Lesningsgudstjenesten
Den 16 april 2024, tirsdag
3 tirsdag i påsketiden

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Hør universets jubelklang
ved morgenrødens første skjær,
og jorden synger seirens sang,
mens skrekken slår det ondes hær.

Se, ærens konge, mektig, stor,
de fangne fedre fører frem
til liv hvor lys og glede bor,
fra gravens dyp og dødens hjem.

For han som lagt i graven var,
bak sten og segl bevoktet vel,
har vunnet seier, og han har
i graven nå lagt døden selv.

Ei tårer eller smerter mer,
og endt er dødens mørke makt;
den Sterkere oppstanden er,
har lysets englebud oss sagt.

De skinner nå som blanke lyn,
de sår man i hans legem slo.
I undringsjubel dette syn
hans vitner roper ut i tro.

Å, Kristus, Konge nåderik,
ta hjertet vårt til eiendom,
at vi i all vår tid deg slik
kan love i din helligdom.


eller: Oppstanden er den Herre Krist! ⇓⇑
eller: Ved nattverdsmål som Lammet gav ⇓⇑
eller: Krist stod opp av døde... ⇓⇑
eller: Vær hilset festens skjønne dag... ⇓⇑
eller: Krist har vunnet seier... ⇓⇑

Ant. 1 Gud reiser seg, og de som hater ham, flykter for hans åsyn. Halleluja.

Salme 68
Herrens inntog i triumf
Han steg opp i det høye, førte fangene med seg, menneskene gav han gaver (Ef 4,8).

I

Gud reiser seg, og hans fiender spredes, *
de som hater ham, flykter for hans åsyn.

Du driver dem bort som røk. +
De ugudelige går til grunne for Guds åsyn, *
lik voks som smelter for ilden.

Men de rettferdige fryder seg for Guds åsyn, *
de jubler og danser av glede.

Syng for Gud og pris hans navn, *
rydd vei for ham som farer på skyene.

Juble for ham, *
Herren er hans navn.

Farløses far og enkers forsvarer *
er Gud i sin hellige bolig.

Gud lar ensomme finne et hjem, +
setter fanger fri, *
men de opprørske må bo i et øde land.

Å Gud, da du gikk i spissen for ditt folk, *
da du skred frem gjennom ødemarken,

da rystet jorden og himlene dryppet for Gud på Sinai, *
for Guds åsyn, Israels Gud.

Gud, gavmildt lot du regnet strømme, *
ditt utpinte arveland gav du hv på ny.

Der fant din ætt sin bolig, *
den du, Gud, i din godhet har gjort rede
for den fattige.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Gud reiser seg, og de som hater ham, flykter for hans åsyn. Halleluja.

Ant. 2 Gud er for oss en Gud som frelser, hos Herren, vår Gud, er det utgang fra døden. Halleluja.

II

Herren gir sin befaling, *
stor er skaren av kvinner som bærer gledesbud:

„Hærkongene er på flukt - de flykter; *
kvinnene hjemme deler byttet.

Mens dere satt hjemme i leiren, +
ble duens vinger dekket med sølv, *
dens vingefjær med det gulgrønne gull.

Da den Allmektige drev kongene bort, *
falt det sne på det mørke fjell."

Et gudefjell er Basanfjellet, *
Basanfjellet med de høye tinder.

Hvorfor, høye tinder, +
se skjevt til det fjell som Herren har valgt til sin bolig, *
der Herren vil bo til evig tid?

Guds hestfolk, hans flammende vogner
teller to myriader; *
Herren er kommet fra Sinai til sin helhgdom.

Du steg opp på fjellet, førte fanger med deg, *
tok gaver fra mennesker, selv blant de gjenstridige,

for der å oppslå din bolig, *
Herre, vår Gud.

Lovet være Herren fra dag til dag. *
Han har omsorg for oss, vår frelses Gud.

Vår Gud er en Gud som frelser. *
Hos Herren, vår Gud, finnes utgang fra døden.

Men Herren knuser fiendens hode *
og skallen på dem som lever i synd.

Herren sier: „Jeg henter dem fra Basan, *
jeg fører dem tilbake fra havets dyp,

så du kan bade dine føtter i blod, *
og dine hunders tunge få sin del av fienden."

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Gud er for oss en Gud som frelser, hos Herren, vår Gud, er det utgang fra døden. Halleluja.

Ant. 3 Jordens kongeriker, syng for Gud, syng og spill for Herren. Halleluja.

III

De har sett ditt festtog, Herre, *
min Guds og konges inntog i helligdommen.

I spissen går sangerne, harpespillerne til sist, *
i midten unge piker som slår på tamburiner.

Lovpris Herren i kor, *
Herren, ved Israels kilde.

Først av dem alle gikk Benjamin, den yngste, *
Judas fyrster i purpurkapper,
Sebulons og Naftalis høvdinger.

Din Gud har fastsatt din styrke, *
den styrke, Gud, som du viste for oss.

Ved synet av ditt slott som troner over Jerusalem, *
bringer kongene deg gaver.

Rett din trussel mot uhyret i sivet, *
mot flokkene av okser, disse kalvefolk
som kryper for sølv.

Han spredte stridslystne folk, *
stormenn kommer fra Egypt,
og Nubia strekker sine hender mot Gud.

Jordens riker, syng for Gud, *
spill for ham som rir over himlene,
over opphavets himler.

Se, han hever sin mektige røst; *
gi Gud makten.

Han har herrevelde over Israel, +
i skyene ligger hans makt. *
Du er skremmende, Gud, i din helligdom.

Det er Israels Gud som gir folket styrke og kraft. *
Velsignet være Gud.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Jordens kongeriker, syng for Gud, syng og spill for Herren. Halleluja.

Kristus, oppstanden fra de døde, dør ikke mer. Halleluja!
Døden har ikke noe herredømme over ham mer. Halleluja!

Første lesning
Ap 8,1-13
Fra Johannes’ Åpenbaring
Syv engler straffer verden

Da Lammet åpnet det syvende segl, ble det stille i himmelen, og stillheten varte i omkring en halv time. Deretter så jeg de syv engler som står for Guds åsyn, og syv basuner ble overrakt dem. Da kom en annen engel og stilte seg ved alteret; han hadde et kar av gull, og en stor mengde røkelse ble lagt i det, så han kunne bære det frem på gullalteret som stod for tronen, sammen med bønnene fra alle de hellige. Og ved engelens hånd steg nå duften av røkelsen, sammen med alle de helliges bønner, opp for Gud. Så tok engelen karet og fylte det med ild fra alteret og kastet ilden på jorden. Da lød det tordnende drønn, lyn lyste, og alt rystet og skalv. Og de syv engler gjorde seg rede til å blåse i de syv basuner.
Og den første engel støtte i sin basun. Da falt det hagl og ild blandet med blod over jorden; tredjedelen av jorden gikk opp i flammer, og tredjedelen av trærne likeså, og hvert grønt strå ble svidd av.
Og den annen engel støtte i sin basun. Da var det som en uhyre stor brennende masse, et brennende fjell, ble slynget ut i havet. Tredjedelen av havet ble som blod, og tredjedelen av alle levende skapninger i det døde, og tredjedelen av skipene gikk under.
Og den tredje engel støtte i sin basun. Da falt det ned fra himmelen en stor stjerne, flammende som en fakkel; den falt ned over tredjedelen av elvene og kildene. Stjernens navn er ,den bitre1, og bittert ble tredjedelen av vannet; og mange mennesker døde fordi vannet var blitt forgiftet. Og den fjerde engelen støtte i sin basun. Da ble tredjedelen av solen, tredjedelen av månen og tredjedelen av stjernene rammet av mørke, og dagen mistet en tredjedel av sitt lys, og natten likeså.
Og videre så jeg en ørn som fløy oppe under himmelhvelvet, og jeg hørte den rope med høy røst: „Ve, ve, ve over dem som bor på jorden, når de siste basunstøt lyder, fra de tre engler som nå skal blåse!“

Responsorium Åp 8,3-4; 5,8

Engelen stilte seg ved templets alter; han hadde et røkelseskar av gull i sin hånd; en stor mengde røkelse ble lagt i det,
* og duften av røkelse steg opp for Guds åsyn. Halleluja!
Hver engel hadde en skål full av røkelse - det er de helliges bønner.
* Og duften av røkelse steg opp for Guds åsyn. Halleluja!

Annen lesning
Fra en preken av den hellige Augustin, holdt i Kartago, over salme 149: „Syng en ny sang for Herren, syng hans pris i de helliges forsamling".
La oss synge en kjærlighetssang for Herren

Vi anbefales å synge en ny sang for Herren. Det nye menneske kan en ny sang. Vi synger når vi er glade, og ved nærmere ettertanke, når vi elsker. Den som har lært seg å elske det nye liv, han har lært seg å synge en ny sang. Hva det nye liv er, minner den nye sang oss om. For alt angår det ene og samme rike - det nye menneske, den nye sang, den nye pakt. Derfor synger det nye menneske både en ny sang og tilhører en ny pakt.
Hver den som elsker, må velge seg ut hva han vil elske. Vi befales altså ikke å la være å elske, men å velge hva vi skal elske. Men hva skal vi velge, dersom vi ikke først er blitt valgt? Kan vi elske, dersom vi ikke blir elsket først? Lytt til apostelen Johannes! Han er den apostel som lå opp til Herrens bryst, og ved det siste måltid drakk han himmelske mysterier. Fylt av en slik drikk og i salig beruselse, gulpet han: »I begynnelsen var Ordet". For en hovmodig ydmykhet, hvilken edruelig beruselse! Han er den store gulper, det vil si forkynner, og blant alt det andre han drakk av Herrens bryst, sa han også dette: „Vi elsker fordi han elsket oss først" 1. Han tillegger mennesket noe stort ved å si, med tanke på Gud: „Vi elsker." Hvem elsker hvem? Mennesker elsker Gud, dødelige elsker den udødelige, syndere den rettferdige, skrøpelige den ubevegelige, skapninger Skaperen. Vi elsker. Og hvordan er dette mulig for oss? „Fordi han elsket oss først." Prøv å finne ut hvordan mennesket kan elske Gud, og du vil ikke finne noen annen forklaring enn den at han elsket oss først. Han vi kom til å elske, gav seg selv, han gjorde oss i stand til å elske. Hva det var han gav oss, og som gjorde oss i stand til å elske, forklarer apostelen Paulus tydeligere der hvor han sier: „Guds kjærlighet er utgytt i våre hjerter." Hvor kommer den fra, denne kjærligheten? Fra oss selv, muligens? Nei. Hvor kommer den da fra? „Ved den Hellige And som er oss gitt"2.
Siden vi har slik en visshet, la oss elske Gud ut fra Gud. Hør bare hva den samme Johannes sier så klart: „Gud er kjærlighet, og den som forblir i kjærligheten, forblir i Gud og Gud forblir i ham"3. Det er for lite å si at kjærligheten kommer fra Gud, men allikevel! Hvem av oss ville våge å si det som Johannes sa: „Gud er kjærlighet." Han sa det, han som visste hva som var i ham. Gud gjør seg til snarvei for oss. Han roper til oss: »Elsk meg, og dere vil ha meg i dere, for dere kan ikke elske meg uten å ha meg i dere."
A brødre, å sønner, å barn av den katolske Kirke, å hellige og himmelske avkom, å dere som er gjenfødt i Kristus og født fra oven, hør på meg, eller snarere hør det som sies gjennom min munn: »Syng en ny sang for Herren!" Ja, sier du, jeg synger jo! Ja, du synger, det er klart jeg hører du synger. Se bare til at ditt liv ikke vitner mot din tunge! Syng, ja, syng med deres stemme, syng med deres hjerte, syng med deres munn, syng med hele deres liv: »Syng en ny sang for Herren!" Lurer dere på hva dere skal synge om ham dere elsker? Det er klart du vil synge om ham du elsker. Hvilken lovsang skal du synge? Det har dere jo hørt: »Syng en ny sang for Herren!" Hva slags lovprisning? »Hans pris i de helliges forsamling."
Lovprisningen av den som besynges, er sangeren selv. Så dere vil lovprise Gud? Vær da det dere sier dere er! Dere er hans lovprisning dersom dere lever rett.

Responsorium Rom 6,4; 1 Joh 3,23; Judit 16,13

Likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, slik skal også vi vandre i et nytt levnet.
* Og vi skal elske hverandre, slik han bød oss. Halleluja!
Jeg vil synge en ny sang for min Gud.
* Og vi skal elske hverandre, slik han bød oss. Halleluja!

Bønn

Barmhjertige Gud, du åpner himmelrikets port for dem som er gjenfødt av vann og den Hellige Ånd. Hjelp oss, dine tjenere, å vokse i den nåde du har gitt oss, så vi, renset for all synd, kan arve de goder du har lovet. Ved vår Herre …