Breviar - Tidebønnene


Lesningsgudstjenesten
Den 30 november 2020, mandag


Gud, kom till min räddning.
Herre, skynda till min hjälp.
Ära vare Fadern och Sonen och den helige Ande,
nu och alltid och i evigheters evighet. Amen. (Halleluja.)

Hymne

Jødelands apostelskare!
Hva i verden kan forklare
kraften i ditt gamle ord,
som ennu gjør underverker,
har til stolte minnesmerker
alle kirker på vår jord!

Hvor kan vi med dem istemme,
som har dypt i Østen hjemme,
deres bilder dog forstå?
Hvor kan vi i fjerne egne,
vidne på apostlers vegne
hva de hørte, hva de så?

Ja, hvor kan, skjønt de er døde,
deres ord på tunger gløde,
trosse hån og blokk og bål?
Hvor kan deres ånd i Norden,
ja, i hver en vrå på jorden,
tale folkets modersmål?

Herrens Ord og pinsedagen,
bare de forklarer saken,
gav oss alle tungers And,
Ånden som kan alt utvirke,
som i Jesu Kristi kirke
løser alle tungebånd!

Sandelig, det var Guds finger
som gav bruden ørnevinger,
midt i ørken, hus og gård,
som gav korsets ord fra Østen
kjempekraften, kvinnerøsten,
her blant oss i tusen år.

Hva kan makte, hva kan virke
det som skjer i Kristi kirke -
alt umulighet for oss?
Kun Hans Ånd, som skapte solen,
som på allmakts-kongestolen
byder død og djevel tross.



Ant. 1 Över hela jorden nådde deras röst och till världens ändar deras ord.

Salme 19 (2-7)
Lovsyng Herren, alle tings skaper
Solrenning fra det høye skal gjeste oss... og styre våre skritt inn på fredens vei (Luk 1,78.79).


Himlene forkynner Guds ære, *
hvelvingen kunngjør hans henders verk.

Dag bærer bud dl dag, *
natt gir sin kunnskap til natt.

Uten ord og uten tale, *
det er ingen lyd å høre.

De forkynner for hele jorden,
til jorderiks ende når deres ord. *
På himmelen reiser han solen et telt.

Som en brudgom går den ut av sitt kammer, *
gleder seg som en helt til å løpe sin bane.

Dens løp går fra himmelrand til himmelrand, *
intet er skjult for dens glød.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Över hela jorden nådde deras röst och till världens ändar deras ord.

Ant. 2 De förkunnade vad Gud har gjort, och de förstod hans verk.

Salme 64
Bønn om beskyttelse mot fiender
Denne salmen innbyr oss særlig til å tenke på Herrens lidelse (Augustin).


Herre, lytt til min klage, *
vern mitt liv mot den truende fiende.

Skjul meg for de ondes flokk, *
for voldsmenn i opprør.

De som hvesser sin tunge som sverdet, *
legger giftige ord på buen,

for å skyte mot den uskyldige fra bakhold. *
Brått skyter de ham og frykter ikke.

De støtter hverandre i sin gjerning, *
pønsker på ondt og legger snarer.

De sier: „Hvem kan vel se det? *
Hvem gjetter våre skjulte tanker?"

Herren ser deres innerste tanker, *
han som gransker menneskets hjerte.

Gud har rammet dem med sin pil, *
plutselig er de såret.

For deres tunge felte han dem. *
Alle som ser dem, ryster på hodet.

Hvert menneske skal frykte, forkynne Herrens verk. *
Hans gjerning skal han fatte.

Den rettferdige skal glede seg i Herren, +
ta sin tilflukt til ham; *
de oppriktige av hjertet skal juble.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 De förkunnade vad Gud har gjort, och de förstod hans verk.

Ant. 3 De förkunnade hans rättfärdighet, och alla folk fick se hans ära.

Salme 97
Herrens herlighet når han trer frem til dommen
Denne salmen forteller om verdens frelse og om alle folkenes tro på ham (Athanasius).


Herren er konge, fryd deg, du jord, *
de talløse øyer juble.

Omkring ham er mulm og skyer, *
rettferd og rett er hans trones grunnvoll.

Ild farer frem for hans åsyn, *
den fortærer hans fiender.

Hans lyn opplyser jordens riker. *
Jorden ser det og bever.

Fjellene smelter som voks for hans åsyn, *
for hele jordens Herre.

Himlene kunngjør hans rettferd, *
folkeslagene skuer hans herlighet.

Skam over dem som dyrker bilder,
er stolte av sine guder, *
tilbe Herren, alle guder.

Sion hører det og jubler, Judas døtre synger av fryd *
over dine dommer, Herre.

For du, Herre, er den høyeste over hele jorden, *
høyt hevet over alle guder.

Herren elsker den som hater det onde, *
han vokter sine og frir dem ut.

Lys rinner opp for de rettferdige *
og glede for de rene av hjertet.

Juble i Herren, alle rettferdige, *
lovsyng hans hellige navn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 De förkunnade hans rättfärdighet, och alla folk fick se hans ära.

De förkunnade Herrens lov
och hans makt och de under som han gjort.

Første lesning
1 Kor 1:18 - 2:5
Forkynnelsen av korset, den lyder nok som dårskap for dem som går sin undergang i møte, men for oss som er på frelsens vei, er den Guds kraft. Som det star skrevet: ,De vises visdom vil jeg ødelegge, til intet vil jeg gjøre de forstandiges forstand/ Og hvor er nå vismannen? Hvor er den lovlærde? Hva er det blitt av dem, alle denne verdens ivrige debattanter? Mon det ikke er så at Gud har gjort denne verdens visdom til dårskap? For verden har jo med all sin visdom ikke erkjent Gud gjennom hva han i sin visdom har gjort, og derfor har Gud funnet for godt å frelse dem som tror, nettop ved et dåraktig budskap. For mens jødene spør etter jærtegn og hellenerne søker en filosofi, forkynner vi en korsfestet Messias, - for jødene er det opprørende, for hedningene er det dårskap, men for oss som er kalt, enten vi er jøder eller hellenere, er Kristus Guds egen kraft og Guds egen visdom. For selv Guds dårskap er visere enn menneskene, og selv Guds svakhet er sterkere enn menneskene.
Ja, - tenk over hvordan kallet kom til dere selv: Ikke mange var hva mennesker regner for vise, ikke mange mektige, ikke mange av edel byrd. Men de som i denne verden går for tåper, dem har Gud utvalgt for å gjøre de vise til skamme, og de som ikke duger til noe etter denne verdens mål, dem har Gud utvalgt for å gjøre de sterke til skamme; og de som man i denne verden akter ringe og ser ned på, dem har Gud utvalgt, - de som ingenting er, for å gjøre til intet dem som er noe, så at ingen dødelig skal ha noe å rose seg av overfor Gud. For det er takket være ham at dere nå lever i Kristus Jesus, han som Gud har gitt oss til å være vår visdom, - ja, vår rettferdighet, vår helligelse og vår befrielse, - så det skal være som det står skrevet: ,Den som roser seg, skal rose seg av Herren!‘ Og hva meg selv angår, da jeg kom til dere, var det ikke som noen mester i talekunst eller filosofi jeg la frem for dere Guds vitnesbyrd. Nei, jeg besluttet at så lenge jeg var blant dere, skulle min eneste tanke være Jesus Kristus, spikret til korset. Svak, engstelig og med bevende hjerte var det jeg trådte frem for dere. Og om min forkynnelse og mitt budskap fikk virke, var det ikke gjennom besnærende argumenter; de overbeviste gjennom ånd og kraft. Slik at deres tro ikke skulle være grunnlagt på menneskelig visdom, men på Guds kraft.

Responsorium

Da Herren gikk langs Galileasjøen, fikk han se Peter og Andreas som kastet med not i sjøen. Han kalte på dem og sa:
+ Kom, følg meg, så skal jeg gjøre dere til menneskefiskere.
For de var fiskere, og han sa til dem:
+ Kom, følg meg, så skal jeg gjøre dere til menneskefiskere.

Annen lesning
Fra Prekener over Johannesevangeliet av den hellige Johannes Krysostomos, patriark av Konstantinopel og kirkelærer.
Vi har funnet Messias!


Da Andreas hadde vært sammen med Jesus, og lært det han der hadde bragt i erfaring, beholdt han ikke denne skatten for seg selv, men skyndte seg og løp til sin bror og delte med ham de gaver han selv hadde fått. Legg merke til hva han sier til broren: „Vi har funnet Messias!" (Messias betyr Kristus) (Joh 1,42). Ser du at han på denne måten gir til kjenne alt han har lært på så kort tid? Han viser både hvilken overbevisningskraft læreren har, og hvor lærnemme de var, de som fra begynnelsen av har grunnet over alt dette.
Dette er ord som kommer fra en sjel som i smerte har lengtet etter at Messias skulle komme, som har ventet på hans komme fra oven, og som etter at den etterlengtede endelig har vist seg, blir så jublende glad at den skynder seg å la andre få del i gledesbudskapet. I åndelige anliggender straks å rekke hånden ut til andre - det er virkelig broderlig kjærlighet, det er slektskap og vennskap i ett, det er sann hengivenhet.
Legg også merke til hvor lett Peter er å overtale, hvor villig han er, alt fra første stund. Han løper straks avgårde, han nøler ikke, for det heter: „Så førte han ham til Jesus“(joh 1,42). La ingen hefte seg ved at Peter slår seg så lett til tåls, at han tar imot budskapet uten å tenke det nøye igjennom. For sansynligvis har broren fortalt ham grundig og utførlig om alt dette. Men evangelistene forkorter alltid, for de legger vekt på å uttrykke seg kortfattet. Det sies forøvrig ikke at Peter straks trodde, bare at „han førte ham til Jesus“, og deretter overlot han ham til Jesus, slik at Peter kunne lære alt av ham. Den andre disippelen var jo også til stede og tok del i samtalen.
Johannes sa at Jesus er Lammet, og at han døper i Anden, men han overlot til Jesus å forklare nøyere hva dette betydde. Andreas gjorde det samme med enda større grunn, for han mente seg ikke i stand til å gi en fyldestgj ørende forklaring. Han førte sin bror til lysets kilde med slik hast og glede at han ikke behøvde å vente det aller minste.

Responsorium

Straks den salige Andreas hørte Herren forkynne, forlot han garnene som han levde av.
+ Han fulgte ham som lønner med evig liv.
Han tok på seg å lide av kjærlighet til Kristus, i lydighet mot hans lov.
+ Han fulgte ham som lønner med evig liv.

Te Deum

O Gud, vi lovar dig, o Herre, vi bekänner dig.
Dig, evige Fader, ärar hela jorden.
Dig prisar alla änglar, himlarna och alla makter.
Dig prisar kerubim och serafim och sjunger utan ände:
'Helig, helig, helig är Herren Gud Sebaot.
Fulla är himlarna och jorden av din äras majestät.'
Dig prisar apostlarnas saliga kör.
Dig lovar profeternas prisvärda skara.
Dig ärar martyrernas vitklädda här.
Över hela jorden bekänner dig den heliga kyrkan:
dig, Fader allsmäktig,
din högtlovade, sanne, enfödde Son
och Tröstaren, den helige Ande.
Du Kriste, ärans konung,
Faderns Son är du i evighet.
Till människans förlossning tog du mandom
och försmådde icke jungfruns sköte.
Du övervann dödens udd
och upplät himmelriket för de trogna.
Du sitter på Guds högra hand i Faderns härlighet.
Därifrån igenkommande
till att döma levande och döda.
Därför beder vi: Hjälp dina tjänare
som du återlöst med ditt dyra blod
och giv åt dem bland dina helgon din eviga härlighet.
Herre, fräls ditt folk och välsigna din arvedel,
och var deras herde och bär dem till evig tid.
Vi prisar dig alla dagar
och lovsjunger ditt namn i evigheternas evighet.
[Värdigas, Herre, denna dag bevara oss utan synd.
Förbarma dig över oss, Herre, förbarma dig över oss.
Din barmhärtighet, Herre, vare över oss,
såsom vi hoppas på dig.
På dig hoppas jag, o Herre,
jag skall icke komma på skam till evig tid.]


Bønn

Herre, vi tillber ditt höga majestät och ber att du lyssnar till den helige aposteln Andreas bön för oss i dag såväl som då, när han var den äldsta kyrkans lärare och herde.


Invitatorium
30. november 2020, mandag
Andreas apostel

Herre, løs min tunge.
Så min munn kan forkynne din pris.

Ant. Herren er apostlenes Konge, kom, la oss tilbe ham.

Salme 95
Oppfordring til lovsang.

Kom, la oss juble for Herren, *
rope av glede for Gud, vår frelse.
La oss tre frem for hans åsyn med lovsang, *
synge hans pris med salmer.

For Herren er en mektig Gud, *
en stor konge over alle guder.
Han holder jordens dyp i sin hånd, *
han har fjellenes høyder i eie.

Havet er hans, *
han har skapt det,
hans hender har formet *
det tørre land.

Kom, la oss tilbe og kaste oss ned, *
knele for Herrens, vår Skapers åsyn.
For han er vår Gud. *
Vi er det folk han fører, den hjord han leder.

Lytt til hans røst i dag, forherd ikke deres hjerter *
som på opprørets og fristelsens dag i ørkenen,
da deres fedre satte meg på prøve, *
skjønt de hadde sett min gjerning.

I førti år var jeg harm på denne slekt. *
Jeg sa: „Deres hjerter er forherdet,
de kjenner ikke mine veier.“
Så svor jeg i min vrede: *
„De skal ikke gå inn til min hvile.“

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Laudes
30. november 2020, mandag
Andreas apostel

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne
Jødelands apostelskare!
Hva i verden kan forklare
kraften i ditt gamle ord,
som ennu gjør underverker,
har til stolte minnesmerker
alle kirker på vår jord!

Hvor kan vi med dem istemme,
som har dypt i østen hjemme,
deres bilder dog forstå?
Hvor kan vi i fjerne egne,
vidne på apostlers vegne
hva de hørte, hva de så?

Ja, hvor kan, skjønt de er døde,
deres ord på tunger gløde,
trosse hån og blokk og bål?
Hvor kan deres ånd i Norden,
ja, i hver en vrå på jorden,
tale folkets modersmål?

Herrens Ord og pinsedagen,
bare de forklarer saken,
gav oss alle tungers ånd,
Anden som kan alt utvirke,
som i Jesu Kristi kirke
løser alle tungebånd!

Sandelig, det var Guds finger
som gav bruden ørnevinger,
midt i ørken, hus og gård,
som gav korsets ord fra østen
kjempekraften, kvinnerøsten,
her blant oss i tusen år.

Hva kan makte, hva kan virke
det som skjer i Kristi kirke -
alt umulighet for oss?
Kun Hans Ånd, som skapte solen,
som på allmakts-kongestolen
byder død og djevel tross.


eller: Du Ånd fra Kirkens... ⇓⇑
eller: No jubla jord... ⇓⇑
Ant. 1 En av de to som fulgte Herren, var Andreas, Simon Peters bror.

Salme 63
En sjel som tørster etter Gud
Den som har jaget bort mørkets gjerninger, våker med Gud.


Gud, du min Gud, deg søker jeg, *
min sjel tørster etter deg.

Mitt kjød lengter etter deg *
som den uttørrede jord etter regn.

Vis deg i din helligdom *
så jeg kan se din makt og ære.

For din miskunn er bedre enn livet, *
min munn skal synge din pris.

Slik vil jeg love deg hele mitt liv, *
løfte mine hender og prise ditt navn.

Min sjel mettes som av utsøkte retter *
når tungen jubler din pris.

Jeg kommer deg ihu på mitt leie, *
tenker på deg hver nattevakt.

For du er min hjelp, *
jeg jubler i skyggen av dine vinger.

Min sjel henger ved deg, *
din høyre holder meg fast.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 En av de to som fulgte Herren, var Andreas, Simon Peters bror.

Ant. 2 Herrens kjærlighet til Andreas var som en Gud velbehagelig duft.

De tre menns sang (Dan 3,57-88.56)
All skapningen lovpriser Herren
Pris vår Gud, alle hans tjenere (Ap 19,5).


Lov Herren, alt hans verk, *
lovsyng og opphøy ham i evighet.

Lov Herren, alle hans engler. *
Lov Herren, dere himler.

Lov Herren, alt vann over himmelens hvelv. *
Lov Herren, alle makter.

Lov Herren, sol og måne. *
Lov Herren, himmelens stjerner.

Lov Herren, alt regn og dugg. *
Lov Herren, alle vinder.

Lov Herren, ild og varme. *
Lov Herren, kulde og hete.

Lov Herren, duggfall og snestorm. *
Lov Herren, is og kulde.

Lov Herren, rim og sne. *
Lov Herren, netter og dager.

Lov Herren, lys og mørke. *
Lov Herren, lyn og skyer.

Måtte jorden love Herren, *
lovsynge og opphøye ham i evighet.

Lov Herren, fjell og hauger. *
Lov Herren, alle vekster på jorden.

Lov Herren, dere kilder. *
Lov Herren, hav og elver.

Lov Herren, store sjødyr og alt som det kryr av i vannet. *
Lov Herren, alle himmelens fugler.

Lov Herren, alle slags villdyr og bufe. *
Lov Herren, alle menneskebarn.

Måtte Israel love Herren, *
lovsynge og opphøye ham i evighet.

Lov Herren, dere Herrens prester. *
Lov Herren, dere Herrens tjenere.

Lov Herren, dere de rettferdiges ånd og sjel. *
Lov Herren, dere hellige og ydmyke av hjertet.

Lov Herren, Ananja, Asarja og Misael, *
lovsyng og opphøy ham i evighet,

La oss love Faderen og Sønnen med den Hellige Ånd, *
la oss lovsynge og opphøye ham i evighet,

Velsignet er du, Herre, på himmelens hvelv, *
verdig til å lovsynges, æres og opphøyes i evighet.


Ant. 2 Herrens kjærlighet til Andreas var som en Gud velbehagelig duft.

Ant. 3 Andreas sa til Simon, sin bror: „Vi har funnet Messias!" Og han førte ham til Jesus.

Salme 149
De helliges jubelkor
Kirkens barn, Guds nye folk, jubler for sin konge, Kristus (Hesykios).


Syng en ny sang for Herren. *
Syng hans pris i de frommes forsamling.

Israel skal fryde seg i sin skaper, *
Sions barn juble for sin konge.

De skal love hans navn med dans, *
synge for ham til pauke og sitar.

For Herren elsker sitt folk, *
kroner de saktmodige med seier.

Hans fromme skal juble med ære, *
rope av fryd på sitt leie.

Med lovsang til Gud i sin munn *
og tveegget sverd i hånd.

For å fullbyrde hevn over folkene *
og straffe folkeslag.

For å binde deres konger med lenker *
og legge i jern deres fyrster.

For å fullbyrde den dom som er skrevet, *
til ære for alle hans fromme.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Andreas sa til Simon, sin bror: „Vi har funnet Messias!" Og han førte ham til Jesus.

Lesning
Ef 2,19-22


Så er dere da ikke lenger fremmede eller utlendinger, men medborgere med de hellige og hører Guds eget husfolk til; apostler og profeter er den grunnvoll dere hviler på, men sluttstenen er Kristus Jesus selv. Han er den som holder hele bygningen sammen, så den reiser seg som et tempel, viet Gud i Herren. Og gjennom ham er også dere del av byggverket og ved Andens virke med til å danne en bolig for Gud.

Responsorium

Du vil sette dem til å styre + over hele ditt rike.
Du vil sette dem til å styre + over hele ditt rike.
Herre, ditt navn skal evig minnes.
+ Over hele ditt rike.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige And.
Du vil sette dem til å styre + over hele ditt rike.

Ant. Vær hilset, dyrebare kors, på deg hang Kristus, min Mester. Ta nå imot hans disippel.

Benedictus (Sakarias' lovsang om forløperen for Messias)
Luk 1:68-79


Velsignet være Herren, Israels Gud, *
for han har sett til sitt folk og løst det ut.

Han har oppreist for oss en kraft til frelse *
i sin tjener Davids ætt;

slik han lovet fra fordum *
gjennom sine hellige profeters munn:

Å frelse oss fra våre fiender *
og fra deres hånd som hater oss;

vise miskunn mot våre fedre når han minnes sin hellige pakt, *
den ed han svor Abraham, vår far;

å gi oss å tjene ham uten frykt, *
fridd fra våre fienders hender,

i hellighet og rettferd for hans åsyn *
alle våre dager.

Også du, barn, skal kalles profet for den Høyeste. *
Du skal gå forut for Herren og rydde hans veier,

for å gi hans folk kunnskap om frelsen *
gjennom syndenes forlatelse,

ved vår Guds barmhjertighet og miskunn *
som vil la solrenning fra det høye gjeste oss,

for å åpenbare seg for dem som sitter i mørke og dødens skygge, *
og styre våre skritt inn på fredens vei.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.

Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. Vær hilset, dyrebare kors, på deg hang Kristus, min Mester. Ta nå imot hans disippel.

Forbønner

Brødre og søstre, vi har fått himmelen i arv fra apostlene. La oss takke vår Far for alle hans gaver og si:
R. Herre, deg priser apostlenes kor.

- Ære være deg, Herre, for bordet hvor Herrens legeme og blod bæres frem, og som vi har tatt imot fra apostlene, til styrke og liv for oss.
- For bordet som apostlene har duket, hvor Guds Ord settes frem, til lys og glede for oss:
- For din hellige Kirke, bygget på apostlenes grunnvoll, hvor vi blir samlet til ett legeme:
- For dåpens bad og botens nåde som du betrodde apostlene, hvor vi blir renset for alle våre synder:

Fader vår

Fader vår,
du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skie din vilje,
som i himmelen så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld,
som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det onde.

Bønn

Herre, du kalte den salige apostel Andreas til forkynner og hyrde for din Kirke. Vi ber deg ydmykt: La ham være vår trofaste talsmann hos deg. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

Avslutning

Herren velsigne oss, bevare oss fra alt ondt og føre oss til det evige liv. Amen.



Texter från: "Tidebønnene" - St. Olav Forlag 2006
Förord till "Kyrkans dagliga Bön" av bp Hubertus Brandenburg


Ters
Den 30 november 2020, mandag



Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Ævlege frelsa og allheimsens liv,
ljoset frå ævebrunnar,
syrgjande såg du all manneætt døy,
gå i si synd til grunnar.

Gåva åt freistaren trælekår var,
øydde vart liv og helse,
skiftande ætter i myrkeheim dreiv,
då rann eit ljos med frelse.

Miskunnsam tok du vår manne-ham på,
bar han med oss i kvide,
utan å gå frå den himmelske stad
hev i det låge du lide.

Gleda di gav du, vår lekam og sjel
skirsla du, at me måtte
eige den ævlege bustad hjå Gud,
Himlen som sjølv du åtte.

Rettferdiggjering for menneskeborn
den gong var frelsargåva,
men når du atter i skyene kjem
fridom du hev oss lova,

at me deg må i herlegdom sjå,
når du til doms vil kalle,
og i ukrenkjelegt skrud me skal få
faret ditt fylgje alle.


Ant.  Profeterna bebådade att Frälsaren skulle födas av en jungfru, och hennes namn var Maria.

Salme 19 (8-15)
Lovpris Gud, Lovens Herre
Vær fullkomne, som deres himmelske Far er fullkommen (Matt 5,48).


Herrens lov er fullkommen, *
den gir sjelen styrke.

Herrens vitnesbyrd er trofast, *
gjør den enfoldige vis.

Herrens befalinger er rette, de gleder hjertet. *
Herrens bud er rent, gir øynene glans.

Gudsfrykt er ren og hellig, består til evig tid. *
Herrens dommer er sannhet, rettferdige er de alle,

mer kostelig enn gull, skinnende gull i mengde, *
søtere enn den beste honning.

Din tjener kommer dem ihu, *
stor lønn har den som holder dem.

Hvem vet hvor ofte han feiler? *
Forlat meg mine skjulte synder.

Vern din tjener mot hovmod, *
la det ikke få makt over meg.

Da blir jeg uten lyte, *
fri for store synder.

La mine ord være deg til behag, *
mitt hjertes tanker nå frem til ditt åsyn,
Herre, min gjenløser, min klippe.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Salme 7
En rettferdig manns bønn under falske anklager
Se, dommeren står alt for døren (Jak 5,9).

I


Herre, min Gud, hos deg søker jeg ly, *
frels meg og fri meg fra alle som jager meg;

så de ikke sliter min sjel i stykker, *
river meg bort som en løve uten at noen redder.

Herre, min Gud, har jeg gjort det, *
er det urett i mine hender?

Har jeg gjengjeldt en venn med ondt for godt *
og plyndret min motstander uten grunn?

La da fienden jage meg og fange meg, *
trampe mitt liv til jorden, og kaste min ære i støvet.

veis deg, Herre, i vrede, *
stå opp mot mine fienders harme.

akn opp, min Gud, du som stevner til doms, *
la folkemengden samles om deg.

ia sete høyt over dem. *
Herren holder dom over folkene.

øm meg, Herre, etter min rettferd og uskyld. *
Gjør slutt på gudløses ondskap.

len la den rettskafne bli stående, rettferdige Gud, *
du som prøver hjerte og nyrer.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


II

Gud er det skjold som verner meg, *
han frelser de oppriktige av hjertet.

Gud er den rettferdige, sterke, tålmodige dommer, *
en Gud som hver dag feller dom.

Fienden kan hvesse sitt sverd, *
spenne buen og sikte.

Men det er mot seg selv han lager drepende våpen, *
og hans piler bhr til brann.

Se, han er svanger med ondskap, *
har unnfanget udåd og føder svik.

Han grov en grav, hulte den ut, *
bare for selv å falle i den.

Hans udåd faller tilbake på ham selv, *
hans vold rammer hans eget hode.

Jeg takker Herren for hans rettferd, *
lovsynger den Høyestes navn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant.  Profeterna bebådade att Frälsaren skulle födas av en jungfru, och hennes namn var Maria.

Kort lesning
2 Kor 5,19b—20


Han har overlatt budskapet om forsoningen til oss. Vi kommer altså som Kristi sendemenn, siden det er Guds appell som lyder gjennom oss; på Kristi vegne ber vi: La dere forlike med Gud!

De forkynner for hele jorden.
Til jorderiks ende når deres ord.

Bønn

Herre, du kalte den salige apostel Andreas til forkynner og hyrde for din Kirke. Vi ber deg ydmykt: La ham være vår trofaste talsmann hos deg. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.


Sekst
Den 30 november 2020, mandag



Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Ævlege frelsa og allheimsens liv,
ljoset frå ævebrunnar,
syrgjande såg du all manneætt døy,
gå i si synd til grunnar.

Gåva åt freistaren trælekår var,
øydde vart liv og helse,
skiftande ætter i myrkeheim dreiv,
då rann eit ljos med frelse.

Miskunnsam tok du vår manne-ham på,
bar han med oss i kvide,
utan å gå frå den himmelske stad
hev i det låge du lide.

Gleda di gav du, vår lekam og sjel
skirsla du, at me måtte
eige den ævlege bustad hjå Gud,
Himlen som sjølv du åtte.

Rettferdiggjering for menneskeborn
den gong var frelsargåva,
men når du atter i skyene kjem
fridom du hev oss lova,

at me deg må i herlegdom sjå,
når du til doms vil kalle,
og i ukrenkjelegt skrud me skal få
faret ditt fylgje alle.


Ant.  Ängeln Gabriel sade till Maria: Var hälsad, du högt benådade. Herren är med dig. Välsignad är du mer än andra kvinnor.

Salme 19 (8-15)
Lovpris Gud, Lovens Herre
Vær fullkomne, som deres himmelske Far er fullkommen (Matt 5,48).


Herrens lov er fullkommen, *
den gir sjelen styrke.

Herrens vitnesbyrd er trofast, *
gjør den enfoldige vis.

Herrens befalinger er rette, de gleder hjertet. *
Herrens bud er rent, gir øynene glans.

Gudsfrykt er ren og hellig, består til evig tid. *
Herrens dommer er sannhet, rettferdige er de alle,

mer kostelig enn gull, skinnende gull i mengde, *
søtere enn den beste honning.

Din tjener kommer dem ihu, *
stor lønn har den som holder dem.

Hvem vet hvor ofte han feiler? *
Forlat meg mine skjulte synder.

Vern din tjener mot hovmod, *
la det ikke få makt over meg.

Da blir jeg uten lyte, *
fri for store synder.

La mine ord være deg til behag, *
mitt hjertes tanker nå frem til ditt åsyn,
Herre, min gjenløser, min klippe.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Salme 7
En rettferdig manns bønn under falske anklager
Se, dommeren står alt for døren (Jak 5,9).

I


Herre, min Gud, hos deg søker jeg ly, *
frels meg og fri meg fra alle som jager meg;

så de ikke sliter min sjel i stykker, *
river meg bort som en løve uten at noen redder.

Herre, min Gud, har jeg gjort det, *
er det urett i mine hender?

Har jeg gjengjeldt en venn med ondt for godt *
og plyndret min motstander uten grunn?

La da fienden jage meg og fange meg, *
trampe mitt liv til jorden, og kaste min ære i støvet.

veis deg, Herre, i vrede, *
stå opp mot mine fienders harme.

akn opp, min Gud, du som stevner til doms, *
la folkemengden samles om deg.

ia sete høyt over dem. *
Herren holder dom over folkene.

øm meg, Herre, etter min rettferd og uskyld. *
Gjør slutt på gudløses ondskap.

len la den rettskafne bli stående, rettferdige Gud, *
du som prøver hjerte og nyrer.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


II

Gud er det skjold som verner meg, *
han frelser de oppriktige av hjertet.

Gud er den rettferdige, sterke, tålmodige dommer, *
en Gud som hver dag feller dom.

Fienden kan hvesse sitt sverd, *
spenne buen og sikte.

Men det er mot seg selv han lager drepende våpen, *
og hans piler bhr til brann.

Se, han er svanger med ondskap, *
har unnfanget udåd og føder svik.

Han grov en grav, hulte den ut, *
bare for selv å falle i den.

Hans udåd faller tilbake på ham selv, *
hans vold rammer hans eget hode.

Jeg takker Herren for hans rettferd, *
lovsynger den Høyestes navn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant.  Ängeln Gabriel sade till Maria: Var hälsad, du högt benådade. Herren är med dig. Välsignad är du mer än andra kvinnor.

Kort lesning
Apg 5,12a.l4


Gjennom apostlene skjedde det jærtegn og under i mengde blant folket. Stadig flere troende sluttet seg til Herren, en mengde både menn og kvinner.

De holdt fast ved Guds bud.
Og hans lov.

Bønn

Herre, du kalte den salige apostel Andreas til forkynner og hyrde for din Kirke. Vi ber deg ydmykt: La ham være vår trofaste talsmann hos deg. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.


Non
Den 30 november 2020, mandag



Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Ævlege frelsa og allheimsens liv,
ljoset frå ævebrunnar,
syrgjande såg du all manneætt døy,
gå i si synd til grunnar.

Gåva åt freistaren trælekår var,
øydde vart liv og helse,
skiftande ætter i myrkeheim dreiv,
då rann eit ljos med frelse.

Miskunnsam tok du vår manne-ham på,
bar han med oss i kvide,
utan å gå frå den himmelske stad
hev i det låge du lide.

Gleda di gav du, vår lekam og sjel
skirsla du, at me måtte
eige den ævlege bustad hjå Gud,
Himlen som sjølv du åtte.

Rettferdiggjering for menneskeborn
den gong var frelsargåva,
men når du atter i skyene kjem
fridom du hev oss lova,

at me deg må i herlegdom sjå,
når du til doms vil kalle,
og i ukrenkjelegt skrud me skal få
faret ditt fylgje alle.


Ant.  Maria sade: Vad betyder denna hälsning? Jag bävar i mitt innersta, ty jag skall föda Konungen som lämnar min helgedom orörd.

Salme 19 (8-15)
Lovpris Gud, Lovens Herre
Vær fullkomne, som deres himmelske Far er fullkommen (Matt 5,48).


Herrens lov er fullkommen, *
den gir sjelen styrke.

Herrens vitnesbyrd er trofast, *
gjør den enfoldige vis.

Herrens befalinger er rette, de gleder hjertet. *
Herrens bud er rent, gir øynene glans.

Gudsfrykt er ren og hellig, består til evig tid. *
Herrens dommer er sannhet, rettferdige er de alle,

mer kostelig enn gull, skinnende gull i mengde, *
søtere enn den beste honning.

Din tjener kommer dem ihu, *
stor lønn har den som holder dem.

Hvem vet hvor ofte han feiler? *
Forlat meg mine skjulte synder.

Vern din tjener mot hovmod, *
la det ikke få makt over meg.

Da blir jeg uten lyte, *
fri for store synder.

La mine ord være deg til behag, *
mitt hjertes tanker nå frem til ditt åsyn,
Herre, min gjenløser, min klippe.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Salme 7
En rettferdig manns bønn under falske anklager
Se, dommeren står alt for døren (Jak 5,9).

I


Herre, min Gud, hos deg søker jeg ly, *
frels meg og fri meg fra alle som jager meg;

så de ikke sliter min sjel i stykker, *
river meg bort som en løve uten at noen redder.

Herre, min Gud, har jeg gjort det, *
er det urett i mine hender?

Har jeg gjengjeldt en venn med ondt for godt *
og plyndret min motstander uten grunn?

La da fienden jage meg og fange meg, *
trampe mitt liv til jorden, og kaste min ære i støvet.

veis deg, Herre, i vrede, *
stå opp mot mine fienders harme.

akn opp, min Gud, du som stevner til doms, *
la folkemengden samles om deg.

ia sete høyt over dem. *
Herren holder dom over folkene.

øm meg, Herre, etter min rettferd og uskyld. *
Gjør slutt på gudløses ondskap.

len la den rettskafne bli stående, rettferdige Gud, *
du som prøver hjerte og nyrer.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


II

Gud er det skjold som verner meg, *
han frelser de oppriktige av hjertet.

Gud er den rettferdige, sterke, tålmodige dommer, *
en Gud som hver dag feller dom.

Fienden kan hvesse sitt sverd, *
spenne buen og sikte.

Men det er mot seg selv han lager drepende våpen, *
og hans piler bhr til brann.

Se, han er svanger med ondskap, *
har unnfanget udåd og føder svik.

Han grov en grav, hulte den ut, *
bare for selv å falle i den.

Hans udåd faller tilbake på ham selv, *
hans vold rammer hans eget hode.

Jeg takker Herren for hans rettferd, *
lovsynger den Høyestes navn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant.  Maria sade: Vad betyder denna hälsning? Jag bävar i mitt innersta, ty jag skall föda Konungen som lämnar min helgedom orörd.

Kort lesning
Apg 5,41-42


Apostlene forlot Sanhedrin, lykkelige over å være funnet verdige til å bli vanæret for Navnets skyld. Og uten opphør, dag etter dag, i templet som i hjemmene, underviste de og forkynte Jesus som Messias.

Gled og fryd dere, sier Herren.
For deres navn er skrevet i himmelen.

Bønn

Herre, du kalte den salige apostel Andreas til forkynner og hyrde for din Kirke. Vi ber deg ydmykt: La ham være vår trofaste talsmann hos deg. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.


Vesper
Den 30 november 2020, mandag
Andreas apostel

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Jødelands apostelskare!
Hva i verden kan forklare
kraften i ditt gamle ord,
som ennu gjør underverker,
har til stolte minnesmerker
alle kirker på vår jord!

Hvor kan vi med dem istemme,
som har dypt i østen hjemme,
deres bilder dog forstå?
Hvor kan vi i fjerne egne,
vidne på apostlers vegne
hva de hørte, hva de så?

Ja, hvor kan, skjønt de er døde,
deres ord på tunger gløde,
trosse hån og blokk og bål?
Hvor kan deres ånd i Norden,
ja, i hver en vrå på jorden,
tale folkets modersmål?

Herrens Ord og pinsedagen,
bare de forklarer saken,
gav oss alle tungers ånd,
Anden som kan alt utvirke,
som i Jesu Kristi kirke
løser alle tungebånd!

Sandelig, det var Guds finger
som gav bruden ørnevinger,
midt i ørken, hus og gård,
som gav korsets ord fra østen
kjempekraften, kvinnerøsten,
her blant oss i tusen år.

Hva kan makte, hva kan virke
det som skjer i Kristi kirke -
alt umulighet for oss?
Kun Hans Ånd, som skapte solen,
som på allmakts-kongestolen
byder død og djevel tross.


eller: Du Ånd fra Kirkens... ⇓⇑
eller: No jubla jord... ⇓⇑
Ant. 1 Herren så Peter og Andreas og kalte på dem.

Salme 11
Herren, den rettferdiges tilflukt
Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet, for de skal få stillet : sult (Matt 5,6).


Herren er min tilflukt, hvordan kan dere si til meg: *
„Fly opp i fjellet som en fugl?

Se, de gudløse spenner buen *
og legger sin pil på strengen.

I mørket vil de skyte *
på de oppriktige av hjertet.

Når grunnvollen er brutt ned, *
hva makter da den rettferdige?"

Herren er i sin hellige bolig, *
i himmelen har han sin trone.

Hans øyne skuer ut over verden. *
Hans blikk gransker menneskenes barn.

Han ransaker rettferdig og gudløs. *
Han hater den som elsker vold.

Han lar snarer regne ned over de ugudelige; *
ild, svovel og glødende vind er deres begers del.

For Herren er rettvis og elsker rettferd. *
De oppriktige av hjertet skal få se hans åsyn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Herren så Peter og Andreas og kalte på dem.

Ant. 2 „Følg meg,“ sier Herren, „så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere."

Salme 15
Hvem er verdig til å stå for Guds åsyn?
Dere er kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by (Heb 12,22).


Herre, hvem får gjeste ditt telt? *
Hvem skal få bo på ditt hellige fjell?

Den som er ulastelig i sin ferd, *
som gjør hva rett er og taler sannhet uten svik;

den som holder sin tunge i tømme, *
som ikke krenker sin bror og ikke fører skam
over sin neste;

den som ser med forakt på gudløs mann, *
men ærer hver som frykter Herren,

den som sverger seg selv til skade, *
men uten å bryte sitt ord;

den som ikke låner ut mot rente *
og ikke lar seg kjøpe til å skade den uskyldige;

den som gjør alt dette, *
står trygt til evig tid.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 „Følg meg,“ sier Herren, „så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere."

Ant. 3 De forlot sine garn og fulgte Herren, sin Frelser.

Canticum
Efeserbrevet (1,3-10)

Om Gud Frelseren


Velsignet være Gud, *
vår Herres Jesu Kristi Gud og Far,

han som har velsignet oss *
med all åndelig velsignelse i himmelen, i Kristus.

For i ham har han utvalgt oss *
før verdens grunnvoll ble lagt,

til å være hellige og ulastelige for hans åsyn, *
i kjærlighet.

atter sin egen frie vilje har han forutbestemt oss *
til å bli hans sønner ved Jesus Kristus,

sin nådes herlighet til lov og pris, *
den nåde han rikelig har skjenket oss gjennom sin elskede.

I ham er vi frikjøpt, gjennom hans blod, *
i ham er våre synder tilgitt, etter hans rike nåde,

den nåde han har latt flyte ned over oss, *
i strømmer av visdom og innsikt.

Slik har han gitt sin viljes mysterium til kjenne for oss, *
etter den frie beslutning han selv på forhånd hadde fattet,

om å fullføre sin frelsesplan i tidenes fylde: *
A sammenfatte alt i Kristus, alt i himlene og alt på jorden.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 De forlot sine garn og fulgte Herren, sin Frelser.

Lesning
Ef 4,11-13


Kristi gaver var: til noen, å være apostler, til andre, å være profeter, til andre, evangelister, til atter andre, hyrder og lærere - alt dette for å gjøre de hellige fullt skikket til sin oppgave, og således bygge opp Kristi legeme, så vi alle til sist blir ett, i troen på og den fulle erkjennelse av Guds Sønn, og når frem til det modne menneske, som har nådd sin fulle vekst og i seg virkeliggjør Kristi hele fylde.

Responsorium

Forkynn Herrens herlighet + for alle folkeslag.
Forkynn Herrens herlighet + for alle folkeslag.
Gjør kjent for folkene hans underfulle verk.
+ For alle folkeslag.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Forkynn Herrens herlighet + for alle folkeslag.

Ant. Andreas, Kristi tjener, en verdig Guds apostel, Peters bror og i lidelsen hans felle.

Magnificat (Marias lovsang)
Luk 1:46-55


Min sjel opphøyer Herren, *
min ånd fryder seg i Gud, min frelser,

han som har sett til sin ringe tjenerinne. *
For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig.

Store ting har han gjort mot meg, han den mektige. *
Hellig er hans navn.

Hans miskunn varer fra slekt til slekt *
mot dem som frykter ham.

Han gjorde storverk med sin sterke arm, *
han spredte dem som gikk med hovmodstanker.

Han støtte herskere ned fra tronen *
og opphøyet de ringe.

Sultne mettet han med gode gaver, *
rikfolk ble sendt tomhendt bort.

Han tok seg av Israel, sin tjener, *
for han kom ihu sin miskunn.

Slik han hadde lovet våre fedre: *
Abraham og hans ætt til evig tid.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And.

Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. Andreas, Kristi tjener, en verdig Guds apostel, Peters bror og i lidelsen hans felle.

Forbønner

Siden vi er en del av den bygning der apostlene er grunnmuren, la oss be til Gud, vår Far, for hans hellige folk og si:
R. Herre, kom ihu din kirke.

- Far, du ville at din Sønn etter sin oppstandelse først skulle vise seg for apostlene, gi at vi må være hans vitner til jordens ytterste grenser.
- Du sendte din Sønn til verden for å forkynne det glade budskap for de fattige, gi oss å forkynne Evangeliet for alle mennesker.
- Du sendte din Sønn for å så Ordets gode sæd, gi at de som sår med møye, må høste med glede.
- Du sendte din Sønn for å forsone verden med deg ved hans blod, gi oss å bli hans medarbeidere i forsoningen.
- Du har innsatt din Sønn i himmelen ved din høyre side, ta imot de døde i ditt rikes evige glede.

Fader vår

Fader vår,
du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skie din vilje,
som i himmelen så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld,
som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det onde.

Bønn

Herre, du kalte den salige apostel Andreas til forkynner og hyrde for din Kirke. Vi ber deg ydmykt: La ham være vår trofaste talsmann hos deg. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

Avslutning

Herren velsigne oss, bevare oss fra alt ondt og føre oss til det evige liv. Amen.


Kompletorium
Den 30 november 2020
Mandag


Gud, kom meg til hjelp.
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige And, ,
som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja)

Hymne

Før dagens siste lysning dør
og natten breder ut sitt slør,
vi ber deg, Skaper, mild og kjær,
vær du oss med din allmakt nær.

La svinne hver en syndig drøm
og led vår tankes ville strøm.
Mot helvedsfyrstens list og vold
vær du i natt vårt vern og skjold.

O milde Fader, hør vår bønn,
du som med din enbårne Sønn
og Trøsteren, den Helligånd
allverden styrer med din hånd. Amen.

eller:

O Hellige Treenighet,
du lys som ei av nedgang vet,
din sol er slukt, la i vårt sinn
ditt guddoms lys gå salig inn!

Din lov er årle oss i munn,
og ydmyk bønn om aftenstund;
igjennom tiden tung og trang
deg priser, Gud, vår arme sang.

Gud Fader evig ære skje,
Guds Sønn som ville til oss se,
Guds And, vår trøst og salighet,
lov, takk og pris i evighet!


Ant. 1  Herre, min Gud, sen til vrede og overveldende i kjærlighet.

Salme 86
Bønn under trussel og fare
Lovet være Gud som trøster oss i all vår nød (Jf. 2 Kor 1,3.4).


Vend ditt øre til meg, Herre, svar meg, *
fattig og elendig som jeg er.

Vern mitt liv, for jeg er din venn, *
frels din tjener som setter sin lit til deg.

Du er min Gud, ha medynk med meg, Herre, *
hele dagen kaller jeg på deg.

Gi din tjener glede. *
Til deg, Herre, løfter jeg min sjel.

Herre, du er tilgivelse og godhet, *
full av miskunn mot alle som søker deg.

Herre, hør min bønn, *
lytt til min tryglende klage.

På nødens dag vil jeg kalle på deg, *
for jeg vet du svarer meg.

Blant guder finnes det ingen som deg, *
intet kan lignes med ditt verk.

Folkene skal komme for å hylle deg, Herre, *
og prise ditt navn.

For du, Herre, er stor og veldig i gjerning, *
du, Gud, og bare du.

Vis meg, Herre, dine veier, *
så jeg kan vandre i troskap mot deg;
lær mitt hjerte å frykte ditt navn.

Jeg takker deg, Herre, av hele mitt hjerte, *
min Gud, jeg vil evig ære ditt navn.

For du har vist meg din miskunn, *
fra dødsrikets dyp har du fridd meg ut.

De hovmodige har reist seg mot meg,
rasende står de meg etter livet *
ingen av dem tenker på deg.

Men du, Herre, ømhets og miskunns Gud, *
langmodig er du, kjærlig og trofast;

vend deg til meg, *
ha medynk med meg.

Gi din tjener din styrke, din tjenerinnes sønn din frelse, *
vis meg et tegn på din godhet.

Mine fiender skal se det og rødme av skam, *
for du, Herre, hjelper og trøster meg.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1  Herre, min Gud, sen til vrede og overveldende i kjærlighet.

Lesning
1 Tess 5,9-10

Gud har bestemt oss til å eie frelsen, gjennom vår Herre Jesus Kristus, han som døde for vår skyld, for at vi, enten vi er våkne eller sover, skal leve i samfunn med ham.

Responsorium

I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Du har løskjøpt oss, Herre, sannhetens Gud.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.

Ant. Frels oss, Herre, vokt oss om vi våker eller sover, så vi kan våke med Kristus og hvile i fred.

Simeons lovsang
Luk 2:29-32


Herre, nå kan du la din tjener fare i fred, *
etter ditt ord.

For mine øyne har sett din frelse *
som du har beredt for folkenes åsyn,

et lys til åpenbaring for hedningene, *
en herlighet for ditt folk, Israel.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. Frels oss, Herre, vokt oss om vi våker eller sover, så vi kan våke med Kristus og hvile i fred.

Bønn

 Herre, gi våre legemer en styrkende søvn og la det arbeid vi har utført i dag være spirende såkorn hvis frukter vi kan høste i evigheten. Ved Kristus, vår Herre.

Velsignelsen

Den allmektige og barmhjertige Gud unne oss en rolig natt og en salig død. Amen.


Antifon til Jomfru Maria

Alma Redemptoris Mater,
quae pervia caeli porta manes, et stella maris,
succurre cadenti, surgere qui curat, populo:
tu quae genuisti, natura mirante,
tuum sanctum Genitorem,
Virgo prius ac posterius,
Gabrielis ab ore sumens illud Ave,
peccatorum miserere.

eller: (översättning)

Frälsarens moder, du ljuva, som är och städse förbliver,
himmelens härliga port och havets strålande stjärna,
uppres de arma som fallit,
från svaghet hjälp oss till seger!
Du som till skapelsens häpnad
i tiden din Skapare födde,
renaste jungfru dock var och förblev,
medan undret dig skedde,
såsom dig Gabriel sagt med sitt frälsningsbådande Ave.
Heliga jungfru och moder, o bed för oss syndare. Amen.