frykter dine dommer.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
De har gitt dine tjeneres lik *
over til føde for himmelens fugler,
De har latt blod flyte som vann i Jerusalem, *
og det var ingen til å begrave.
Herre, skal din vrede vare for alltid, *
skal din nidkjærhet brenne som ild?
Gi ditt navn ære og hjelp oss, Gud vår frelser, *
for ditt navns skyld utslett vår synd.
La oss få se det bli kjent *
at du hevner dine tjeneres blod.
Og vi, ditt folk, den hjord du fører, *
vi skal takke deg til evig tid,
lovsynge deg fra slekt til slekt.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Du troner over kjeruber, *
åpenbar din herlighet for Efraim,
Benjamin og Manasse.
Gud, før oss tilbake, *
la ditt åsyn lyse så vi blir frelst.
Du lot dem ete sitt brød i gråt, *
gav dem tårer å drikke til overmål.
Herre, hærskarenes Gud, før oss tilbake, *
la ditt åsyn lyse så vi blir frelst.
Du ryddet grunnen for den, *
den slo rot og fylte landet.
Den strakte sine grener ut mot havet, *
sine skudd helt frem til elven.
Villsvin fra skogen kan ødelegge den *
og markens kryp kan fortære den.
Ta deg av ditt vintre, +
vern om det du har plantet med din høyre hånd, *
om din sønn som du har gitt styrke.
Hold din hånd over ham du har ved din høyre, *
menneskesønnen som du har gitt styrke.
Herre, hærskarenes Gud, før oss tilbake, *
la ditt åsyn lyse så vi blir frelst.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Han som svor for Herren, *
gav Jakobs Veldige et løfte:
Jeg vil ikke unne mine øyne søvn, *
mine øyelokk hvile,
I Efrata hørte vi om Herrens ark, *
på markene i Jaar fant vi den.
Reis deg, Herre, kom til ditt hvilested, *
du og din veides ark.
For din tjener Davids skyld, *
vis ikke din salvede fra deg.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Dersom dine sønner holder min pakt, *
de bud jeg lærer dem,
For Herren har kåret Sion *
som han har valgt til sin bolig:
Maten på Sion vil jeg velsigne, *
mette hennes fattige med brød.
Der vil jeg la spire Davids horn, *
berede en lampe for min salvede.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
fordi du har tatt din store makt i eie, *
fordi du har tiltrådt ditt kongevelde.
Da skal du lønne dine tjenere profetene, *
de hellige og dem som frykter ditt navn,
små og store.
For våre brødres anklager er blitt styrtet, *
han som dag og natt anklager dem for vår Gud.
De hadde ikke livet for kjært til å gå i døden. *
Derfor fryd dere, himler, og alle som bor der!
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
han som har sett til sin ringe tjenerinne. *
For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig.
Hans miskunn varer fra slekt til slekt *
mot dem som frykter ham.
Han støtte herskere ned fra tronen *
og opphøyet de ringe.
Han tok seg av Israel, sin tjener, *
for han kom ihu sin miskunn.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And.
Jeg sier til Herren: *
Du er min Gud og mitt eneste gode."
Mange plager rammer dem *
som følger fremmede guder.
Herren er min arvedel, mitt beger. *
Det er du som bestemmer min lodd.
Jeg priser Herren for hans råd, *
for manende ord i mitt hjerte om natten.
Derfor gledes mitt hjerte, min tunge jubler, *
i håp skal mitt legeme hvile.
Du lærer meg livets vei, *
gir meg gledens fylde for ditt åsyn,
evig salighet ved din høyre.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
For mine øyne har sett din frelse *
som du har beredt for folkenes åsyn,
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,