Lesningsgudstjenesten
Den 16 januar 2021, lørdag


Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Under natten eller tidigt om morgonen:

Barmhärtighetens store Gud,
all världens Skapare och ljus,
Treenige, bevara du
ditt goda verk från undergång.

Tag, Herre, i din nåd emot
vår suckan och vårt hjärtas sång,
och låt oss i din härlighet
få glädjas, rena från all skuld.

Bränn bort all ondska, varje svek
med lågan i din kärleks eld,
och håll oss alltid vakande
i väntan på din återkomst.

Se, innan dagen ännu grytt
tillbeder vi ditt majestät.
O att du ville mätta oss
med evigt liv hos dig en gång.

Giv oss, o Fader, nåd därtill,
o ende Son, vår Fader lik,
o helga Ande, Hjälpare,
som råder i all evighet. Amen.

Under dagen:

All glans och ära, Gud, är din,
du är de trognas sanna liv.
Så gjut av dina gåvor ut,
av Andens eld och klara ljus.

Från alla faror, allt fördärv
bevara ande, kropp och själ,
fördriv allt hjärtats bitterhet,
all synd och sorg och orenhet.

Gör sinnet glatt och oförskräckt
och böj vår håg till helig tjänst.
Hör du vår bön, Barmhärtige,
och för oss till din härlighet.

Nu mödans vecka snart går ut
med förebud om tidens slut:
en sista dag, den åttonde,
skall komma med förskräckelse.

Vi beder dig, vår Frälsare,
att skona oss från vredens eld.
Församla oss, din egendom,
med alla helgon vid din tron.

Tag nu emot vår bön och sång
och låt oss sist med allt ditt folk
besjunga din barmhärtighet,
Treenige, i evighet. Amen.



Ant. 1 Den som gjør seg liten som et barn, skal være den største i himlennes rike.

Psalm 131
Barnlig tillit til Herren
Lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av sinn (Matt 11,29).

Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig, *
mine øyne er ikke stolte.

Jeg sysler ikke med store ting, *
med det som er over mm evne.

Jeg har roet min sjel, *
som avvent barn hos sin mor.

Som barnet på morens fang, *
slik faller min sjel til ro.

Stol på Herren, Israel, *
fra nå og til evjg tid.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Den som gjør seg liten som et barn, skal være den største i himlennes rike.

Ant. 2 Tillitsfullt og med glede, Herre, har jeg gitt deg alt.

Psalm 132
Guds løfte til Davids hus
Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone (Luk 1,32).

I

Herre, kom David ihu *
for all hans møye.

Han som svor for Herren, *
gav Jakobs Veldige et løfte:

„Jeg vil ikke gå inn i mitt telt, *
ikke stige opp på mitt leie.

Jeg vil ikke unne mine øyne søvn, *
mine øyelokk hvile,

før jeg finner et sted for Herren, *
en bolig for Jakobs Veldige."

I Efrata hørte vi om Herrens ark, *
på markene i Ja’ar fant vi den.

La oss gå inn i Herrens hus, *
tilbe ved hans føtters skammel.

Reis deg, Herre, kom til ditt hvilested, *
du og din veides ark.

La dine prester kle seg i rettferd, *
dine fromme juble av fryd.

For din tjener Davids skyld, *
vis ikke din salvede fra deg.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Tillitsfullt og med glede, Herre, har jeg gitt deg alt.

Ant. 3 Gud skal gi ham Davids kongestol, og hans rike skal vare evig.

II

Herren svor David en ed, han svikter den ikke: *
„Din ætling skal sitte på din trone.

Dersom dine sønner holder mm pakt, *
de bud jeg lærer dem,

skal også deres sønner *
for alltid få sitte på din trone."

For Herren har kåret Sion *
som han har valgt til sin bolig:

„Dette er mitt hvilested til evig tid, *
her har jeg ønsket å bo.

Maten på Sion vil jeg velsigne, *
mette hennes fattige med brød.

Prestene vil jeg kle i frelse, *
de fromme skal juble av fryd.

Der vil jeg la spire Davids horn, *
berede en lampe for min salvede.

Hans fiender vil jeg kle i skam, *
men på hans hode skal kronen funkle."

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Gud skal gi ham Davids kongestol, og hans rike skal vare evig.

Kom och skåda Herrens verk.
Gärningar som väcker häpnad utför han på jorden.

Første lesning
Sir 44,1-2.16-45,5
Fra Jesu Siraks sønns visdoms bok
Lovpris fedrene fra Enok til Moses

La oss prise våre fedre, de navngjetne menn vi nedstammer fra. Mye stort har Herren skapt, fra gammel tid har han vist sin storhet.
Enok vandret med Herren og ble så tatt bort; han ble et eksempel for alle slekter, for at de skulle omvende seg.
Noa var en hederlig og rettferdig mann, og da vredesdommen rammet, ble han reddet; derfor ble det en rest tilbake på jorden den gang vannflommen kom. Herren sluttet en evig pakt med ham om at vannflommen aldri mer skulle utrydde alt liv.
Den store Abraham var far til mange folk; ingen er så navngjeten som han. Han holdt den Høyestes lov og ble tatt inn i en pakt med ham. Han satte paktstegnet på sin kropp, og han var tro da han ble prøvet. Derfor lovet Herren ham med en ed at i hans ætt skulle folkeslagene bli velsignet, og hans ætt skulle bli tallrik som sanden på jorden og opphøyet som stjernene, og at deres land skulle nå fra hav til hav, fra Storelven til jordens ende.
Det samme løftet gav Herren til Isak for hans far Abrahams skyld. Velsignelsen til alle folk og pakten hvilte også over Jakob. Herren bekreftet sine velsignelser til ham; han gav ham landet i eie og skiftet det mellom de tolv stammene. Blant Jakobs etterkommere lot Herren det fremstå en gudfryktig mann som var avholdt av alle, elsket både av Gud og mennesker: Moses - velsignet er hans minne. Han stilte ham likt med englene i ære og gjorde ham stor, til redsel for hans fiender. På Mose ord hørte landeplagene opp. Herren lot konger se hans ære. Han gav ham budene som folket skulle få, og lot ham få se et glimt av sin herlighet. På grunn av sin troskap og ydmykhet ble han helliget og utvalgt blant alle mennesker. Herren lot ham høre sin røst og førte ham inn i den mørke skyen. Ansikt til ansikt gav han ham budene, den lov som gir kunnskap om liv, for at han skulle forklare pakten for Jakob og rettsordningene for Israel.

Responsorium Jf. Deut 6,3; 7,9; 6,5

Hør, Israel, og legg vinn på å leve etter de bud Herren har gitt deg.
* Så vit da at han er den trofaste Gud som holder fast ved sin pakt og sin miskunn mot dem som elsker ham.
Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.
* Så vit da at han er den sterke og trofaste Gud som holder fast ved sin pakt og sin miskunn mot dem som elsker ham.

Annen lesning
Fra pave Klemens ls „Brev til korinterne".
Ved troen rettferdiggjorde Gud alle de rettferdige, alt fra opphavet av

La oss klamre oss til Guds velsignelse og la oss merke oss hvilke veier velsignelsen følger. La oss rulle opp det som er skjedd fra opphavet av. Hva skyldtes det at vår far Abraham ble velsignet, om ikke fordi han ved troen handlet slik rettferdighet og sannhet byr? Tillitsfullt lot Isak seg gladelig føres bort for å ofres, for han visste hva som skulle skje. Ydmykt forlot Jakob sitt land for sin brors skyld, drog til Laban og tok tjeneste hos ham, og han fikk scepteret til Israels tolv stammer.
Dersom noen ærlig tenker gjennom alt dette i detalj, vil han erkjenne hvor store Guds gaver har vært. For fra Jakob stammer alle prester og levitter som tjenestegjør ved Guds alter; fra ham har Herren Jesus sin kjødelige avstamning. Fra ham stammer konger og fyrster og høvdinger gjennom Juda. De øvrige stammeriker nyter heller ikke liten anseelse, for Gud hadde jo lovet at „ditt avkom skal bli som himmelens stjerner"1. Alle disse oppnådde ære og storhet, ikke ved seg selv eller sine gjerninger eller ved den rettferdighet de øvde, men fordi Gud ville det. Heller ikke vi, vi som etter hans vilje er blitt kalt i Kristus Jesus, blir rettferdiggjort ved oss selv eller ved vår visdom eller innsikt eller fromhet eller ved de gjerninger vi har utført med et fromt hjerte, men ved troen. Ved troen har den allstyrende Gud rettferdiggjort alle de rettferdige fra opphavet av. Ham være ære i all evighet. Amen.
Hva skal vi da gjøre, brødre? Skal vi avholde oss fra å gjøre vel og gi en god dag i kjærligheten? Måtte Herren på ingen måte la slikt vederfares oss, men la oss skynde oss å gjøre all god gjerning med iver og iherdighet. For Skaperen og Herren over alt som er, fryder seg over sitt verk. Ved sin uendelig store makt festet han himlene og ved sin ufattelige innsikt ordnet og smykket han dem. Han skilte jorden fra vannet som omgav den, og tuftet den på sin egen viljes faste grunnvoll. Dyrene som ferdes på jorden, befalte han å bli til. Havet og det som lever der, skapte han først og satte grense for vannet med sin makt. Fremfor alt skapte han mennesket som det mest fremragende og storartede verk av alle, med sine hellige og rene hender formet han det som avtrykk av sitt eget bilde. For slik sier Gud: „La oss gjøre et menneske etter vårt bilde og likhet. Og Gud skapte mennesket, mann og kvinne skapte han dem"2. Da han hadde fullført alt dette, priste han det, velsignet det og sa: „Voks og former dere!"3 La oss merke oss at alle de rettferdige var smykket med gode gjerninger, og at Herren selv smykket seg med gode gjerninger og frydet seg. Når vi har slikt et forbilde, la oss utrettelig handle etter hans vilje. La oss av all kraft øve rettferdighetens verk.

Responsorium Jf. Dan 9,4b; Rom 8,28

Herren er en stor og forferdelig Gud som holder sin pakt og viser miskunn mot dem som elsker ham,
* og som holder hans bud.
Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud.
* Og som holder hans bud.

Bønn

Herre, kom oss till mötes i vår bön, så att vi inser vilken uppgift du har givit oss och fylls av kraft att fullgöra vad vi insett. Genom din Son Jesus Kristus, vår Herre och Gud, som dig, Fader, och den helige Ande, lever och råder i evigheters evigheter.